Jehovas vitners organisasjon

Jehovas vitner har ikke noe skille mellom legfolk og prester i sin organisasjon. Alle mannlige, døpte medlemmer som regnes for kvalifisert kan bli utnevnt til forskjellige verv i menigheten. Jehovas vitner omtaler selv dette som en teokratisk ordning.

Betel

Jehovas vitners hovedkontor og avdelingskontorer går under betegnelsen Betel (Betel betyr «Guds hus»). De som bor der og tar hånd om arbeidet der, kalles Betel-familien. Hovedkontoret er i Warwick (New York), og det er avdelingskontorer i 89 land og områder over hele verden. Avdelingskontoret i Norge ligger i Ytre Enebakk. Hovedkontoret og alle avdelingskontorene er åpne for besøk for offentligheten.

Vakttårnets bibel- og traktatselskap og noen andre korporasjoner utfører en rekke oppgaver og representerer Jehovas vitner juridisk.

Det styrende råd

Det styrende råd utgjør Jehovas vitners internasjonale ledelse, og består av en gruppe menn som holder til ved hovedkontoret i New York som alle tilhører «de salvede». Rådet har ansvaret for forståelsen av lærespørsmål. Jehovas vitner henviser til Jesu ord i Matteus 24:45-47: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.» De lærer at denne «tro og kloke slave» er en kollektiv person, den samme gruppen som «den salvede rest», altså de gjenlevende på jorden av de 144 000 som til sist skal herske med Jesus i himmelen. Ordene om at Herren skulle «sette ham over alt det han eier» brukes da som grunnlag for at det er disse som skal lede organisasjonen. Det styrende råd ses på som den utøvende delen av «den tro og kloke slave».

Det styrende råd var tidligere identisk med styret for Vakttårnets bibel- og traktatselskap. I 1970-årene fant det sted flere organisasjonsmessige forandringer. Flere oppgaver som hadde ligget under presidentens kontor, skulle fra nå av bli tatt hånd om av flere personer. Fremdeles var de som satt i styret for selskapet, med i det styrende råd. Men i år 2000 fant nye omorganiseringer sted, og selskapets styre og rådet ble adskilt.

Det styrende råd
Gerrit Lösch (1994) David Splane (1999) Stephen Lett (1999) Samuel Herd (1999) Geoffrey Jackson (2005) Anthony Morris (2005) Mark Sanderson (2012)
(Tiltredelsesår i parentes)

Avdelingsutvalgene

Avdelingsutvalg, som består av tre eller flere menn ved hvert avdelingskontor, leder arbeidet i det området som et avdelingskontor har ansvar for. En av de som sitter i utvalget er koordinator ved avdelingskontoret. Avdelingsutvalgene utnevner på vegne av det styrende råd personer til forskjellige verv i landet eller området de fører tilsyn med.

Reisende tilsynsmenn

Reisende tilsynsmenn besøker menighetene jevnlig på vegne av organisasjonen. Omkring 20 menigheter utgjør en krets som en kretstilsynsmann fører tilsyn med. Han besøker hver menighet i kretsen to ganger i året. Flere kretser danner til sammen et område som en områdetilsynsmann fører tilsyn med. Han samarbeider med kretstilsynsmennene og besøker de ulike kretsene på de årlige kretsstevnene. Hele Norge utgjør i dag ett område med 8 ulike kretser.

Avdelingskontorene får også med jevne mellomrom besøk av sonetilsynsmenn som besøker en gruppe land. På slike besøk fører de tilsyn med virksomheten i landet, og holder et ekstraordinært foredrag for et utvalg inviterte menigheter.

Jehovas vitner ser den bibelske historien om samarbeidet mellom Paulus og Timoteus som forbilder for sin ordning med tilsynsmenn som reiser rundt og fører tilsyn med flere menigheter i et område.

Menighetene

De lokale menighetene organiserer distrikter som hver er et geografisk avgrenset område som menigheten har ansvar for å forkynne i. Dermed er evangeliseringsarbeidet godt organisert med tanke på å nå ut til beboerne. Hver menighet sørger også for å distribuere litteratur til hvert enkelt vitne. Litteratur bestilles og forsendes gjennom avdelingskontoret.

I byer og på større tettsteder blir det gjerne flere lokale menigheter som er virksomme, og en bytilsynsmann blir utnevnt til å koordinere felles aktiviteter.

De som tjener som tilsynsmenn i en menighet og er ansvarlige for organisering av aktiviteter og for åndelig veiledning kalles eldste. De utgjør til sammen eldsterådet i menigheten og kommer sammen med jevne mellomrom for å drøfte menighetens saker. Forskjellige eldste i en menighet har forskjellige oppgaver. Den av de eldste som leder eldsterådets møter, kalles koordinator for eldsterådet (tidligere presiderende tilsynsmann). Den lokale menighetens offentlige forkynnelsesarbeid organiseres av tjenestetilsynsmannen, mens sekretæren har ansvaret for menighetens opptegnelser og diverse papirarbeid. Andre faste verv i eldsterådet er skoletilsynsmannen og vakttårnstudielederen, som leder hver sin del av det ukentlige møteprogrammet.

I tillegg til eldste tjener mannlige medlemmer i menigheten som menighetstjenere (tilsvarende det som gjengis med diakoner i mange bibeloversettelser). Disse bistår de eldste ved å ta seg av mange praktiske oppgaver. De kan være ordensvakter på møtene, ordne med litteraturforsendelser, koordinere menighetens distrikter, organisere renholdet av Rikets sal, føre menighetens regnskap og lignende. De er også med på å holde taler på møtene.

Utnevnelser til slike oppgaver må alltid godkjennes av landets avdelingskontor, vanligvis etter anbefaling fra det lokale eldsteråd og den besøkende kretstilsynsmannen. En utnevnelse opplyses i menigheten. Før man kan bli utnevnt som eldste, må man ha vært menighetstjener en tid. Som regel får menn slike verv når de har blitt minst tjue år, og eldste blir man som regel ikke før man er i slutten av tjueårene eller eldre.

Kvinner innehar ikke slike verv. Derimot kan både menn og kvinner utføre en spesiell tjeneste som forkynnere som går foran i forkynnelsesarbeidet og bruker et bestemt antall timer hver måned. Døpte medlemmer kan tjene som hjelpepionerer, som bruker 50 timer, eller pionerer, som bruker 70 timer (840 timer i året). I Norge er det over 400 faste pionerer, og på verdensbasis er det flere hundre tusen. Å tjene som pioner er noe en person søker om, og søknaden må godkjennes av menighetens eldste og landets avdelingskontor. Noen pionerer utfører spesiell tjeneste som spesialpionerer og tjener på steder hvor det er spesielt behov. Noen tjener som misjonærer og vil gjennomgå Vakttårnets Bibelskole Gilead og arbeide i et fremmed land som de blir sendt til. Misjonærer og spesialpionerer bruker 130 timer i måneden.

Av Norges cirka 10 000 forkynnere er det omtrent 1 000 eldste og omkring 700 menighetstjenere. I en del andre land er forholdstallet dårligere, og «behovet for flere brødre som kan ta ansvar» i menighetene nevnes ofte. Det anses som spesielt rosverdig om man har anledning til å flytte til «et sted med større behov» i hjemlandet eller et annet land.