Ji (provins)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mulig utstrekning av de ni provinser

Ji (kinesisk: 冀, pinyin: ), også kjent ved sitt kinesiske navn Jizhou (冀州, Jìzhōu), var en av de ni provinser i det gamle Kina. Den omtales i kinesiske historiske tekster som Tributt til Yu, Erya og Zhou-ritene. Det omfattet områder nord for Gulelven, av det som omtrent skulle tilsvare den moderne provins Hebei og byprovinsene Beijing og Tianjin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som beskrevet i Shujing[rediger | rediger kilde]

I verket Shujing, som sannsynligvis ble kompilert noen hundre år før Kristi fødsel, beskriver et kapittel de eldre kinesiske ni provinser slik: Ji (冀), Yan (兗), Qing (青), Xu (徐), Yang (揚), Jing (荊), Yu (豫), Liang (梁), og Yong (雍). Denne inndelingen skal, hevder skriftet, gjenspeile situasjonen i den legendariske Yu den stores tid.[1][2]

Han-dynastiet[rediger | rediger kilde]

Kart over kinesiske provinser kort før de tre rikers tid.
(Senere Østlige Han, 189 e.Kr.)

Sent i Handynastiets tid var meget av det nordlige Kina, da også Jizhou, kontrollert av krigsherren Yuan Shao, som hadde sitt sete i Ye. I 200 ble Yuan Shao beseiret av en annen krigsherre, Cao Cao, i slaget ved Guandu, og døde kort etter. Hans sønner Yuan Shang og Yuan Tan overtok kontrollen over hans territorier. I de påfølgende år iverksatte Cao Cao en invasjon av det nordlige Kina, og erobret Ye i 204 og vant en avgjørende seier i slaget ved Hvitulvfjellet i 207. Cao Cao og hans etterfølgere kontrollerte Jizhou i resten av Handynastiets tid og i de tre rikers tid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shaughnessy, Edward L. (1993). «Shang shu». Early Chinese texts: a bibliographical guide. Society for the Study of Early China. s. 376–389. ISBN 978-1-55729-043-4. 
  2. ^ Nylan, Michael (2001). The five "Confucian" classics. Yale University Press. s. 134, 158. ISBN 978-0-300-08185-5.