Jeg vil synge en sang

«Jeg vil synge en sang» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Det ble presentert av Alf Prøysen i hans visespalte i «Magasinet for alle» i 1957.

Teksten

1.Jeg vil synge en sang nå som dagen faller lang,
den skal handle om ungdommens år,
den skal handle om alt som i verden kan gå galt,
ut i ungdommens fagreste vår.

2.Så lenge man har penger så har man venner nok,
og der av stor erfaring jeg fått,
da ser man blide øyne hvor hen man ville se,
men siden man ser dem aldri mer.

3.Jeg tjente som soldat, jeg var to og tyve år,
første gangen da jeg kjæreste fikk,
det var ved Vrådals bru, det var ved Elverum vi gikk
første gangen da jeg skuet hennes blikk.

4.Vi stiftet vårt bekjentskap en skjønn oktoberdag
ut i attenhundrede og nittini.
Da knytta første spiret seg på kjærlighetens vei
første sorger og bekymringer for meg.

5.Men nå må jeg gå her så ene og forlatt
og min skjebne den faller meg så tung,
thi min Anna er forlova og har meg nå bort glemt
den kan krenke en hver som er ung.

6.Men mister jeg en venn har jeg hundrede igjen
tar du deg en annen venn, så tager jeg meg en,
jeg vil prøve min lykke ennu
som er like så trogen som du.

7.Så adjø og farvel, jeg kan aldri glemme deg
jeg vil reise til det fremmede land.
Mitt skip er seileferdig vær nu hilset i fra ham
og forglem nu aldri meg om du kan.

Kilder

• De gamle visene 4 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1975