Jessie Diggins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jessica Diggins»)
Jessie Diggins
FødtJessica Diggins
26. aug. 1991[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (32 år)
Saint Paul[2][5]
Afton[3]
BeskjeftigelseLangrennsløper Rediger på Wikidata
Utdannet vedStillwater Area High School[5]
EktefelleWade Poplawski (2022–)[6]
NasjonalitetUSA[3][7]
SportLangrenn[3][5][7]
Høyde163 centimeter[8]
Klubb(er)SMS T2[2][5]
Nasjonale titler6 (2011, 2012 (3), 2016, 2018)

Medaljeoversikt
Konkurrerte for USAs flagg USA
i langrenn:
Olympiske vinterleker
Gull 2018 Pyeongchang Lagsprint
Sølv2022 Beijing30 km fri
Bronse2022 Beijing Sprint fri
Langrenn Verdensmesterskap
Gull 2013 Val di FiemmeLagsprint
Gull 2023 Planica 10 km fristil
Sølv 2015 Falun 10 km fristil
Sølv2017 Lahtis Sprint fristil
Bronse 2017 LahtisLagsprint
Bronse 2023 PlanicaLagsprint
Langrenn U23-VM
Sølv2014 Val di Fiemme Sprint fristil
Antall enkeltseire i verdenscupen: 18
Per 7. januar 2024
Jessica Diggins i Dresden i 2020.

Jessie Diggins (født Jessica Diggins; 26. august 1991) er en amerikansk langrennsløper. Hun er to ganger verdensmester. Hun ble verdensmester i lagsprint sammen med Kikkan Randall under ski-VM 2013 i Val di Fiemme, og hun vant 10 km fristil med intervallstart i VM 2023 i Planica. Hun vant Tour de Ski 2021 og 2023/24 og verdenscupen sammenlagt sesongen 2020/21.

Hun har til sammen ni juniortitler og seks seniortitler på nasjonalt nivå i USA.[9]

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

2008/09

Diggins deltok ved USA-mesterskapet i langrenn 2009 i Anchorage, og kom der på 18.-plass på sprinten og 21.-plass på 5 km klassisk.[10] Hun ble også tatt ut til junior-VM på ski 2009 i Praz de Lys - Sommand, der hun kom på 59.-plass på 5 km fristil og 43.-plass på 10 km jaktstart. I tillegg deltok hun på USAs stafettlag som kom på 7.-plass på 4 x 3,3 km stafett.

2009/10

Ved US Super Tour kom hun på 12.-plass på 5 km og 10 km. I desember 2009 deltok hun ved Nor-Am Cup i Sovereign Lake i Vernon i Canada. Der kom hun på 10.-plass i sprinten.[10]

I januar 2010 deltok Diggins ved junior-VM på ski 2010 i Hinterzarten, og USA kom der på 8.-plass på 4 x 3,3 km stafett. Hun gikk ikke videre fra kvalifiseringen til finalen i sprinten, og endte på 26.-plass totalt.[11] På jaktstarten kom hun på 25.-plass.[12] Hun deltok ikke ved USA-mesterskapet dette året.[10]

2010/11

US Super Tour i november 2010 kom hun på 12.-plass på 5 km klassisk som året før, men endte på 17.-plass på 10 km fristil. I desember deltok hun ved Nor-Am Cup, og vant både 10 km jaktstart og 16,5 km fellesstart. Hun kom på 2.-plass på 5 km fristil. I januar 2011 vant hun sin første nasjonale tittel som senior, da hun vant fristilsprinten ved USA-mesterskapet i langrenn 2011 i Rumford. Her kom hun også på 4.-plass på 10 km 10 km klassisk, og 9.-plass på klassisk sprint. Hun fikk en 5.-plass i Scandinavian Cup 2010/11 - på sprinten i Madona 2. februar. Hun debuterte i verdenscupen i Drammen 20. februar 2011.[10]

Diggins deltok ved Ski-VM 2011 i Holmenkollen i Oslo. På sprinten gikk hun videre fra kvalifiseringen, med 29. beste tid. 30 utøvere gikk videre til kvartfinalen. Hun endte på 5.-plass i sin kvartfinale, der Charlotte Kalla vant, og gikk dermed ikke til semifinalen. Hennes lagvenninne Kikkan Randall kom på 6. og sisteplass i denne kvartfinalen. Hun kom på 28.-plass på 15 kilometer jaktstart, men ble ikke tatt ut på USAs lag i lagsprint, der Sadie Bjornsen og Kikkan Randall gikk. USA kom på 9.-plass av 14 lag i 4 x 5 km stafett.[10]

Hun kom på 3.-plass på 30 km fellesstart ved USA-mesterskapet i mars, og hun fikk også en 2.-plass på 10 km fellesstart ved US Super Tour.[10]

2011/12

Ved US Super Tour vant hun tre av løpene før jul 2011, og hun vant alle fire løpene i Nor-Am Cup i desember. Ved USA-mesterskapet i langrenn 2012 i Rumford vant hun alle fire distanser; sprint fristil, 10 km fristil, og 10 km klassisk, fellesstart, og sprinten i klassisk stil. Daria Gaiazova, som representerer Canada, vant selve løpet, men deltok ikke i USA-mesterskapet. I slutten av februar deltok hun ved U23-VM i langrenn i Erzurum, der hun kom på 15.-plass i 7,5 + 7,5 km med skibytte. I US Super Tour-løpene i mars vant hun en 3 km fristil og en klassisk sprint.[10]

Hennes beste plassering i verdenscupen 2011/12 var en andreplass i lagsprint i Milano i januar 2012, og sammenlagt endte hun på 34.-plass med 228 poeng. Hun fikk også femteplass på 10 km fellesstart i Rybinsk og 4 x 5 km stafett i Nove Mesto i verdenscupen denne sesongen. Hun avsluttet sesongen med sølv på 30 km fellesstart ved USA-mesterskapet i langrenn, 1,1 sekunder bak Kikkan Randall.[10]

2012/13

Under verdenscupåpningen for sesongen 2012/13 i Gällivare 25. november 2012, var hun med på USAs lag som ble nummer tre på 4 x 5 km stafett. Den 7. desember 2012 tok hun sin første verdenscupseier, da hun vant lagsprinten i Québec sammen med Kikkan Randall, der de tok USAs første lagseier i verdenscupen noensinne.[13]

Hun deltok på 5 km fristil ved det sveitsiske mesterskapet i langrenn 2013, der hun kom i mål på 2.-plass. bak Liz Stephen. VM på ski 2013 ble arrangert i Val di Fiemme i Italia, og Diggins vant der VM-gull på lagsprinten sammen med Kikkan Randall, 7,8 sekunder foran Sverige. USA kom også på 4.-plass på 4 x 5 km stafett, og individuelt kom hun på 23.-plass på 10 km fristil. Hun startet også på 30 km fellesstart, men fullførte ikke løpet. Hun kom på 21.-plass ved Tour de Ski 2012/13, og i verdenscupen sammenlagt kom hun på 36.-plass med 208 poeng. I US Super Tour-rennene i april ble det én pallplassering; en andreplass på 3,1 km fristil i Tahoe.

2013/14

Ved U23-VM i langrenn 2014 i Val di Fiemme kom hun på 2.-plass på sprinten, bak tyske Elisabeth Schicho. Hun deltok i sitt første OL ved vinter-OL 2014 i Sotsji, der hun kom op 8.-plass av 61 deltakere på 15 kilometer jaktstart. På 5 km sprint fikk hun 12. beste tid i prologen, men ble slått ut i sin kvartfinale, der hun kom på 3.-plass bak Katja Višnar og Sophie Caldwell. Hun kom på 40.-plass på 30 kilometer fristil, og USA kom på 9.-plass på 4 x 5 km stafett. Ved USA-mesterskapet i langrenn 2014 i Kincaid Park i april kom hun på 4.-plass på 30 km fellesstart.

Hun endte på 13.-plass ved Tour de Ski 2013/14, og på 20.-plass ved verdenscupen i langrenn 2013/14.

2014/15

Diggins deltok ved VM på ski 2015 i Falun, der hun kom på 2.-plass på 10 km fristil, bak svenske Charlotte Kalla. Hun deltok på lagsprinten sammen med Sophie Caldwell, og disse endte på 8.-plass. USA kom på 4.-plass på 4 x 5 km stafett, fellesstart. Hun startet også på 30 km fellesstart, men fullførte ikke løpet.

Hun endte på 22.-plass sammenlagt ved verdenscupen i langrenn 2014/15, og brøt Tour de Ski 2015 etter fem etapper. Sesongen ble avsluttet med USA-mesterskapet i langrenn 2015 i Sun Valley, der hun kom på 16.-plass på 30 km fellesstart.

2015/16

Ved sesongåpningen i Gällivare vant Diggins sprinten, foran Sophie Caldwell og Karolína Grohová. Her vant hun også 10 km fristil.

Hun vant sin første individuelle verdenscupseier 8. januar 2016, da hun vant 5 kilometeren i Tour de Ski i Toblach, foran Heidi Weng og Ingvild Flugstad Østberg. Sammenlagt kom hun på 10.-plass ved Tour de Ski 2016, 11:20,4 minutter bak Therese Johaug.

2016/17

Under VM 2017 i Lahtis gikk hun sammen med Sadie Bjornsen på USAs lag som tok bronse på lagsprinten.

2020/21

Hun vant Tour de Ski 2021[14] og verdenscupen sammenlagt sesongen 2020/21.

2022/23

I VM 2023 i Planica gikk hun sammen med Julia Kern på USAs lag som tok bronse på lagsprint fristil, og hun ble verdensmester på 10 km fristil med intervallstart.

2023/24

Hun vant Tour de Ski 2023/24 sammenlagt og tok én etappeseier.

Verdenscupresultater[rediger | rediger kilde]

Individuelle seire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse Kommentar
1. 2016-01-088. januar 2016 Italias flagg Toblach 5 km fristil etappe i Tour de Ski 2016
2. 2016-12-033. desember 2016 Norges flagg Lillehammer 5 km fristil etappe i mini-tour
3. 2017-01-066. januar 2017 Italias flagg Toblach 5 km fristil etappe i Tour de Ski 2016/17
4. 2018-01-2828. januar 2018 Østerrikes flagg Seefeld 10 km fristil
5. 2018-03-1818. mars 2018 Sveriges flagg Falun 10 km fristil etappe i verdenscupfinalen
6. 2019-02-1616. februar 2019 Italias flagg Cogne Sprint fristil
7. 2021-01-033. januar 2021 Sveits’ flagg Val Müstair 10 km fristil, jaktstart etappe i Tour de Ski 2021
8. 2021-01-055. januar 2021 Italias flagg Toblach 10 km fristil, intervallstart etappe i Tour de Ski 2021
9. 2021-01-1010. januar 2021 Sveits’ flaggItalias flagg Tour de Ski 2021, sammenlagt
10. 2021-01-2929. januar 2021 Sveriges flagg Falun 10 km fristil, intervallstart
11. 2021-12-2828. desember 2021 Sveits’ flagg Lenzerheide Sprint fristil etappe i Tour de Ski 2021/22
12. 2021-12-3131. desember 2021 Tysklands flagg Oberstdorf 10 km fristil, fellesstart etappe i Tour de Ski 2021/22
13. 2022-12-022. desember 2022 Norges flagg Lillehammer 10 km fristil
14. 2022-12-1818. desember 2022 Sveits’ flagg Davos 20 km fristil
15. 2023-12-022. desember 2023 Sveriges flagg Gällivare 10 km fristil
16. 2023-12-1010. desember 2023 Sveriges flagg Östersund 10 km fristil
17. 2024-01-011. januar 2024 Italias flaggToblach 20 km fristil, jaktstart etappe i Tour de Ski 2023/24
18. 2024-01-077. januar 2024 Sveits’ flaggItalias flagg Tour de Ski 2023/24, sammenlagt

Lagseire[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Sted Øvelse
1. 2012-12-077. desember 2012 Canadas flagg Québec Lagsprint, sammen med Kikkan Randall.
2. 2022-03-1313. mars 2022 Sveriges flagg Falun 4 × 5 km blandet stafett, sammen med Rosie Brennan, Zak Ketterson og Scott Patterson.

Sammenlagtplasseringer[rediger | rediger kilde]

Sesong Sammenlagt Distanse Sprint
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2011/12 228 34. 135 26. 61 35.
2012/13 208 36. 105 34. 39 44.
2013/14 320 20. 133 21. 93 23.
2014/15 287 22. 175 17. 112 19.
2015/16 1 128 8. 547 9. 297 8.
2016/17 912 6. 432 7. 206 10.
2017/18 1 436 2. 723 3. 269 6.
2018/19 1 005 6. 468 6. 301 7.
2019/20 1 078 6. 534 8. 218 11.
2020/21 1 347 1. 653 1. 262 4.
2021/22 793 2. 314 9. 351 4.
2022/23 1867 2. 1086 2. 601 11.

Privat[rediger | rediger kilde]

I april 2020 forlovet hun seg med ishockeyspilleren Wade Poplawski,[15] og de giftet seg i 2022.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ U.S. Ski & Snowboard database, verkets språk engelsk, U.S. Ski & Snowboard utøver-ID jessie-diggins, besøkt 29. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Library of Congress Authorities, verkets språk engelsk, Library of Congress autoritets-ID n2019050675, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Munzinger Sport, verkets språk tysk, Munzinger Sport 01000009789, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FIS-databasen, verkets språk engelsk, FIS langrennsløper-ID 146768, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Team USA athletes database, verkets språk engelsk, Team USA utøver-ID DI/Jessie-Diggins, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet, www.fis-ski.com, besøkt 16. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Olympedia, verkets språk engelsk, Olympedia utøver-ID 128689, besøkt 7. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Olympedia; besøksdato: 7. juli 2021; Olympedia utøver-ID: 128689; verkets språk: engelsk.
  9. ^ U.S. Ski and Snowboard Association - Jessie Diggins, besøkt 9. januar 2016.
  10. ^ a b c d e f g h FIS - Jessica Diggins, besøkt
  11. ^ FIS - Sprint Qualification WC - Ladies' SP 1.0 km F Qual, besøkt 9. januar 2016.
  12. ^ FIS - FIS Junior World Ski Championships - Ladies' 10 km M Pursuit, besøkt 9. januar 2016.
  13. ^ US Ski Team - Randall, Diggins Make XC History, besøkt 10. januar 2016.
  14. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :0
  15. ^ Torres, Mario Andrés Neira (12. april 2020). «Jessica Diggins har forlovet seg». Nettavisen (norsk). Besøkt 14. mars 2021. 
  16. ^ «Cross-Country "happily ever after" & family additions». www.fis-ski.com (engelsk). Besøkt 27. februar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]