Job von Witzleben

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Karl Ernst Job-Wilhelm von Witzleben (født 20. juli 1783 i Halberstadt, død 9. juli 1837 i Berlin) var en prøyssisk generalløytnant og krigsminister.

Witzleben kom fra en gammel uradelslekt fra Thüringen, og tjenestegjorde som ung gutt fra 1793 ved hoffet til Fredrik Vilhelm II av Preussen og ble tilsluttet hans livgarde i 1799. Han ble fenrik i 1802 og tatt til fange under slaget ved Jena-Auerstedt i 1806, men utlevert i en fangeutveksling i august 1807. Gerhard von Scharnhorst ble oppmerksom på hans arbeide Ideer til en reorganisering av det lette infanteri og han ble i desember 1808 overført til det nyetablerte Garde-Jäger-Bataillon som kaptein ved staben.

Tidlig i 1812 ble han forfremmet til major og kjempet 2. mai 1813 i slaget om Lützen. I løpet av krigen i Frankrike ble han utnevnt til oberstløytnant og våren 1815 ble han tilsluttet hæren generalstab under ledelse av Gebhard Leberecht von Blücher som oberst.

Etter å ha blitt utnevnt til generalløytnant i 1821, ble han utnevnt til prøyssisk krigsminister etter Karl Georg Albrecht Ernst von Hake da denne søkte avskjed i 1833. Her arbeidet han særlig med å integrere det stående hæren med Landwehr. Han innførte også nye våpentyper og reviderte den militære straffelov.

Job von Witzleben søkte avskjed i 1835 på grunn av alvorlig sykdom og døde to år etter. Han ble gravlagt i en «æresgrav» på Invalidenfriedhof i Berlin.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Karl von Hake 
Preussens krigsminister
Etterfølger:
 Gustav von Rauch