Johan Bülow (hoffmarskalk )
| Johan Bülow | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Jens Juel | |||
| Født | 29. juli 1751[1][2] Nyborg[3] | ||
| Død | 22. jan. 1828[1][2] (76 år) Sanderumgård | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Sorø Akademi | ||
| Far | Christian Vind Bülow | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Medlem av | Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[4] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Dannebrogordenen (1784)[5] Dannebrogordenens hederstegn (1815)[5] Elefantordenen (1817)[5] Dannebrogordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Johan (von) Bülow (1751–1828) var en dansk hoffmarskalk og kommandør av Nordstjerneordenen.
Liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Bülow ble løytnant ved livgarden og studerte samtidig ved Sorø Akademi. I 1773 ble han kammerjunker hos kronprins Frederik. Han vant kronprinsens tillit og var svært aktiv under forberedelsene og utførelsen av regjeringsskiftet 14. april 1784, da kronprinsen grep makten og dannet et nytt regjeringskabinett.
Bülow var kronprinsens rådgiver enda noen år, i 1784 ble han hoffmarskalk og i 1790 geheimeråd. Men han likte ikke metodene regjeringen brukte for å fremme sine framskrittsideer, og han lyttet gjerne til regjeringens kritikere. Dessuten mislikte han kronprinsens krigslyst, og advarte ham mot hans kommende svigerfar, prins Karl av Hessen. Som et resultat falt Bülows stjerne, og tilslutt fant kronprinsen noen passende påskudd til å avskjedige ham fra alle hans stillinger. Avgjørelsen ikke bare vilkårlig, men også og svært uforstandig, siden Bülow var dyktigere og med langt alvorligere åndelige interesser enn de menn Frederik VIs omga seg med etter Christian VIIs død i 1808.
Etter avskjedigelsen 4. juni 1793 slo Bülow seg ned på herregården Sanderumgård på Fyn. I 1785 var han blitt gift med Else Marie Hoppe, datter av konferensråd Peder Hoppe. Hun skal verken ha vært vakker eller begavet, men hadde en såpass stor formue at han ble i stand til å leve som en svært velstående godseier. Han fikk aldri noen stilling i staten eller ved hoffet mer, og det gikk mange år før Frederik VIs unåde svekket seg, likevel holdt Bülow øye med det som foregikk i København. Han korresponderte intensivt med mange av landets lederskikkelser og tok vare på nesten alle sine papirer, så korrespondansen og arkivet fra tiden i regjeringen er i dag et stort og verdifullt kildemateriale til perioden.
Den siste delen av livet var Bülow en betydelig mesén for vitenskapene og bidro med i alt minst 4 000 riksdaler. Han ble forsonet med kongen i 1822, og mottok etter det livsvarig pensjon og en rekke ærestitler.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Bülow,_Johan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 8745, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.danskeselskab.dk, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c denstoredanske.dk, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Julius Clausen & P.F. Rist (red.), Fra Hoffet og Byen : Stemninger og Tilstande 1793-1822 i Breve til Johan Bülow til Sanderumgaard, August Bang, 1966. Memoirer og Breve, bind 3. ISBN 87-7226-001-7.
- Aage Friis (red.), Johan Bülows Selvbiografi, i: Dansk Tidsskrift, II, 1899.
- H.P. Rohde, Johan Bülow på Sanderumgaard, 1961.
- Bülow i Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 4. Brant - Cesti / 761-762 (1905) ]
- Carl Frederik Bricka: Bülow i Dansk biografisk Lexikon / III. Bind. Brandt - Clavus / 293 (1887-1905)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Johan Bülow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons