Johann Burckhardt Mencke
| Johann Burckhardt Mencke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. apr. 1674[1][2] Leipzig[3] | ||
| Død | 1. apr. 1732[1][2] (57 år) Leipzig[4] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, forlegger | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle | Catharina Margaretha Gleditzsch | ||
| Far | Otto Mencke | ||
| Barn | Friedrich Otto Mencke | ||
| Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Royal Society (1699–) | ||
Johann Burckhardt Mencke (1674–1732) var en tysk historiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Johann Burckhardt Mencke ble født inn i en akademikerfamilie fra Oldenburg som hadde fostret mange professorer ved universitetet i Leipzig, og var sønn av professor i etikk og politikk, Otto Mencke (1644–1707). Johann Mencke tok grunnutdanning i Leipzig og ble i 1694 Magister Artium, deretter studerte han teologi i to år.[5]
Mencke forfattet og redigerte en mengde historiske verk. Han samlet og reviderte historisk kildemateriale, spesielt fikk Scriptores rervm Germanicarvm praecipve Saxonicarvm (Leipzig 1728–1730, 3 bind) betydning. I 1715 grunnla han tidsskriftet Neuen Zeitungen von gelehrten Sachen og la med det grunnlaget for leksikonet som Christian Gottlieb Jöcher senere gav ut. Videre skrev han avhandlinger om retorikk, poesi og boklig lærdom.
Det mest utbredte og mest oversatte verket til Mencke er De charlataneria eruditorum (1713, 1715). I dette beskrev han, dels ved hjelp av anekdoter, en rekke tåpeligheter og feil begått av ulike akademikere. Mencke innførte ordet Scharlatan i det tyske språket – og dermed indirekte blant annet i norsk.[5]
Mencke skrev dikt som han gav ut under pseudonymet Philander von der Linde (1705, 4 bind).[5]
Han var gift med Katharina Margaretha Gleditsch, datter av en bokhandler. De fikk to sønner og en datter. Sønnen Friedrich Otto Mencke ble en kjent jurist.
Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]
- 1711: Schediasma De Commentariis Historicis, Qvos Galli Memoires Vocant
- 1713/1715: De charlataneria eruditorum
- fra 1715: Neue Zeitungen von gelehrten Sachen (seinere som Compendiöses Gelehrten-Lexicon)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (de) Heinrich Theodor Flathe: «Mencke, Johann Burchard». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 310 f.
- (de) Notker Hammerstein: «Mencke, Johann Burchard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 34 f. (digitalisering).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c (de) Notker Hammerstein: «Mencke, Johann Burchard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 34 f. (digitalisering).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Johann Burckhardt Mencke i Deutsche Biographie
- (de) Verk av og om Johann Burckhardt Mencke i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Christof J. Heymann: Johann Burckhardt Mencke. Unbewusster Wegbereiter des Universal-Lexicons
- Die Gelehrtenfamilie Mencke
- Verk (PDF-fil; 41 kB)
- Litteratur (PDF-fil; 41 kB)
- Johann Burckhardt Mencke i professorkatalogen til Universitetet i Leipzig