Jern(III)oksid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jern(III)oksid
{{{navn}}}
{{{navn}}}
Systematisk navn
Dijern(III)trioksid
Identifikatorer
CAS-nummer1309-37-1
SMILES[Fe+3].[Fe+3].[O-2].[O-2].[O-2]
Kjemiske egenskaper
Molar masse159,688 g/mol
UtseendeRødbrunt pulver
Tetthet5240 kg/m3
Smeltepunkt1565 °C
LøselighetUløselig i vann
Mag. sus.+3586,0·10−6 cm3/mol
Termokjemiske egenskaper
Dannelsesentalpi ΔfHo298−824,2 kJ/mol
Molar entropi So29887,4 J/mol·K
Varmekapasitet, C103,9 J/mol·K
Farer
LD5010 g/kg (rotte oralt)
Relatert
Andre anionerJern(III)fluorid
Andre kationerMangan(III)oksid, Kobolt(III)oksid
Andre lignende forbindelserJern(II)oksid, Jern(II,III)oksid
Produksjon av oker i VEB Kali-Chemies farbikk i Berlin.

Jern(III)oksid eller rødrust har den kjemiske formelen Fe2O3 og er ett av flere jernoksider. Den forekommer naturlig i flere ulike mineraler, fremfor alt hematitt (α-Fe2O3), ferrihydritt (5Fe2O3·9H2O) og maghemitt (γ-Fe2O3).

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

α-form[rediger | rediger kilde]

Alfa-formen er den vanligste formen av jernoksid og er også den som finnes i hematitt. Den er antiferromagnetisk opp til ca. -13 °C og svakt ferromagnetisk opp til 677 °C (Néel-temperaturen).

Ved temperaturer over 1550 °C henfaller den til Fe3O4 og oksygen.

β-form[rediger | rediger kilde]

Beta-formen er metastabil og konverterer til α-form om den varmes opp til 500 °C.

γ-form[rediger | rediger kilde]

Også gamma-formen er metastabil og konverterer til α-form eller ε-form om den varmes opp. Den er ferrimagnetisk og er den fromen som gjenfinnes i mineralet maghemitt.

ε-form[rediger | rediger kilde]

Epsilon-formen har egenskaper som ligger mellom α- og γ-form. Den er metastabil og konverterer til α-form ved 500 – 750 °C. Den forekommer ikke i ren form, men kun sammen med α- og γ-former.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]