Jingtai-keiseren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jingtai-keiseren
Jingtai.jpg
Født21. sep. 1428Rediger på Wikidata
BeijingRediger på Wikidata
Død14. mars 1457Rediger på Wikidata (28 år)
BeijingRediger på Wikidata
Beskjeftigelse HerskerRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Empress Xiaoyuanjing, Empress Hang, 唐皇贵妃, 李惜儿Rediger på Wikidata
Far Xuande-keiseren[1]Rediger på Wikidata
Søsken Zhengtong-keiseren, Princess Changde, Princess Yongqing, Princess ShundeRediger på Wikidata
Barn Zhu Jianji, Princess Gu'anRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ming-dynastietRediger på Wikidata
Gravlagt Ming-dynastiets graver, JingtailingRediger på Wikidata

Zhu Qiyu (kinesisk: 朱祁鈺, født 21. september 1428 i Beijing i Kina, død 14. mars 1457 samme sted) var keiser av Kina under Ming-dynastiet mellom 1449 og 1457, med keisernavnet Jingtai-keiseren 景泰. I Kina går han dessuten under kortformen av sitt posthume navn Jingdi (景帝, Jǐngdì) og sitt såkalte tempelnavn, Daizong (代宗, Dàizōng).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Xuande-keiseren og av hans keriserlige hustru Xiao Yi. Den fremtidige Jingtai-keiseren ble født 21. september 1428 med navnet Zhu Qiyu til Xuande-keiseren og konsort Xian. 3. august 1449 ble han utnevnt til regent av sin eldre halvbror, Zhengtong-keiseren. Zhu Qiyu ville bestige tronen i 1449 etter at broren hans ble beseiret og tatt til fange av Oirat-mongolene i Esen Khan.

Keiser[rediger | rediger kilde]

Under hans regjeringstid, hjulpet av den dyktige ministeren Yu Qian, ga Jingtai særlig oppmerksomhet til saker som berører landet hans. Han reparerte Canal Grande så vel som systemet med diker langs Yellow River. Som et resultat av hans administrasjon blomstret økonomien og dynastiet ble ytterligere styrket. I 1452 degraderte han sin første kone keiserinne Wang (1427–1507) siden hun bare hadde hatt to døtre, og ikke en sønn. Han promoterte i stedet sin Consort Hang til å bli keiserinne, men hennes fem år gamle sønn, Zhu Jianji, døde i 1453 under mistenkelige omstendigheter, og hun fødte ingen andre barn. Zhengtong-keiseren ble løslatt i 1450 etter at mongolene fikk vite at Ming-regjeringen hadde installert Zhu Qiyu som den nye keiseren. Etter det fortsatte Jingtai å regjere som keiser mens broren hans fikk tittelen Taishang Huang (eller keiser emeritus; 太上皇) og levde i uklarhet.

Fall fra makten, død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Jingtai regjerte i åtte år. Keiserinne Hang døde i 1456, og Jingtai ble selv syk. Med hans død nært forestående i 1457, nektet han fortsatt å navngi en arving, spesielt fordi hans egen sønn hadde dødd på mystisk vis i 1453 - kanskje forgiftet. Jingtais forgjenger, hans bror den sidelinjede Zhengtong-keiseren, så en mulighet til å gjenvinne tronen og styrte gjennom et militærkupp den syke Jingtai. Zhengtong adopterte deretter et nytt navn, "Tianshun", og ble heretter kjent som Tianshun-keiseren. Jingtai ble degradert av sin bror til sin forrige tittel, Prince of Cheng, og satt i husarrest i Xiyuan (西苑).[5] Han døde en måned senere, med noen kilder som antydet at han ble myrdet av evnukker på ordre fra Tianshun-keiseren. Etter Jingtai-keiserens død nektet Tianshun-keiseren sin brors rettmessige ære å bli gravlagt ved Ming-gravene (sammen med forgjengerne) som ligger nord for Beijing. Han ble i stedet gravlagt langt unna det stedet i åsene vest for Beijing og ble gravlagt som en prins i stedet for en keiser. Hans posthume navn ble også forkortet til fem karakterer, i stedet for de vanlige sytten, for å gjenspeile hans degraderte status.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Zhengtong-keiseren 
Keiser av Kina (Ming-dynastiet)
Etterfølger:
 Tianshun-keiseren