Johann Anton André
| Johann Anton André | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1775[1][2][3][4] Offenbach am Main | ||
| Død | 6. apr. 1842[1][2] (66 år) Offenbach am Main | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkforlegger, musikkhistoriker | ||
| Far | Johann André | ||
| Barn | Johann August André Anton André | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Hessen | ||
Johann Anton André (1775–1842) var en tysk komponist og musikkforlegger som i dag er mest kjent for sin viktige rolle i forskningen rundt Mozarts musikk.[5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Johann Anton André fikk fiolin- og klaverundervisning av faren, Johann André. Fra 1787 til 1789 fikk han undervisning av Ferdinand Fränzl og i ytterligere to år av dennes far, Ignaz Fränzl, som var fiolinist og hoffkapellmester i Mannheim. I begynnelsen av 1790-årene fikk André komposisjonsundervisning av Georg Jacob Vollweiler.
I 1799 solgte Mozarts enke, Constanze, hele det musikalske boet etter komponisten til André. Samlingen besto av over 270 autografe manuskripter, deriblant til operaene Figaro og Tryllefløyten, flere strykekvartetter og -kvintetter, noen klaverkonserter og serenaden Eine kleine Nachtmusik. Samlingen dannet grunnlaget for forlaget Johann Andrés Mozart-utgaver de neste tiårene. utgavene utmerker seg ved en ytterst nøyaktighet overfor den originale notehåndskriften, noe som gjør at de er av stor betydning for musikkvitere. Tilsammen publiserte forlaget Johann André – før og etter Johann Anton Andrés død – 79 førsteutgaver av Mozarts komposisjoner.
Samme år som han kom over Mozarts bo var André i München der han traff hoffmusikeren Franz Gleißner, som laget en fortegnelse over Mozartsamlingen, og Alois Senefelder, oppfinneren av den litografiske trykkemetoden. André fikk rettigheter til å benytte den nye trykkemetoden, og i 1800 ble hans utgave av Mozarts klaverkonserter den første publikasjon med litografiske notetrykk.
André skrev to operaer, symfonier, messer, instrumentalkonserter, kammermusikk, klavermusikk, lieder og et ufullendt læreverk i to bind, «Lehrbuch der Tonsetzkunst».
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (de) Arrey von Dommer: «André, Johann Anton». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 435.
- (de) Helmut Wirth: «André, Johann Anton.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 276 f. (digitalisering).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id andre-johann-anton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:André,_Johann_Anton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wolfgang Plath: "André". Grove Music Online Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine. (betalingstilgang), red. L. Macy.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jürgen Eichenauer: Johann Anton André (1775–1842) und der Mozart-Nachlass. Ein Notenschatz in Offenbach am Main, Vdg-Verlag, Weimar 2006, ISBN 978-3897395091.
- Hans Georg Ruppel / Birgit Groß: Hessische Abgeordnete 1820–1930, Darmstadt 1980, ISBN 3-922316-14-X, s. 54