Jisreeldalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jisre’el-sletta»)
Jisreeldalen og Taborfjellet.
Jisreeldalen.
Jisreeldalen er meget fruktbar og er et omfattende jordbruksområde.

Jisreeldalen eller skrevet Jisre’el (hebraisk: עמק יזרעאל‎, Emek Yizre'el) er et grønt, fruktbart sletteområde i Israel sør for nedre Galilea. Høylandene i Samaria og Gilboafjellet grenser mot dalen fra sør og de nordlige utkantstrøkene av Vestbreddens byer Jenin og Tulkarem har spred seg inn i den sørlige delen av dalen. Til vest ligger Karmelhøydene og i øst ligger Jordandalen. Dalen er det viktigste jordbruksdistriktet i Israel, dekket med marker av hvete, bomull, solsikker og korn, foruten også gressmarker for store mengder sauer og kyr. Den gamle handelsvegen fra Egypt til Syria og Mesopotamia passerte gjennom sletten som derfor hadde stor strategisk betydning. Området var skueplass for en rekke strider og slag som er nevnt i Bibelen, foruten kamper mellom britene og tyrkerne under den første verdenskrig. Dalen blir drenert av elva Kishon.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Jisreeldalen har sitt navn fra oldtidsbyen Jisre’el (kjent på arabisk som زرعين‎, Zir'in) og som var lokalisert på en lav høyde med utsyn over den sørlige enden av dalen, skjønt en del forskere mener at navnet til byen har sin opprinnelse fra den stammen som grunnla det, og deres eksistens er nevnt i Merneptahstelen.[1] Ordet Jisre’el består av to hebraiske rotord, i betydningen «å så» og «mektig» (det vil si Gud), satt sammen gir det meningen «Gud sår», det vil si betydning «Det som Gud gjør fruktbart».[2] Betegnelsen Jisreeldalen har tidvis blitt benyttet for å referere til den sentrale delen av dalen rundt byen Jisre’el mens den sørvestlige delen var kjent som Megiddodalen etter oldtidsbyen Megiddo som var lokalisert der, og hvor de eldste delene av ruinene er datert til ca. 3500 f.Kr.

Over tid har ulike sivilisasjoner gitt ulike navn til dalen. Området har også blitt kalt for dalen Esdraelon, hvor navnet Esdraelon var koinégresk i hellenistisk tid og kun en gresk gjengivelse av Jisreel. Den har også blitt kalt for dalen Zirin (arabisk: سهل زرعين‎, Sahel Zir'in).

Historie[rediger | rediger kilde]

Dannelse[rediger | rediger kilde]

Dalen var kanskje en gang en kanal hvor Dødehavet, lokalisert sørøst for dalen var forbundet med Middelhavet. For rundt to millioner år siden steg landet mellom Middelhavet og Riftdalen (betegnelse for et enormt geografisk system av forsenkninger mellom den afrikanske kontinentalplate og de arabiske kontinentalplaten). Forbindelsen mellom Middelhavet og Dødehavet gikk tapt, og den periodiske strømmen fra Middelhavet stoppet opp. Resultatet var at Dødehavet ikke lenger hadde en forbindelse til havet og over tid, grunnet større evaporasjon (fordampning) foruten tilstrømning av overflatevann, ble Dødehavet meget salt.

Bibelsk historie[rediger | rediger kilde]

I tillegg til bosetningene ved Jisre’el og Megiddo har det vært en rekke andre historiske steder i dalen, blant annet Beit She'an og Shimron. Den største moderne bosetningen i Jisreeldalen er byen Afula (hebraisk: עפולה‎, arabisk: عفولة‎), også kalt for «Jisreeldalens hovedstad» (hebraisk: בירת העמק‎) hvor de arkeologiske undersøkelsene har indikert nær uavbrutt bosetning på stedet via Ghassulienkulturen i kobberalderen (ca. 4500–3300 f.Kr.) og til det muslimske Ajjubide-dynastiet på 1000–1200-tallet e.Kr.[3] Det er ansett å ha vært den bibelske byen Ofra som Dommernes bok identifiserer som hjembyen til Gideon.[4]

Dalen utgjorde en hendig og lett handelsrute gjennom Levanten framfor å krysse fjellene på sider, og en stor trafikk i årenes løp har gått gjennom den. Grunnet områdets strategiske plassering har det også vært flere historiske slag her, det tidligste slaget som vi har kunnskap om via bevarte tekster var slaget ved Megiddo på 1400-tallet f.Kr. mellom hærstyrker fra oldtidens Egypt og en stor kanaanittisk sammenslutning under ledelse av kongen i Kadesj i dagens Syria. På grunn av terrenget kunne egyptiske stridsvogner kun reise så langt som til Jisreeldalen og til dalen nord for Hulasjøen, som muligens er identisk med det som kalles Meromvannet i Bibelen.[5]

I henhold til Bibelen var dalen også scene for en militær seier for israelittene, ledet av Gideon, mot mijanittene, amalekittene og «andre stammer i øst»,[6] men ble senere lokaliseringen hvor israelittene, ledet av kong Saul, ble beseiret av filisterne.[7] I henhold til tekstkritiske bibelforskere er redegjørelsen om den filistiske seieren utledet fra den såkalte monarkistiske kilden, i kontrast til den såkalte republikanske kilden, som plasserte den filistiske seieren over israelittene ved Gilboafjellet.[8] I kristen eskatologi (læren om de siste tider) er det antatt at det forutbestemt at dalen vil bli stedet for det nestsiste slaget mellom det gode og det onde (det endelige slaget skal skje 1000 år senere i Jerusalem), kjent som slaget til Harmageddon i henhold til Johannes' åpenbaring 16:16–21.[9] Harmageddon er et ord avledet fra Megiddo.

Se fortalt i Andre Kongebok 9:1–10,[10] etter at Jehu har drept kong Joram av Israel konfronterer han Jesabel ved Jisre’el og ba innstendig hennes evnukker om å drepe Jesabel ved å kaste henne ut av et vindu. De går med på det, slengte henne ut gjennom vinduet og etterlot henne på vegen nedenfor å bli spist av hunder. Kun hennes hodeskalle, føtter og hender ble igjen.

Moderne historie[rediger | rediger kilde]

En ruin kalt for festninge Zerín, avbildet en gang på 1880-tallet.

Osmansk styre - 1800-tallet e.Kr.[rediger | rediger kilde]

I 1852 reiste den amerikanske skribenten Bayard Taylor gjennom Jisreeldalen, noe han beskrev i sin bok fra 1854, The Lands of the Saracen; or, Pictures of Palestine, Asia Minor, Sicily and Spain: «et av de rikeste distrikter i verden.»[11] Den engelske reisende og skribenten Laurence Oliphant som besøkte dalen 'Akko Sanjak', som han kalte det, i 1887, den gang en underprovins av 'Beirut Wilayah',[12] skrev at dalen Esdraelon, det vil si Jisreeldalen, var «en enorm stor sjø av bølgende hvete med dens landsbykronete hauger som steg opp som øyer, og det presenterte et av de mest påfallende bilder av frodig fruktbarhet som det er mulig å motta.»[13]

På 1870-tallet kjøpte familien Sursock i Beirut (i dagens Libanon) landområdet fra den osmanske regjeringen for rundt 20 000 pund. Mellom 1912 og 1925 solgte Sursockfamilien, den gang under det franske mandatet i Syria, deres 80 000 acre (320 km²) med land i Jisreeldalen til den sionistiske bosetningsforbundet, American Zion Commonwealth (hebraisk: קהילת ציון אמריקאית‎), for rundt 750 000 pund. Forbundet kjøpte landet for jødisk bosetning[14] og Keren Kajemet LeYisrael, det jødiske nasjonalfond.[15]

Det britiske mandatet, 1918–1948[rediger | rediger kilde]

Etter disse salgene ble de rundt 8000 arabiske landarbeiderne som levde i 22 landsbyer og som hadde arbeidet for de gamle landeierne forvist. En del nektet å forlate området, som i Afula (El-Ful),[16] men imidlertid besluttet de nye eierne at det ville være upassende at disse landarbeiderne forble som arbeidere på landområder som var beregnet for jødiske arbeidere, og de aktet også å følge den sosialistiske ideologien til Yishuv, og mente at det ville være galt for en (jødisk) landeier å utnytte landløse (arabiske) arbeidere. Britisk politi hadde blitt benyttet for å kaste ut en del og de hjemløse drev mot kysten på jakt etter nytt arbeid, og endte opp utenfor byer som Jaffa og Haifa.[17]

Etter landoppkjøpene ble de første bosetningen opprettet etter at bosetningsforbundet hadde grunnlagt dagens by Afula og sumpene ble drenert. Den første moshav (jødisk samfunn) ble bosatt i dalen den 11. september 1921.

Etter de utstrakte arabiske opptøyene i 1929 i det daværende britiske mandatet Palestina ble den kongelige Hope Simpson-kommisjonen utpekt for å søke etter årsaker og botemidler for uroen. Kommisjonens funn i henhold til «regjeringens ansvar overfor arabiske kultivatorer» var at de jødiske myndighetene «ikke hadde noe som kunne klandres» i kjøpet av dalen, og anmerket den høye utbetalingen og at jordarbeiderne hadde mottatt økonomisk kompensasjon som de ikke var juridisk forpliktet til.[18]

Israel, 1948[rediger | rediger kilde]

I dag er Jisreeldalen en grønn og frodig slette, dekket med jordbruksområder bestående av hvete, bomull, solsikker og korn, foruten også tallrike flokker av sauer og kyr. Området er underlagt Jisreeldalens regionale råd, Mo'atza Azorit Emek Yizra'el. Det består av 15 kibbutz, 15 moshavim, 6 kommunale bosetninger, og to arabiske beduinlandsbyer.

Siden 2006 har det vært planer om å bygge en internasjonal flyplass i dalen, men per 2011 har det vært sterk motstand lokal mot dette.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cheyne & Black, Encyclopedia Biblica
  2. ^ ibid; What is the meaning of Jezreel?
  3. ^ Winter, Dave (2000): Israel Handbook, Footprint Travel Guides, 2. utg. ISBN 0658003682; s. 649
  4. ^ «Judges of the Jezreel Valley» Arkivert 22. juli 2011 hos Wayback Machine.. GemsinIsrael
  5. ^ Nettbibelen: Josvas bok 11[død lenke]: "Slaget ved Merom-elven"
  6. ^ Nettbibelen: Dommernes bok 6:3 Arkivert 15. november 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 29:1-6[død lenke]
  8. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 28:4[død lenke]; Første Samuelsbok 31:1-6[død lenke]
  9. ^ Nettbibelen: Johannes' åpenbaring 16:16-21 Arkivert 16. november 2011 hos Wayback Machine.
  10. ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 9:1-10
  11. ^ Taylor, Bayard (1854): The Lands of the Saracen
  12. ^ Kimmerling, Baruch; Migdal, Joel S.: Palestinim, Am Behivatsrut, Keter Publishing, ISBN 965-07-0797-2
  13. ^ Abu-Lughod, Ibrahim (1971). (red): The Transformation of Palestine. Illinois: Northwestern Press. s. 126.
  14. ^ Bickerton, Ian J.; Klausner, Carla L. (2005): A Concise History of the Arab-Israeli Conflict, 4. utg, s. 49
  15. ^ Via Maris, av Avi Hein (Jewish Virtual Library)
  16. ^ Buying the Emek, av Arthur Ruppin, 1929 (med introduksjon)
  17. ^ Barbour, Nevill (1946): Nisi Dominus: A Survey of the Palestine Controversy. George G. Harrap, London, ss. 117-118; Polk, Stamler (1957): Asfour: Backdrop to Tragedy: The Struggle for Palestine. Beacon Press, Boston, ss. 237-238.
  18. ^ Palestine. Report on Immigration, Land Settlement and Development Arkivert 22. september 2008 hos Wayback Machine.. Av Sir John Hope Simpson, C.I.E. Bemerk kapitlene 1.3, og 5.3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jisreeldalen&oldid=24223155»