Jente med mannsmot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jente med mannsmot
orig. True Grit
Generell informasjon
SjangerWesternfilm
Utgivelsesår1969
Prod.landAmerikansk
Lengde128 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 år (Norge)
Bak kamera
RegiHenry Hathaway
ProdusentHal B. Wallis
ManusforfatterMarguerite Roberts
Basert påTrue Grit - Et ekte mannfolk 
av Charlie Portis
MusikkElmer Bernstein
SjeffotografLucien Ballard
KlippWarren Low
Foran kamera
MedvirkendeJohn Wayne
Glen Campbell
Kim Darby
Robert Duvall
Jeff Corey
Dennis Hopper
Strother Martin
John Fiedler
Prod.selskapParamount Pictures
Eksterne lenker

Jente med mannsmot (originaltittel: True Grit) er en amerikansk westernfilm fra 1969, regissert av Henry Hathaway, med John Wayne i hovedrollen. Filmen er basert på romanen True Grit - et ekte mannfolk av Charlie Portis. Wayne fikk en Oscar for beste mannlige hovedrolle for sin innsats i filmen.

I 2010 lagde Coen-brødrene en nyinnspilling av romanen, med tittel True Grit – et ekte mannfolk. Filmen har Jeff Bridges som Coburn og Matt Damon som Le Boeuf.

Handling[rediger | rediger kilde]

Etter at hennes far blir myrdet av Tom Chaney (Jeff Corey), som jobbet for han, hyrer den 14 år gamle Mattie Ross (Kim Darby) den gamle og enøyde U.S. Marshalen Reuben "Rooster" J. Cogburn (John Wayne) til å finne Chaney. Chaney har etter mordet slått seg sammen med gjengen til "Lucky" Ned Pepper (Robert Duvall), som Cogburn tidligere har skutt i en duell.

Paret får selskap av en Texas Ranger med navn Le Boeuf (Glen Campbell), som er ute etter dusøren på $1.500 som er satt på Chaney, etter at han også drepte en senator. Mattie liker ikke Le Boeuf, men han og Cogburn blir enige om å samarbeide og dele dusøren. Sammen finner de skjulestedet til Pepper, og etter å ha utført et bakholdsangrep, dreper de flere av Pepper menns, men Pepper selv og Cogburn kommer seg unna.

Jakten fortsetter, men etter noen dager finner de igjen gjengen, da Mattie nærmest faller i armene til Chaney når hun skal ta et bad. Mattie skyter og skader Chaney, men blir selv tatt til fange av Pepper og restene av gjengen hans.

Mens Cogburn angriper Pepper og gjengen, får Le Boeuf hendene på Chaney og Mattie og får de unna skuddvekslingen. Cogburn får skutt tre av Peppers menn, før Le Boeuf skyter Pepper selv, som var nær med å ta livet av Cogburn.

Men Chaney kommer seg løs og slår ned Le Boeuf med en stein. Mattie skyter etter han, men brekker armen sin på rekylen fra våpenet, før Cogburn kommer og dreper Chaney. Så blir Mattie bitt av en klapperslange, før Le Boeuf dør av skadene han fikk av Chaney. Cogburn må etterlate liket av Le Boeuf for å få Mattie tilbake til noen som kan hjelpe henne.

Mattie blir veldig syk etter strabasene, og det tar flere uker før hun kommer til hektene. Hun får besøk av Cogburn, og hun viser han familiegravstedet på eiendommen deres, og forteller at han kan bli gravlagt ved siden av familien hennes når han dør. Cogburn takker ja, før han forlater henne for å fortsette med arbeidet sitt.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

John Wayne fikk både en Golden Globe og en Oscar for beste mannlige hovedrolle for sin rolle. Tittelsangen til filmen, skrevet av Elmer Bernstein og Don Black og fremført av Glen Campbell (som spilte Le Boeuf), ble nominert til Golden Globe og Oscar for beste sang. Det amerikanske filminstituttet har i tillegg kåret Waynes rollefigur til filmhistoriens 36. beste helteskikkelse.[1]

Forskjeller mellom filmen og romanen[rediger | rediger kilde]

I romanen møter vi den eldre og ugift Mattie som forteller om hva som skjedde. I filmen møter vi kun den 14 år gamle Mattie. I romanen hintes det om an forelskelse i Le Boeuf, men det blir ikke vist i filmen. Men den største forskjellen er at i romanen mister hun armen etter klaperslangebittet, mens i filmen blir hun bare sett med armen i fatle etter strabasene.

I filmen får Cogburn mer fokus enn i romanen, der han bare er en tilleggsfigur til Mattie sin hovedrolle. Til tross for mangel på et øye, brukte han ikke øyelapp i romanen. Han bar to revolvere, og ikke en revolver og en rifle, som Wayne hadde som varemerke. I tillegg blir Cogburn beskrevet som rundt 40 i romanen, mens Wayne var 61 da han spilte inn filmen.

Le Boeuf dør ikke i romanen, men overlever hodeskadene. I romanen forteller han om at han jakter på Chaney delvis for å imponere en jente hjemme, mens i filmen gjør han det kun for penger.

Romanfiguren Chaney blir beskrevet som ung, rundt 25 år, mens Jeff Corey som spilte han, var 55 år.

Filmen foregår i fjellene i Colorado på høsten, mens romanen finner sted i Arkansas og Oklahoma på vinteren. I romanen kommer ikke Mattie ut for en enkel klapperslange, men faller ned i et slangebol, der en ball av slanger blir vekket fra dvale.

Oppfølgere og andre versjoner[rediger | rediger kilde]

I 1975 kom oppfølgeren Rooster Cogburn, der John Wayne får selskap av Katharine Hepburn som gammel jomfru, som trenger hjelp til å spore opp en last stjålet nitroglyserin, og hevne sin drepte far. I 1978 ble det produsert en TV-film med tittelen True Grit: A Further Adventure, med Warren Oates og Lisa Pelikan, som følger Cogburn og Mattie på nye eventyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]