Jeg gikk meg ut i den grønne lunden

«Jeg gikk meg ut i den grønne lunden» er et skillingstrykk. Alf Prøysen presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» i 1957, og skriver følgende om visa: «Denne skillingsvisen fant jeg første gang i et av de gamle hefetene som heter «Teaterkatten.» Der var hverken tekstforfatter eller melodi, det sto bare: «Sunget av Berit Lauvlia.» Nå har jeg forstått at hun var Beret Skredsvik, Christian Skredsvigs hustru, og hun hadde visst et repertoar som kunne fylle mange visebøker. Denne visa står også i den svenske samlingen «Sång under segel» av Sigurd Sternvall. Der blir den betegnet som en sjømannsvisa från Vänersborg. Begge versjonene har seks vers og er temmelig like.»

Teksten

1.Jeg gikk meg ut i den grønne lunden
for der at treffa den lille vennen,
og alt var herlig ut i naturen
og i vinden spillede fortjusande.
ref: Tra la la la la la ...og vinden spillede fortjusande.

2.De småfugler som dette hørte
at bakom buskene seg nogen rørte
hva er det bel som seg sakte smyger
i enger grønne blant blommer små.

3.Stem opp fiolen, la sangen lyde
kom til min side jeg vil deg byde
hvem har deg lokket, hvem har deg narret
og hvorfor kommer du så sent ikveld.

4.Min far og moder meg strengt formaner
at jeg skal tage mine ord tilbake,
jeg skal ei give min hånd og hjerte
til en så fattig pike som du er.

5.Nei aldri jeg tager mitt ord tilbake
min lille pike jeg ei forsaker
om hun er fattig, hun er oppriktig
og ærlig fattigdom jeg ei forsmår.

6.Ja, når du skriver så skriv forsiktig
og når du frier, så fri oppriktig
og når du reiser bort så glem meg aldri
for aldri, aldri jeg forglemmer deg.

Kilder

• De gamle visene 4 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1975