Johan Friedrich Schwabe
| Johan Friedrich Schwabe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. feb. 1749 Stange | ||
| Død | 2. sep. 1821[1] (72 år) Ringsaker | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Barn | Sophie Fredrikke Johansdatter Schwabe | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Friedrich Schwabe (født 13. februar 1749 på Sakslund i Stange, død 2. september 1821 på Rør i Ringsaker) var en norsk embedsmann. Han var den første inspektøren for Nordgrønland og den siste lagmannen på Opplandene.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av sorenskriver over Hedmarken Hans Henrik Schwabe (1713–1776) og Rebekka Hof. Fra 1752 til 1759 eide faren gården Sakslund i Stange. Forholdet mellom foreldrene var dårlig. Til slutt ble de skilt og den unge Johan Fredrik fulgte med moren. På hennes bekostning fikk han undervisning ved Odense katedralskole. I 1766 tok han examen artium og tok deretter anneneksamen ved Københavns Universitet. Deretter reiste han tilbake til Norge og var kontorist og senere edsvoren fullmektig hos forskjellige sorenskrivere i omkring åtte år. Først i 1776 kunne han ta danskspråklig juridisk eksamen ved universitetet. Han ble dermed examinatus juris.
Tilbake i Norge ble Schwabe assistent hos sin far og etter dennes død konstituert som hans etterfølger i Hedmarken sorenskriveri. Han fikk imidlertid ingen utnevnelse til sorenskriver da embetet ble delt i Nordre og Søndre Hedmarken sorenskriverier i 1777, og måtte reise tilbake til København for å søke embete (sollisitere). Først i 1779 fikk han et embete som kongelig inspektør på Grønland. Han skulle holde oppsyn med forholdene på Grønland for den danske regjeringen, særlig handelen og hvalfangsten.
På Grønland opprettet Schwabe en «Hjelpekasse for trengende Grønlendere», som ved hans tilbakereise hadde en kapital av 3122 riksdaler. Han gikk også inn for å modernisere hvalfangsten, som da ble drevet med grønlandske konebåter. Høsten 1785 måtte han utføre tiltak for å begrense spredningen av en pest som var brutt ut. I 1786 kunne han vendte tilbake til Danmark etter en besværlig reise.
I København ble han i 1788 utenevnt til medlem av den grønlandske handelskommisjonen. Men da hadde han allerede søkt om det ledige embetet som lagmann på Opplandene. Han ble utnevnt til lagmann 11. januar 1788, men måtte inntil videre la embetet bestyre av kanselliråd Jens Grømbach Wessel, fordi han var bundet av arbeidet i den grønlandske handelskommisjonen. Først i 1789 kunne han flytte til Opplandene, hvor han tok bolig på lagmannsgården Rør i Ringsaker. Schwabe beholdt embetet til 1797, da lagstolene ble opphevet ved omleggingen av domstolene etter forordningen av 11. august samme år. Han fikk en pensjon på 1000 riksdaler, og kjøpte lagmannsgården Rør av staten for 5400 riksdaler.
Med sin kone Birgitha eller Berthe Henrichsdatter Larsen fikk han seks barn. I året 1800 ble han skilt, mot å betale henne 100 riksdaler i året. Datteren Margrethe Marie ble gift med sogneprest Hans Heyerdahl, mens datteren Rebekka ble gift med prosten Bull i Nes. Sønnen Christian Schwabe deltok i almuebevæpningen på Opplandene under krigen med Sverige og ble senere prokurator. Schwabe hadde også en pleiesønn, Johan Fredrik Jørgensen Schwabe, som ble sogneprest i Rennebu.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ oppført som Johan Fredrik Schwabe (1749–1821), lokalhistoriewiki.no[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Familien Valeurs hjemmeside[død lenke]
- Ostermann, H. (1940). Nordmænd paa Grønland 1721-1814. Gyldendal.
| Forgjenger: – |
Inspektør for Nordgrønland |
Etterfølger: Jens Clausen Wille |