Jevons paradoks

Kullbrennende fabrikker i Manchester i England på 1800-tallet. Teknologiske fremskritt gjorde kull til en viktig ressurs for den industrielle revolusjon, og gjorde at forbruket av kull økte.

Jevons paradoks er en økonomisk teori om at teknologiske fremskritt som øker effektiviteten i bruken av en ressurs har tendens til å øke, i stedet for å redusere, forbruket av ressursen.

I 1865 observerte den engelske økonomen William Stanley Jevons at teknologiske forbedringer som økte effektiviteten av kull, førte til økt forbruk av kull i et bredt spekter av bransjer. Han hevdet at i motsetning til hva man intuitivt går ut i fra, vil teknologiske forbedringer ikke være grunnlag for å redusere drivstofforbruket.

Teorien har blitt undersøkt av moderne økonomer som studerer økt forbruk (rebound effect) fra økt energieffektivitet. I tillegg til å redusere energimengden som trengs for en gitt bruk, senker forbedret effektivitet den relative kostnaden ved bruk av en energikilde, som har en tendens til å øke forbruket av den gjeldende ressurs, som potensielt kan motvirke eventuelle besparelser som følge av økt effektivitet. I tillegg akselererer økt effektivitet økonomisk vekst, noe som ytterligere øker etterspørselen etter ressurser.

Se også

• Marchettis konstant