Jim Garrison

Jim Garrison
Født	20. nov. 1921; Denison
Død	21. okt. 1992 (70 år); New Orleans
Beskjeftigelse	Jurist, district attorney, dommer, skribent, filmskuespiller
Embete	District attorney (New Orleans, 1961–1973) ;
Utdannet ved	Tulane University; Tulane University Law School
Parti	Det demokratiske parti
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Metairie kirkegård
	Jim Garrison på Commons

Jim Garrison (født 20. november 1921, død 21. oktober 1992) var en amerikansk jurist og statsadvokat i New Orleans fra 1962 til 1973. Garrison er mest berømt for sin etterforskning av attentatet mot John F. Kennedy. Garrison arresterte forretningsmannen Clay Shaw og gjennomførte en rettssak mot ham i 1969. Dette er den eneste rettslige behandlingen av mordet på president Kennedy.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Garrison ble født i Denison i Iowa. Familien flyttet til New Orleans mens han var barn. Han tjenestegjorde i luftnasjonalgarden (ANG) under den andre verdenskrig. Garrison fløy 35 farlige rekognoseringsoppdrag over Frankrike og Tyskland. Hans enhet ankom konsentrasjonsleiren Dachau dagen etter at den var frigjort.

Garrison tok juridisk eksamen ved Universitetet i Tulane i 1949. Han arbeidet en tid for FBI, i noen år ved et advokatkontor og som assisterende statsadvokat, før han i 1962 ble valgt til statsadvokat i New Orleans.

Det var som statsadvokat han begynte å etterforske attentatet mot president Kennedy på slutten av året 1966. Denne saken gjorde han berømt. Han har skrevet tre bøker om saken: A Heritage of Stone (1970), The Star Spangled Contract (1976) og bestselgeren On The Trail of The Assassins (1988).

Kennedy-etterforskningen[rediger | rediger kilde]

Opptakten[rediger | rediger kilde]

Det var senator Russell Long som i 1966 overbeviste statsadvokat Garrison om at attentatet mot Kennedy aldri i verden kunne vært utført av bare én mann.^{[trenger referanse]} Garrison ble samtidig gjort oppmerksom på gjentatte anklager fra en Jack Martin, som hevdet at flygeren David W. Ferrie hadde forbindelser til attentatet mot president Kennedy.

I 1963 jobbet Martin for privatetterforskeren Guy Banister. Banister var en tidligere FBI-mann og en bekjent av Ferrie. Martin påsto at både Banister og Ferrie var involvert i en konspirasjon mot Kennedy sammen med en gruppe eksilkubanere.^{[trenger referanse]}

David Ferrie[rediger | rediger kilde]

Ferrie var flyger og flyinstruktør. Han hadde vært gjesteforeleser for skvadronen Moisant Airport noen måneder i 1955. Her hadde også den 15-årige Lee Harvey Oswald deltatt.

Ferrie startet i september 1960 sin egen, uoffisielle skvadron (Metairie Falcon Cadet Squadron). En utbrytergruppe herfra (Internal Mobile Security Unit), hadde til formål å kjempe mot Castros Cuba.

I november 1960 ble Ferrie assosiert med New Orleans-kontoret av Frente Revolucionario Democratico, en CIA-støttet organisasjon.

I 1962 begynte Ferrie å jobbe for advokat G. Wray Gill, som hadde mafiabossen Carlos Marcello som klient. De skulle bl.a. hindre at Marcello skulle deporteres fra USA til Guatemala.

Ferrie døde 22. februar 1967.

Martins anklager[rediger | rediger kilde]

På kvelden 22. november 1963 var Guy Banister og Jack Martin ute på byen og drakk i New Orleans. På vei tilbake kom de i krangel over et gevær som hadde forsvunnet. Banister ble forbannet og skjøt Martin flere ganger med sin magnumrevolver. Martin overlevde, men havnet på sykehus.

Herfra fortalte Martin pressen og alle som ville høre at Ferrie hadde vært innblandet i attentatet mot Kennedy. Martin sa at Ferrie kjente Oswald. Martin påsto at Ferrie hadde gitt Oswald instruksjon i bruk av rifle med kikkertsikte og at han hadde fløyet Oswald til Texas. Ifølge Martin hadde Ferrie utarbeidet en plan for å myrde Kennedy.^{[trenger referanse]}

FBI avhørte Martin allerede 25. november 1963. Han fortalte dem at Ferrie hadde hypnotisert Oswald til å myrde Kennedy. FBI betraktet Martin som upålitelig. De avhørte også Ferrie to ganger om saken, og 20 andre personer som var navngitt i tilknytning til anklagene. FBI konstaterte at de ikke hadde substans nok til å reise sak mot Ferrie.

Saken løst?[rediger | rediger kilde]

Statsadvokat Garrison startet sin etterforskning høsten 1966. Guy Banister var død av hjerteattakk i 1964, og Garrison avhørte derfor Jack Martin på nytt i desember 1966. Martin gjentok sine anklager. Garrison avhørte også Ferrie, som døde kort tid etter (februar 1967). Ifølge rettslegen døde Ferrie av naturlige årsaker.

Etter Ferries død kontaktet forsikringsmannen Perry Russo statsadvokat Garrison og fortalte at han hadde kjent Ferrie siden tidlig sekstitall. Russo hevdet at Ferrie hadde planer om å myrde presidenten. Han forklarte at han hadde overhørt at Ferrie planla attentatet sammen med en hvithåret, distingvert mann som ble kalt Clay Bertrand. Russo identifiserte senere denne personen som forretningsmannen Clay Shaw fra New Orleans. Shaw var tidligere major i den amerikanske hær, og hadde tjenestegjort i Generalstaben under andre verdenskrig, før han startet som forretningsmann i 1946.

I februar 1967 erklærte Garrison at «saken er løst».^{[trenger referanse]} Den 1. mars 1967 gikk Garrison til arrestasjon av Clay Shaw. Perre Russo var Garrisons hovedvitne saken mot Shaw.

Saken mot Shaw[rediger | rediger kilde]

Statsadvokat Garrison var overbevist om at en gruppe høyreaktivister, inkludert Ferrie, Banister og Shaw, var involvert i en konspirasjon med CIA for å myrde Kennedy – fordi han ville inngå fredsavtaler med Cuba og Vietnam.^{[trenger referanse]} Garrison var også overbevist om at de tre ville la Oswald i stikken som syndebukk.^{[trenger referanse]}

Saken mot Clay Shaw startet 29. januar 1969. Garrison ville bevise følgende:^{[trenger referanse]}

Clay Shaw var Clay Betrand, som hadde kontaktet New Orleans-advokaten Dean Andrews for å høre om han kunne bistå Lee Harvey Oswald i retten.
Vitner hadde forklart at de hadde sett Oswald sammen med Clay Shaw og David Ferrie i Clinton, Louisiana bare to måneder før attentatet.
Et vitne hadde sett Oswald sammen med Clay Shaw ved innsjøen Lake Pontchartrain i New Orleans. De hadde pratet sammen, og Shaw hadde gitt Oswald penger.
Perry Russo forklarte at Oswald, Shaw og Ferrie hadde deltatt sammen på et party i Ferries leilighet i New Orleans i september 1963 – der de hadde diskutert attentatet mot Kennedy, spørsmålet om kryssild og nødvendigheten av å etablere alibi for den dagen.

Rettssaken varte tre uker. Det tok juryen kun en time å frikjenne Clay Shaw fra anklagene den 1. mars 1969.

Ettertid[rediger | rediger kilde]

Garrisons etterforskning ga legitimitet til diskusjonen omkring konspirasjoner om attentatet på president Kennedy.^{[trenger referanse]} Mange ble overbevist om at det måtte være noe i konspirasjonsteoriene.^{[trenger referanse]}

Det var Garrison som første gang viste Zapruder-filmen offentlig.

Filmregissør Oliver Stone baserte sin film J.F.K. – saken fortsetter (1991) på Garrisons bok On The Trail of The Assassins (1988). Her gestaltes Garrison av Kevin Costner. Garrison selv fikk en liten rolle som høyesterettsjustitiarius Earl Warren. Warren var leder av Warren-kommisjonen, som sto for den offisielle etterforskning av mordet på Kennedy, og som Garrison angrep. Denne filmen fikk stor oppmerksomhet, og den bidro direkte til at president George H.W. Bush i desember 1992 underskrev JFK Records Act, som gjorde at det meste arkivmaterialet om attentatet mot Kennedy ble frigitt.^{[trenger referanse]}

Filmen ble nok en oppreisning for Garrison.^{[trenger referanse]} Han tapte sin store sak, men i filmen er han portrettert som en helt. Garrison døde året etter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119110156, besøkt 13. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, GeneaStar person-ID garrisonear^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Jim Garrison (I), ISFDB forfatter-ID 168958, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Babelio, Babelio forfatter-ID 40024, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Jim Garrison – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jim Garrison på Internet Movie Database
(sv) Jim Garrison i Svensk Filmdatabas
(en) Jim Garrison hos The Movie Database
(en) Jim Garrison hos American National Biography
(en) Louisiana v. Clay Shaw (1969) trial transcript
(en) Orleans Parish Grand Jury transcripts
(en) Esquire December 1968 interview
(en) Garrison's Closing Argument – Text of Jim Garrison's Closing Argument at Trial of Clay Shaw
(en) Jim Garrison and New Orleans
(en) Playboy interview, October 1967 Arkivert 22. oktober 2019 hos Wayback Machine.
(en) Penthouse interview
(en) Transcript of Perry Russo's Hypnotic Interrogation of March 1, 1969.
(en) Transcript of Perry Russo's Hypnotic Interrogation of March 12, 1969.
(en) "Shoot Him Down": NBC, the CIA and Jim Garrison
(en) Jim Garrison at Prouty.org
(en) Garrison's Case for Conspiracy
(en) Garrison Guilty: Another Case Closed, The New York Times Magazine, August 6, 1995
(en) Lydfiler med Garrison, Shaw m.fl.

[hash-ca031fd060b44ec41842ee49db98824e05cc3763-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119110156, besøkt 13. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-90a1cd13ef576f8f9e020f0ad705f57742bf81ea-2] GeneaStar, GeneaStar person-ID garrisonear^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-48ce80b7ff6a0c44295d7a15a13169ed01de36b0-3] Internet Speculative Fiction Database, oppført som Jim Garrison (I), ISFDB forfatter-ID 168958, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d2e188647d986199b28c32b606b9ed1d481b819b-4] Babelio, Babelio forfatter-ID 40024, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-196896fa3d13601c697a4a47d5288cc6e572d55b-5] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]