Johan Robeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Robeck
Født1672[1][2]Rediger på Wikidata
Kalmar[3]
Død1735[1][4][2][5]Rediger på Wikidata
Bremen
BeskjeftigelseFilosof, skribent, teolog Rediger på Wikidata
FarMattias Robeck
SøskenQ119983508

Johan (eller Jonas) Robeck (født 1672 i Kalmar i Sverige, død 1735 i elven Weser i nærheten av Bremen) var en svensk katolsk prest, forfatter og filosof tilhørende jesuittordenen. Han ble omdiskutert, berømt og beryktet blant de opplyste for sitt selvmord, som han i en traktat som ble utgitt posthumt søkte å forsvare teologisk, og under tydelig innflytelse fra de gamle stoikere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johan Robeck var broren til Börje Gyllenbååt. Han ble student i Uppsala, der han bodde i ti år, og deretter var han lærer ved trivalskolen i Kalmar.

Til Tyskland[rediger | rediger kilde]

Grublende og urolig forlot han hjemlandet i 1704, vandret rundt i Tyskland og slo seg ned i Hildesheim. Der ble han kjent med jesuittene, gikk over til katolisismen og gjennomgikk i 1705 den såkalte første tonsur, som er et stadium av veien til prestevielse. Robeck ble deretter sendt på viktige oppdrag til Wien og Roma, ble i 1712 subdiakon, deretter diakon og til prest.

Prest[rediger | rediger kilde]

I 1714 ble han gjort til confessionarius av den polske biskop i Livland, og i 1716 han ble designert av den pavelige nuntius til de tyske land som apostolisk prest, med rett til å holde gudstjenester hvor enn han ville. I 1727 kom han til Osnabrück, og det ble utnevnt til husprest for en katolikk nær Hamburg.

Til slutt bestemte han seg for å leve helt for seg selv, bare opptatt av betraktninger over av døden og av sitt forfatterskap. Han begav seg derfor i 1734 til Rinteln, der han levde nesten helt avsondret fra andre mennesker, og kommuniserte bare med en professor Funck. Gjennom Funck distribuerte han også sine få eiendeler og ba om at han skulle få trykt noe av de ni verkene Robeck hadde skrevet og overlevert til ham.

Selvmord - og berømmelse[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1735 reiste han til Bremen, hvorfra han sendte resten av eiendelene til Funck, og så begav han en dag ut alene i en båt på elven Weser. Noen dager senere ble hans kropp funnet 3 mil fra byen i nærheten av en landsby, og der ble han begravet.

Funck utgav i 1736 i pakt med forfatterens uttrykkelige vilje et verk der Robeck ettertrykkelig forsvarte det frivillige selvmord. Det bar tittelen Exercitatio philosophica de morte voluntaria philosophorum et bonorum virorum, alternativt De morte voluntaria exercitatio sive examen calumniarum nugarum et fallaciarum. Dens «apologetiske teori om selvmordet»[6] ble på 1700-tallet en av de mest berømte bøker om selvmordet, og hadde innflytelse på blant annet Jean-Jacques Rousseau, noe som fremgår av hans Julie ou la Nouvelle Héloïse (del 3, brev 21). Robecks argument var basert på ideen om livet som en gave, gitt av Gud som dermed ga opp sine rettigheter til gaven. Hvem som helst kan ødelegge en gave de har mottatt, ifølge Robecks argument; derfor er selvmord legitimt.

Robeck ble også for den lengre ettertid også kjent ved det at han omtales ved navn som en tysk professor som frivillig avsluttet sitt miserable liv i Voltaires filosofiske roman fra 1759, Candide ou l'Optimisme (kapittel 12 -- J’ai vu dans les pays que le sort m’a fait parcourir, et dans les cabarets où j’ai servi, un nombre prodigieux de personnes qui avaient leur existence en exécration; mais je n’en ai vu que douze qui aient mis volontairement fin à leur misère, trois nègres, quatre Anglais, quatre Genevois, et un professeur allemand nommé Robeck).[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116575735, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b MAK, oppført som Johann Robeck, PLWABN-ID 9811338845605606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Deutsche Biographie, oppført som Johann Robeck, Deutsche Biographie-ID 116575735[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13560045n[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Rost: Bibliographie des Selbstmords [1927], s. 603
  7. ^ «...men jeg har bare møtt tolv som frivillig har avsluttet sine miserable liv - tre negre, fire engelskmenn, fire sveitsere og en tysk professor ved navn Robeck.» Senere i Candide forteller Voltaire at «Robeck var en historisk person som hevdet at det å elske livet var latterlig og søkte å bevise sitt poeng sitt ved å drukne seg selv i 1739».

Kilder[rediger | rediger kilde]