Jeroboam II av Israel
| Jeroboam II Konge av Israel | |||
|---|---|---|---|
 Jeroboam i Promptuarii Iconum Insigniorum | |||
| Født | 9. århundre f.Kr. | ||
| Død | 753 f.Kr. Samaria (region) | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Joasj av Israel[1] | ||
| Barn | Sakarja | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Israel | ||
| Annet navn | hebraisk: ירבעם השני | ||
| Regjeringstid | (enekonge) 782 –753 f.Kr. | ||
Jeroboam II (hebraisk: ירבעם השני eller יָרָבְעָם; gresk: Ιεροβοάμ; latin: Jeroboam) var sønn og etterfølger av Joasj, og den 14. konge av kongeriket Israel som han styrte over i hele 41 år. Han var samtidig med Amasja [2] og Ussia,[3] konger av Judea. Jeroboam II var en av de mer framgangsrike av Israels konger. Han var seiret over syrerne,[4] skal ha erobret Damaskus,[5] og utvidet Israel slik at landet fikk tilbake sine tidligere områder, «fra Lebo-Hamat til Araba-sjøen».[6]
Bibelforskeren William F. Albright har datert Joakas' kongedømme til 786–746 f.Kr, men Edwin R. Thiele mener han var medregent av Joasj fra 793–782 f.Kr. og deretter enekonge fra 782 til 753 f.Kr.[7]
Framgangsrik periode[rediger | rediger kilde]
I 1910 avdekket den amerikanske arkeologen G. A. Reisner 63 potteskår med inskripsjoner i det kongelige palass i byen Samaria. Disse har senere blitt datert til tiden rundt kongedømmet til Jeroboam II. Inskripsjonene nevner kongeårene som strekker seg fra det 9. til det 17. året av hans styre. Disse ostrakon, selv om de er uanselige i seg selv, inneholder verdifull informasjon om alfabetet, språket, religionen og det administrative systemet i perioden, foruten å være en bekreftelse på Jeroboam II utenfor Bibelen.
De arkeologiske bevisene bekrefter den bibelske fortellingen om hans kongedømme som det mest framgangsrike som Israel til da hadde kjent. På slutten av 700-tallet f.Kr. var området til kongedømmet Israel det mest tettbebodde området i Midtøsten med en befolkning på rundt 350 000 mennesker.[8] Denne framgangen var bygd på handelen med olivenolje, vin og muligens hester til markedene i Egypt og særlig Assyria.[9]
Den hebraiske Bibelen[rediger | rediger kilde]
Jeroboam IIs kongetid var også perioden til profetene Hosea, Joel, Jona og Amos, som alle fordømte velstand, materialisme, og egenkjærligheten til den israelittiske eliten i sin tid. Andre Kongebok i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente), skrevet et århundre senere, fordømmer Jeroboam II for å gjøre «det som er ondt i Herrens øyne», både å undertrykke de fattige og hans støtte til kultsentrene i Dan og Betel, og for opposisjonen til templet i Jerusalem (som lå i det rivaliserende kongedømmet Judea).
Jeroboam IIs navn opptrer kun i Andre Kongebok 13:13; 14:16, 23, 27, 28, 29; 15:1, 8; Første Krønikebok 5:17; Hoseas bok 1:1; og Amos' bok 1:1; 7:9, 10, 11. I alle andre avsnitt er det Jeroboam I, sønn av Nebat, det menes.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hosea 1, avsnitt, vers eller paragraf 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 14:23[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:1[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 13:4[død lenke]; 14:26, 27[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 14:28
- ^ Andre Kongebok 14:25[død lenke]; Amos' bok 6:14[død lenke]
- ^ Thiele, Edwin (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257
- ^ Broshi, M, & Finkelstein, I: «The Population of Palestine in Iron Age II» i: Bulletin of the American School of Oriental Research, 287, s. 47-60.
- ^ Antallet bosetninger som drev med olivenproduksjon, identifisert med olivenpresser og andre installasjoner, økte voldsomt på 700-tallet. Ostrakon fra Samaria nedtegnet handelen i oliven og vin. For en kort beskrivelse, se Finkelstein, I, & Silberman, N.A. (2001): The Bible Unearthed.
| Forgjenger: Joasj |
Konge av Israel |
Etterfølger: Sakarja |