Jernaldergården på Ullandhaug er et rekonstruert gårdsanlegg fra folkevandringstiden, ca. 350–550 e.Kr. Gården ligger på toppen av Ullandhaug, cirka 3 kilometer fra Stavanger sentrum, med praktfull utsyn over Nord-Jæren og Hafrsfjord. I folkevandringstiden lå det en bondegård på dette stedet, og konservator Tor Helliesen ved Stavanger Museum undersøkte og kartla tuftene av jernaldergården allerede i år 1900.[1] Det rekonstruerte gårdsanlegget er bygget på tuftene av den opprinnelige gården. Det nye anlegget består av tre innredede hus.[2]Stiftelsen «Jernaldergården» er faglig og administrativt underlagt Arkeologisk museum i Stavanger.
Den opprinnelige gården brant ned og ble forlatt en gang midt på 500-tallet e.Kr. Den lå øde i over 1400 år til den ble undersøkt av Bjørn Myhre i 1967 og 1968. Allerede før utgravningene begynte var det besluttet at anlegget skulle restaureres på basis av de arkeologiske funnene. Det rekonstruerte anlegget sto ferdig i 1975.[3] Siden den tid har man arbeidet med å finne ut hvordan gården fungerte da den var bosatt.
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. De fleste har sett ut som Jernaldergården på Ullandhaug. Alle husene hadde jordgulv, men var ellers bygget av tre med ytre murer av stein som beskyttelse mot væte og vind. På taket var det trolig torv. Taket ble båret av to rader stolper som sto inne i husene. To og to stolper var bundet sammen med en tverrbjelke slik at de dannet en grind. Grindbygde hus har vært i bruk i Rogaland helt opp til våre dager. På det ene huset er det et tilbygg som kan ha vært redskapsskjul eller vedbod. Dette minner veldig om de tilbyggene vi finner på Jærhusene i senere tid.
