Johan Jacob Ahrenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Jacob Ahrenberg
Jac. Ahrenberg
Jac. Ahrenberg malt av Carl Larsson i 1898
FødtJohan Jacob Ahrenberg
30. apr. 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vyborg[4]
Død10. okt. 1914[2][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Helsingfors[5][6]
BeskjeftigelseArkitekt, kunstner og forfatter
Utdannet vedKungliga Akademien för de fria konsterna
EktefelleWidolfa von Engeström-Ahrenberg
FarCarl Wilhelm Ahrenberg
BarnSigne Tandefelt
René Ahrenberg
Gaston Ahrenberg
NasjonalitetStorfyrstedømmet Finland
UtmerkelserDucat Prize

Länsstyrelsens hovedbygning i Uleåborg
Flicklyceet i Uleåborg
Synagogen i Helsinki
Sordavala gymnasium fotografert i 2014
Fra jubileumsutstillingen i Ateneum til markering av 50-årsjubileet 1846-1896. Utstilte verker av blant andre Albert Edelfelt, Gunnar Berndtson og Jac. Ahrenberg. Fotograf: Daniel Nyblin (1896). Fotografiet inngår i det finske nasjonalmuseets bildearkiv.

Johan Jacob Ahrenberg eller Jac. Ahrenberg (født 30. april 1847 i Viborg, død 10. oktober 1914 i Helsingfors) var en finsk arkitekt, billedkunstner og forfatter.

Arkitekt[rediger | rediger kilde]

Ahrenberg ble uteksaminert som arkitekt fra Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm i 1875, og jobbet senere som offentlig arkitekt hjemme i Finland.

Verksliste[rediger | rediger kilde]

  • Länsstyrelsens hovedbygning i Uleåborg, 1887
  • Finska reallyceet i Tammerfors, 1890
  • Hangö kyrka, 1892
  • Kajana kyrka, 1892
  • Nya kyrkan i Kristinestad, 1897
  • Reservofficersskolans huvudbyggnad i Fredrikshamn, 1898
  • Flicklyceet i Uleåborg, 1901
  • Ålands lyceum i Mariehamn, 1903
  • Normallyceum i Helsingfors, 1905
  • Finska flickskolan i Viborg, 1906
  • Helsingfors synagoge, 1906
  • Flickskolan i Sordavala, 1911
  • Posthuset i Viborg, 1914

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Jac. Ahrenberg var også forfatter. Han skrev blant annet folkelivsskildringer og romaner. Ofte hentet han motiver fra sine hjemtrakter i Karelen og fra områdene rundt Viborg, der kulturen var preget av å være et grenseområde mellom det russiske og det finske. Han har også skrevet en serie memoarer i seks bind, med tittelen Människor som jag känt. Av andre kjente bøker kan nevnes Familien på Haapakoski. Ahrenberg skrev på svensk.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Hemma, 1887
  • Hihuliter, 1889
  • Stockjunckaren, 1892
  • Familjen på Haapakoski, 1893
  • Vår landsman, 1897
  • Människor som jag känt, 1904, 1907, 1908, 1909, 1910, 1914
  • Med styrkans rätt, 1899

Billedkunstner og formgiver[rediger | rediger kilde]

Ahrenberg virket også som billedkunstner. Han var gift med Wilma von Engeström, som også var billedkunstner. Hun var utdannet blant annet ved Konstakademin i Stockholm, og verker av henne finnes blant annet i Ateneum i Helsingfors og i Nationalmuseet i Stockholm.[7]

Landsmannen og vennen Albert Edelfelt nevner i flere brev Jac. Ahrenbergs kunstneriske produksjon.[8] I ett av brevene, fra Paris i påsken 1875, fremgår det at Ahrenberg var i Paris og beskjeftiget seg med å male akvareller.[8]

I et annet brev, skrevet i Paris i 1877, gjengir Edelfelt en beskrivelse han selv har mottatt fra en kunstnerfest i Helsinki, der avsenderen ikke er nådig i omtalen av "Jaakko":

«Jaakko Ahrenberg är en figur "qui ne se doute de rien" [som ikke har noensomhelst tvil om sine egne evner] då han framför sina dåliga verser; John Smedberg påstår att hans arkitektoniska kunskaper är ytliga och klena; det är förståeligt då han sätter sin tid i Stockholm på att improvisera på soaréer och måla akvareller.»[8]

Jacob Ahrenberg var blant kunstnerne som stilte ut på jubileumsutstillingen i Ateneum i Helsingfors i 1896, da man feiret at det var 50 år siden kunstnernes egen forening ble stiftet.

Midt på 1890-tallet var han den første kunstneren som ble ansatt av porselensfabrikken Arabia til å utvikle et eget designuttrykk for fabrikken. Frem til da hadde Arabia kun fremstilt kopier av produkter laget av den svenske Rörstrand.[9]

Familie[rediger | rediger kilde]

Jac. Ahrenberg var gift med billedkunstneren Widolfa Engeström-Ahrenberg (født Fredrika Widolfa Carolina von Engeström)[7], og morfar til den toneangivende formgiveren Kaj Franck.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Jac. Ahrenberg», Biografisk leksikon for Finland ID 4639-1416928957245[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Artists of the World Online, oppført som Johan Jakob Ahrenberg, AKL Online kunstner-ID 10090304[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Register of the Artists' Association of Finland[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ oppført som AHRENBERG Johan Jacob, arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Fredrika WIDOLFA Carolina von ENGESTRÖM-AHRENBERG: Lexikonett amanda». www.lexikonettamanda.se (svensk). Besøkt 18. juli 2018. 
  8. ^ a b c «Ahrenberg, Johan Jacob | Albert Edelfelts brev». edelfelt.sls.fi. Besøkt 18. juli 2018. 
  9. ^ «Arabiadesign genom 135 år». www.nyan.ax (svensk). 11. oktober 2008. Besøkt 18. juli 2018. «De första produkterna som tillverkades vid Arabia var kopior av Rörstrands modeller, men snart började Arabias produktion finna ett eget uttryck som blev uppskattat på internationella utställningar. Samarbete med olika konstnärer inleddes i medlet av 1890-talet. Den första konsulten som anställdes vid fabriken var arkitekt Jac. Ahrenberg och ett år senare kom även svensken Thure Öhberg till Arabia som dekorationsmålare.» 
  10. ^ Linder, Mats (25. juni 2018). «Kaj Franck». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 18. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]