Jegersberg
Jegersberg er et stedsnavn på Oddernes i Kristiansand. Navnet ble til da kjøpmann Niels Winther Luth Jæger (1772–1840) bygde opp industrien rundt Prestebekken. I 1809 fikk han festet de gamle kvernrettighetene fra Oddernes prestegård, kvernhuset på Sødal, litt jord fra prestegården og et større område utmark av Sødal gård. Denne eiendommen gav han navnet Jægersberg.
Historie[rediger | rediger kilde]
Med utgangspunkt i fossekraft fra Prestebekken ble to vannmøllebruk oppført i 1812–1813. Disse ble en stor suksess, og ettersom vannmengdene var store nok til mer industri førte dette til at Jæger anla papirfabrikk i 1813–1814. Det oppdemmede Papirmøllevannet, nå Øvre Jegersbergvann, er naturlig nok en betegnelse som har sin bakgrunn i denne virksomheten.
Papirfabrikken ble en kortvarig affære for Jæger, og etter et par år ga han opp. Fabrikken ble solgt i 1816 til Jægers egne folk – Cornelius Møller og Gudbrann Haagensen. De to startet også et brennevinsbrenneri på Jægersberg, og drev i tillegg stampemølle.
I 1824 ble også kornmøllene solgt, og Jægers eventyr på Jegersberg var over.
Men industrien fortsatte på Jegersberg. I 1845 grunnla kjøpmann P. J. Lilloe fra Kristiansand et bomullsspinneri på Jegersberg, som på denne tiden ble et industrisentum med to møllebruk, kledesstampe, veveri, brenneri og papirfabrikk. Det var stedes nye eier proprietær Iver Albrecht Dahm som var den drivende kraft i alle disse virksomhetene. Deler av denne virksomheten ble senere til Høie fabrikker på Mosby. Dahm utvidet også virksomheten ved å anlegge et mekanisk verksted, og et dampbakeri.[1]
Etter at Jæger gikk konkurs, ble den store herregården på Jegersberg overtatt av staten. I 1918 ble barnehjemmet Vaisenhuset Ebenezer flyttet fra Bakkegård til Jegersberg, og dette ble drevet helt fram til 1952, den siste tiden av Tormod og Solveig Marie Engebu. I 1953 ble gården overtatt av Tormod Engebu, og senere av Jan-Martin og Bjørg Engebu. De har drevet med landbruk på gården i flere tiår. Siden ble driften lagt om til hestesenter.
Forsvaret disponerte området til øvelser og skytebanene var på 22 dekar. Disse ble sikret og ryddet i 2014 og 2015 og deretter ble hele Jegersberg på 7 600 dekar lagt ut for salg. Miljødirektoratet kjøpte området for takst, 6,3 millioner kroner, i oktober 2015, og overdro det direkte og kostnadsfritt til Kristiansand kommune som friluftsområde for allmennheten.[2]
Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter[rediger | rediger kilde]
Jegersberg gård rehabiliterings- og kompetansesenter for rusmiddelavhengige kom i stand etter initiativ fra Kristiansand kommune i 2007. I samarbeid med Sørlandet sykehus, Knutepunkt Sørlandet, naboen Universitetet i Agder, Fengselsvesenet, brukerorganisasjoner, ideelle organisasjoner, NAV, næringslivet, Husbanken og fagbevegelse er dette tilbudet blitt en realitet. Rehabiliteringssenteret er helt medikamentfritt og driver gården med tamhøns og hester og eget ridesenter.[3]
Turterreng[rediger | rediger kilde]
Skogen ved Jegersberg er et populært turterreng for byens befolkning og studentene ved universitetet. Store deler av den produktive skogen er vernet som naturreservat og landskapsvernområde. Det er merkede stier og lysløyper fra gården forbi Nedre og Øvre Jegersbergvann og videre i retning Den omvendte båt og Gill og gang og sykkelvei til dagsturhytta ved Kyrtjønn («Vaffelbua»).[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Benestvedt, Olav (1950). Høie fabrikker 1850-1950. Tanum. s. 20.
- ^ Overtar Jegersberg gratis, besøkt 29. oktober 2015
- ^ Jegersberg gårds nettsted
- ^ Jegersberg hos visitnorway.com
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Barnas by: Jegersberg hos visitnorway.no
- Ut på tur i Kristiansand: Jegersberg