Johan Skytte
| Johan Skytte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johan Bengtsson mai 1577[1][2]  Nyköping[3][2][4] | ||
| Død | 15. mars 1645[1][2] Söderåkra församling[1][2][4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Maria Näf (1606–1645)[1][2] | ||
| Far | Bengt Nilsson[1][2] | ||
| Søsken | Lars Bengtsson Skytte[2] Ericus Benedicti Schroderus | ||
| Barn | Bengt Skytte Vendela Skytte Anna Skytte[5] Jakob Skytte[6] Johan Skytte | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Uppsala domkirke[2] | ||
Johan Skytte (født i mai 1577 i Nyköping, død 15. mars 1645 i Söderåkra) var en svensk friherre og riksråd. Skytte studerte i Tyskland og ble etterhvert lærer for prins Gustav II Adolf.
Skytte tok sitt etternavn da han ble adlet i 1604, og giftet seg med Maria Jakobsdotter Näf. Han oppførte Grönsö slott i Mälaren, og ble riksråd i 1617. Deretter ble Skytte i 1622 kansler (rektor) ved Uppsala universitet, hvor han opprettet egne professorater.
På 1630-tallet var Johan Skytte guvernør i den nye, svenske kolonien i Estland, som svenskene under nettopp Gustav II Adolf hadde inntatt i konkurranse med det ekspanderende Russland. Han innførte der en tolerant handelspolitikk, og under guvernør Skytte ble Universitetet i Tartu åpnet i 1632.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 5 Erland Sellberg, «Johan Skytte», side(r) 502, Svensk biografisk leksikon-ID 6037, del av Issue 32 (2003-2006), besøkt 18. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 8 Den introducerade svenska adelns ättartavlor, side(r) 319-320, oppført som Johan Bengtsson Schroderus, adlad och friherre Skytte af Duderhof, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Svenskt biografiskt lexikon, «Johan Skytte», Svensk biografisk leksikon-ID 6037, besøkt 18. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.vanderkrogt.net[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Geni.com, www.geni.com, Geni.com-ID 6000000013296074954[Hentet fra Wikidata]