Jens Ziegler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Ziegler
Født1716
Sakslund gods i Stange, Hedmark
Død25. mars 1787
Eskeviken i Fredrikshald, Østfold
Ektefelle Berthe Sophie Heyer
Far Reinhold Ziegler
Mor Anne Marie Flor
Søsken
5 oppføringer
Johan Heinrich Ziegler
Caspar Reinhold von Ziegler
Theodore Georg Ziegler
Friedrich Christian Ziegler
Birgithe Marie Ziegler
Barn
5 oppføringer
Reinhold Ziegler
Hermann Heinrich Ziegler
Lars Ziegler
Marie Margrethe Ziegler
Jens Ziegler
UtdannelseJuridisk embetseksamen ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Sorenskriver og kammerråd

Jens Ziegler (født i 1716Sakslund gods i Stange, død 25. mars 1787Eskeviken gård i Fredrikshald) var en norsk (av tysk avstamning) sorenskriver, kammerråd, embetsmann og godseier.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sakslund gods i Stange.

Jens Ziegler ble født på Sakslund gods i Stange i 1716. Godset hadde tilhørte hans morfar, kommandant på Christiansfjeld festning major Jens Olsen Flor. Jens Ziegler tilhørte den tidligere innvandreded adelsslekten Ziegler, og var sønn av jernverkseier Reinhold Ziegler og Anne Marie Flor.[1] Jens Ziegler ble døpt i Stange den 9. oktober 1716.[1]

Utdanning (1734–1738)[rediger | rediger kilde]

Ziegler ble dimitert fra skolen i Christiania i 1734, og begynte samme år på Københavns Universitet hvor han hadde Ludvig Holberg som sin «Moderator studiotium».[1] Den 12. september 1738 tok han juridisk embetseksamen med karakteren «ganske bekvem og velskikket».[1]

Sorenskriver i Gudbrandsdalen (1738–1761)[rediger | rediger kilde]

Sorenskriverboligen Lysgård ved Lillehammer.

Den 12. desember 1738 blir Ziegler utnevnt til sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal, et embete han har frem til 1761.[1][2]

I 1743 ble det sendt ut en spørreundersøkelse med 43 spørsmål om dagligliv, økonomi og topografi fra det Danske Kancelli. Målet var å kartlegge hele riket. Embetsmenn fra alle deler av riket deltok i undersøkelsen, og i 1744 svarer sorenskriver Ziegler på spørsmålene i et brev, hvor han blant annet tar for seg infrastruktur, flora, fauna og de lokale bøndene i Gudbrandsdalen. Om bøndene skriver han:

SitatEndelig begynder nu bønderne at avlægge de gamle navne saasom Biørn, Ulv, Aslak, Anfin, Asgiæld, Aasmund etc. og legger sig effter nogenlunde brugelige og bekandte navne, hvilke de dog ved at vrie, tillegge eller fratage, giøre fast ukiendelige.[3]Sitat
– J. Ziegler, 28. januar 1744

Av sin forgjenger i sorenskriverembetet i Gudbrandsdalen, Mogens Amundsen Winsnes (1682–1761), gift med Birgitte Charlotte Holmboe (1708-1742), kjøper han gården Lysgård nær Lillehammer hvor han oppholder seg gjennom sin karriere som sorenskriver. Det er Ziegler som anskaffer den vakre tapeten i hovedbygningen.[1]

Den 20. oktober 1746 gifter Ziegler seg med Berthe Sophie Heyer (1721-1796), datter av oberst Herman Heninrich Heyer.[1] På sin mors side tilhørte Berthe Sophie den franske adelsslekten Coucheron og den tyske adelsslekten von Schlanbusch.[1] Etter Zieglers død er Berthe Sophie en meget velstående dame, og hun er i 1789 nevnt som nummer 3 av Fredrikshalds skatteytere. Bare Niels Ancher og Niels Carsten Tank kom foran henne.[1]

I 1760 deltok Ziegler som stedfortredende medlem i Overhoffretten, som da var den høyeste domstol i Norge:

SitatVii Friderich den Femte, af Guds Naade, Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsteen, Stormarn og Dytmarsken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst. Giør Vitterligt, at Aar 1760, Tiirsdagen den 17. Junii for Os udi vores høyeste Rett fremkom (...) Saa var og stæfnt Os Elskelig hr. Friderich Adeler, Ridder, Vores Stiftsbefalingsmand over Christiansands Stift, saa og Amtmand over Nedeness Amt i bemelte Vort Riige Norge, Jens Ziegler, som i hans Stæd hafde indtrædet i Commissionen (...)[4]Sitat
Frederik V av Danmark og Norge, 17. Juni 1760.

Vinteren 1760 blir det innsendt en anonym klage over sorenskriver Ziegler til kong Frederik V av Danmark og Norge, men klagen forsvinner raskt ved nærmere granskningen.[1] Ziegler hadde allerede tidligere tenkt å trekke seg fra sin stilling, og gjør dette 23. oktober 1761.[1]

Godseier i Østfold (1762–1787)[rediger | rediger kilde]

Holleby gods i Tune.
Eskeviken gård i Fredrikshald.

I 1762 bosetter Ziegler seg på Holleby i Tune, og kjøper der stillingen og tittelen kammerråd den 30. august 1765 for 600 riksdaler.[2][1] Ziegler var blitt en velstående mann gjennom sitt virke, og den 17. september 1765 kjøper han av Frantz Vilhelm Sehested (1722-1787) av den danske adelsslekten Sehested, Holleby gods for 11 600 riksdaler.[2][1]

Jens Ziegler var i tillegg til å være høyt utdannet, praktisk anlagt og oppfinnsom.[2] På Holleby bygget han vindsag, og en vannsag ved Stenbekk.[2] Begge sagene hadde han satt opp uten bevilgning, og han måtte derfor i år 1770 møte for en ekstrarett, et rettsmøt ad hoc utenfor sedvanlig tingsted eller tingtid.[2] Ziegler hevdet i retten at sagene hun var bygdesager, uprivilegerte sagbruk, og at han derfor ikke skar trelast for eksport.[2] Saken gikk gjennom flere rettsinstanser og endte med at Ziegler fikk beholde Stenbekk bygdesag.[2]

I 1781 overdrar Jens Ziegler Holleby gods til sønnen, jurist og asessor Reinhold Ziegler (1748-1807).[2][1]

Jens Ziegler hadde tidligere, i 1778, ved akusjon etter sin avdøde venn, generalmajor Christian Lohenskjold († 1777), kjøpt gården Eskeviken ved Fredrikshald.[1][2] I tillegg eide han også en bygård, borggaten 31 i Fredrikshald.[1]

Jens Ziegler dør på Eskeviken gård 25. mars 1787.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Ziegler, Ulrik H. G (1958). Slekten Ziegler i Norge : Reinhold Ziegler og hans etterkommere i Lesja : Sorenskriver Jens Zieglers etterkommere. Hønefoss. 
  2. ^ a b c d e f g h i j Eliassen, Sven G. (Sven Gøran] (1997). Herregårder i Østfold. Valdisholm forl. ISBN 8274120493. 
  3. ^ Norge i 1743. Bd. 2 (innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli, Akershus stift, Hedmark, Oppland). Solum. 2004. 
  4. ^ Bjerke, Gunnar (1975). Gården Tofte i Gudbrandsdalen under Dovrefjell. Forf., Bogstadv.46 A, Oslo 3. ISBN 8299037905.