Johan Sommerschield
| Johan Sommerschield | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. okt. 1828 Molde | ||
| Død | 25. nov. 1917 (89 år) Namsos | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, handelsmann, trelasthandler, konsul | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Theodor Sommerschield | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1913)[1] | ||
Johan Theodor Kristian Sommerschield (1828–1917) var en norsk handelsmann, sparebankdirektør og kommunepolitiker i Namsos. Han var dansk og britisk visekonsul og gikk under kallenavnet «gammelkonsulen».[2]
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i Molde som sønn av Dorthea Christine, født Hanning, og Johan Støren Sommerschield. Begge foreldrene var oppvokst i offisersfamilier i Stjørdal. Faren ble oberst og sjef for Romsdalske korps og ordfører i Molde.[3]
Den unge Johan Sommerschield kom til Namsos i 1854, mens ladestedet ennå var et «nybyggersamfunn». Han var kontorist for Interessentskabet Smith & Olsen, som kjøpte skog og drev sagbruk og trelasteksport fra Namdalen. Denne virksomheten la grunnlaget for det som ble firmaet Van Severen & Co. (se sagbruk i Namsos).[4][5]
Johan Sommerschield drev senere firma i eget navn i Namsos med trelasthandel, agentur- og kommisjonsforretning. Han behersket både engelsk og tysk og hadde tette forbindelser med trelastimportørene i Storbritannia.[6]
Han ble utnevnt til visekonsul for Storbritannia og Irland i 1866 og til visekonsul for Danmark i 1875.[7]
Han engasjerte seg sterkt for byens utvikling, ikke bare som forretningsmann, men også som kommunepolitiker. Han var ordfører i Namsos fra 1865 til 1867 og fra 1871 til 1875.[8] Han var satt også i en rekke offentlige kommisjoner.[9][10]
Sommerschield var en av grunnleggerne av Namsos Dampskibsselskab, en av forløperne til NTS. Han var formann i direksjonen (styret) fra etableringen i 1867 og frem til 1894. Selskapet drev rutebåttrafikk med DS «Namsen» mellom Namsos og Trondheim.[11]
Da Namsos sparebank kom i en tillitskrise i 1887, ble Sommerschield valgt til formann for en undersøkelseskomité, som fant at banken hadde nødvendig sikkerhet, men administrerende direktør Johannes Bernhard Havig måtte likevel fratre.[12][13] Sommerschield var formann i bankens direksjon (styre) fra 1888 til utgangen av 1910.[12][14]
Han giftet seg første gang i 1861 med Wivike Wessel, datter av Rebekka, født Heyerdahl, og overtollbetjent og ordfører Theodor Wessel i Namsos. Deres yngste sønn Theodor Sommerschield ble også konsul og ordfører i Namsos. Han giftet seg på nytt etter at han ble enkemann, men fikk ingen barn i sitt andre ekteskap.[2]
Johan Sommerschield utgav i 1908, etter flere tiårs arbeid, en stamtavle over Sommerschield-slekten.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Morgenbladet, side(r) 2, utgitt 10. april 1913[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Sommerschild, Henrich C. (1951). Slekten Sommerschild–Sommerschield. Oslo: Mittet. s. 310–311.
- ^ Sommerschild, Henrich C. (1951). Slekten Sommerschild–Sommerschield. Oslo: Mittet. s. 296–299.
- ^ Schmidt, Olaus (1950). Van Severen gjennom 100 år: 1849–1949: historisk oversikt. Oslo. s. 34.
- ^ Wasberg, Gunnar Christie (1967). Med norsk trelast til nasjonal velstand. Oslo: Norges trelastforbund. s. 115–117.
- ^ Lillegaard, Leif B. (1979). Havet, fjorden og folket: A/S Namsos Trafikkselskap i hundre år. Namsos. s. 34. ISBN 82-990-578-0-9.
- ^ Leganger, N.F. (red.) (1915). Norges Statskalender for Aaret 1915. Kristiania: Aschehoug. s. 87 og 95.
- ^ Aavatsmark, O.S. (1914). Namsos: Byens anlæg og utvikling. Kristiania. s. 405.
- ^ «Konsul Johan Sommerschield». Morgenbladet. Kristiania: 6. 28. november 1917.
- ^ «Konsul Johan Sommerschield». Trondhjems Adresseavis: 5. 30. november 1917.
- ^ Lillegaard, Leif B. (1979). Havet, fjorden og folket: A/S Namsos Trafikkselskap i hundre år. Namsos. s. 30–31 og 186. ISBN 82-990-578-0-9.
- ^ a b Aavatsmark, O.S. (1914). Namsos: Byens anlæg og utvikling. Kristiania. s. 389–391.
- ^ Sandnes, Jørn (1967). Namsos sparebank 1842–1967. Namsos. s. 73–76.
- ^ Sandnes, Jørn (1967). Namsos sparebank 1842–1967. Namsos. s. 118.