Jessica Diggins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jessica Diggins
«Jessie» Diggins
Jessica Diggins at FIS Nordic World Ski Championships 2011.jpg
Diggins under Ski-VM 2011 i Oslo.
Født 26. august 1991 (25 år)
USA Afton, Minnesota
Nasjonalitet USA
Sport Langrenn
Høyde 163 cm
Vekt 58 kg
Trener Kris Hansen
Klubb(er) Stratton Mountain School
Nasjonale titler 5 (2011, 2012 (4))

Medaljeoversikt
Konkurrerte for USA USA
i langrenn:
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2013 Val di Fiemme Lagsprint
Sølv 2015 Falun 10 km fristil
Langrenn U23-VM
Sølv 2014 Val di Fiemme Sprint fristil
Antall enkeltseire i verdenscupen: 1
Per 8. januar 2016
Jessica Diggins ved World Cup 2012 i Quebec.

Jessica «Jessie» Diggins (født 26. august 1991 i Afton i Minnesota) er en amerikansk langrennsløper. Diggins ble verdensmester i lagsprint sammen med Kikkan Randall under Ski-VM 2013 i Val di Fiemme.

Hun har til sammen 9 juniortitler og 5 seniortitler på nasjonalt nivå i USA.[1]

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

2008/09

Diggins deltok ved USA-mesterskapet i langrenn 2009 i Anchorage, og kom der på 18.-plass på sprinten og 21.-plass på 5 km klassisk.[2] Hun ble også tatt ut til junior-VM på ski 2009 i Praz de Lys - Sommand, der hun kom på 59.-plass på 5 km fristil og 43.-plass på 10 km jaktstart. I tillegg deltok hun på USAs stafettlag som kom på 7.-plass på 4 x 3,3 km stafett.

2009/10

Ved US Super Tour kom hun på 12.-plass på 5 km og 10 km. I desember 2009 deltok hun ved Nor-Am Cup i Sovereign Lake i Vernon i Canada. Der kom hun på 10.-plass i sprinten.[2]

I januar 2010 deltok Diggins ved junior-VM på ski 2010 i Hinterzarten, og USA kom der på 8.-plass på 4 x 3,3 km stafett. Hun gikk ikke videre fra kvalifiseringen til finalen i sprinten, og endte på 26.-plass totalt.[3] På jaktstarten kom hun på 25.-plass.[4] Hun deltok ikke ved USA-mesterskapet dette året.[2]

2010/11

US Super Tour i november 2010 kom hun på 12.-plass på 5 km klassisk som året før, men endte på 17.-plass på 10 km fristil. I desember deltok hun ved Nor-Am Cup, og vant både 10 km jaktstart og 16,5 km fellesstart. Hun kom på 2.-plass på 5 km fristil. I januar 2011 vant hun sin første nasjonale tittel som senior, da hun vant fristilsprinten ved USA-mesterskapet i langrenn 2011 i Rumford. Her kom hun også på 4.-plass på 10 km 10 km klassisk, og 9.-plass på klassisk sprint. Hun fikk en 5.-plass i Scandinavian Cup 2010/11 - på sprinten i Madona 2. februar. Hun debuterte i verdenscupen i Drammen 20. februar 2011.[2]

Diggins deltok ved Ski-VM 2011 i Holmenkollen i Oslo. På sprinten gikk hun videre fra kvalifiseringen, med 29. beste tid. 30 utøvere gikk videre til kvartfinalen. Hun endte på 5.-plass i sin kvartfinale, der Charlotte Kalla vant, og gikk dermed ikke til semifinalen. Hennes lagvenninne Kikkan Randall kom på 6. og sisteplass i denne kvartfinalen. Hun kom på 28.-plass på 15 kilometer jaktstart, men ble ikke tatt ut på USAs lag i lagsprint, der Sadie Bjornsen og Kikkan Randall gikk. USA kom på 9.-plass av 14 lag i 4 x 5 km stafett.[2]

Hun kom på 3.-plass på 30 km fellesstart ved USA-mesterskapet i mars, og hun fikk også en 2.-plass på 10 km fellesstart ved US Super Tour.[2]

2011/12

Ved US Super Tour vant hun tre av løpene før jul 2011, og hun vant alle fire løpene i Nor-Am Cup i desember. Ved USA-mesterskapet i langrenn 2012 i Rumford vant hun alle fire distanser; sprint fristil, 10 km fristil, og 10 km klassisk, fellesstart, og sprinten i klassisk stil. Daria Gaiazova, som representerer Canada, vant selve løpet, men deltok ikke i USA-mesterskapet. I slutten av februar deltok hun ved U23-VM i langrenn i Erzurum, der hun kom på 15.-plass i 7,5 + 7,5 km med skibytte. I US Super Tour-løpene i mars vant hun en 3 km fristil og en klassisk sprint.[2]

Hennes beste plassering i verdenscupen 2011/12 var en andreplass i lagsprint i Milano i januar 2012, og sammenlagt endte hun på 34.-plass med 228 poeng. Hun fikk også femteplass på 10 km fellesstart i Rybinsk og 4 x 5 km stafett i Nove Mesto i verdenscupen denne sesongen. Hun avsluttet sesongen med sølv på 30 km fellesstart ved USA-mesterskapet i langrenn, 1,1 sekunder bak Kikkan Randall.[2]

2012/13

Under verdenscupåpningen for sesongen 2012/13 i Gällivare 25. november 2012, var hun med på USAs lag som ble nummer tre på 4 x 5 km stafett. Den 7. desember 2012 tok hun sin første verdenscupseier, da hun vant lagsprinten i Quebec sammen med Kikkan Randall, der de tok USAs første lagseier i verdenscupen noen sinne.[5]

Hun deltok på 5 km fristil ved det sveitsiske mesterskapet i langrenn 2013, der hun kom i mål på 2.-plass. bak Elizabeth Stephen. VM på ski 2013 ble arrangert i Val di Fiemme i Italia, og Diggins vant der VM-gull på lagsprinten sammen med Kikkan Randall, 7,8 sekunder foran Sverige. USA kom også på 4.-plass på 4 x 5 km stafett, og individuelt kom hun på 23.-plass på 10 km fristil. Hun startet også på 30 km fellesstart, men fullførte ikke løpet. Hun kom på 21.-plass ved Tour de Ski 2012/13, og i verdenscupen sammenlagt kom hun på 36.-plass med 208 poeng. I US Super Tour-rennene i april ble det én pallplassering; en andreplass på 3,1 km fristil i Tahoe.

2013/14

Ved U23-VM i langrenn 2014 i Val di Fiemme kom hun på 2.-plass på sprinten, bak tyske Elisabeth Schicho. Hun deltok i sitt første OL ved vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun kom op 8.-plass av 61 deltakere på 15 kilometer jaktstart. På 5 km sprint fikk hun 12. beste tid i prologen, men ble slått ut i sin kvartfinale, der hun kom på 3.-plass bak Katja Višnar og Sophie Caldwell. Hun kom på 40.-plass på 30 kilometer fristil, og USA kom på 9.-plass på 4 x 5 km stafett. Ved USA-mesterskapet i langrenn 2014 i Kincaid Park i april kom hun på 4.-plass på 30 km fellesstart.

Hun endte på 13.-plass ved Tour de Ski 2013/14, og på 20.-plass ved verdenscupen i langrenn 2013/14.

2014/15

Diggins deltok ved VM på ski 2015 i Falun, der hun kom på 2.-plass på 10 km fristil, bak svenske Charlotte Kalla. Hun deltok på lagsprinten sammen med Sophie Caldwell, og disse endte på 8.-plass. USA kom på 4.-plass på 4 x 5 km stafett, fellesstart. Hun startet også på 30 km fellesstart, men fullførte ikke løpet.

Hun endte på 22.-plass sammenlagt ved verdenscupen i langrenn 2014/15, og brøt Tour de Ski 2015 etter fem etapper. Sesongen ble avsluttet med USA-mesterskapet i langrenn 2015 i Sun Valley, der hun kom på 16.-plass på 30 km fellesstart.

2015/16

Ved sesongåpningen i Gällivare vant Diggins sprinten, foran Sophie Caldwell og Karolina Grohova. Her vant hun også 10 km fristil.

Hun vant sin første individuelle verdenscupseier 8. januar 2016, da hun vant 5 kilometeren i Tour de Ski i Toblach, foran Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg. Sammenlagt kom hun på 10.-plass ved Tour de Ski 2016, 11:20,4 minutter bak Therese Johaug.

Verdenscupresultater[rediger | rediger kilde]

Individuelle seire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse
1. 2016-01-088. januar 2016 Italia Toblach 5 km fristil

Lagseire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse
1. 2012-12-077. desember 2012 Canada Quebec Lagsprint, sammen med Kikkan Randall.

Sammenlagtplasseringer[rediger | rediger kilde]

Sesong Sammenlagt Distanse Sprint
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2011/12 228 34. 135 26. 61 35.
2012/13 208 36. 105 34. 39 44.
2013/14 320 20. 133 21. 93 23.
2014/15 287 22 175 17. 112 19.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ U.S. Ski and Snowboard Association - Jessie Diggins, besøkt 9. januar 2016.
  2. ^ a b c d e f g h FIS - Jessica Diggins, besøkt
  3. ^ FIS - Sprint Qualification WC - Ladies' SP 1.0 km F Qual, besøkt 9. januar 2016.
  4. ^ FIS - FIS Junior World Ski Championships - Ladies' 10 km M Pursuit, besøkt 9. januar 2016.
  5. ^ US Ski Team - Randall, Diggins Make XC History, besøkt 10. januar 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]