Jean Petit (teolog)
| Jean Petit | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1360[1][2] Brachy | ||
| Død | 15. juli 1411[2] Hesdin | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, teolog, jurist | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Jean Petit (født ca 1364; død 15. juli 1411 i Hesdin) var en fransk jurist og teolog.
Han stammet fra Pays de Caux, og ble i 1385 Maître des Arts og studerte deretter jus i Paris og Orléans, og etter det teologi. Dette studium avsluttet han i 1402 med magistertittel.
Jean Petit var en av Sorbonnes viktigste stemmer hva gjaldt følgene av det vestlige skisma. Han deltok i de resultatløse forhandlinger med Benedikt XIII, og under klerikerforsamlingen i 1406 tok han kraftfullt stilling mot politikken med handel med prebender, og mot det pavelige skattevesen.
Som tilhørende hoffet til Johann den uforferdede, hertugen av Burgund, fikk han i oppdrag i 1408 å forsvare denne for hans mordanslag mot hertug Ludvig av Orléans for domstolen. Hans forsvarstale ble kjent som en apologie du tyrannicide (apologi for tyrannmordet) og innbragte ham embedet som en maître des requêtes. Men det førte også til at han motstandere, både blant mer moderate kretser og blant tilhengere av Orléans, de senere Armagnacs. Han ble bekjempet fremfor alt av Jean Gerson, som i 1414 - altså etter Jean Petits død, fikk hans teser om tyrannmordets legitimitet foredømt på konsilet i Konstanz.
Ved siden av juridiske og teologiske arbeider forfattet Jean Petit også dikt og fortellinger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ansgar Frenken: Johannes Parvus (Jean Petit). I: LThK3 Bd. 5, sp. 956.
- (de) Susanne Stracke: «JOHANNES Parvus (Jean Petit)» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 515–516.
- Bulaeus: Historia Universitatis Parisiensis (Paris, 1770);
- Jean Gerson: Opera, ed. Dupin, V (Antwerp, 1706);
- Amédée Hellot: Nobles et vilains, le miracle de Basqueviue, d'apres les poesies inedites de Jean Petit (Paris, 1895);
- Le Verdier: Le livre du champ d'or et autres poemes inedits de Me Jean Le Petit (Paris, 1896);
- Bess: Zur Geschichte des Constanzer Konzils, Studien I, Frankreichs Kirchenpolitik und der Prozess des Jean Petit (Marburg, 1894);
- Valois: La France et le grand schisme d'Occident, III and IV (Paris, 1902):
- Denifle: Chartularium Universitatis Parisiensis, III and IV (Paris, 1893, 1897);
- Mansi: Sac. conciliorum collectio, XXVII (Venezia, 1784).
- Alfred Coville: Jean Petit. La question du tyrannicide au début du s-XVe, Paris, A. Picard, 1932.
- Alfred Coville: « Maître Jean Petit », Actes du deuxième congrès national des sciences historiques (Alger, 14-16 avril 1930), Alger, 1932, p. 125-141.
- Alfred Coville: « Le véritable texte de la justification du duc de Bourgogne par Jean Petit (8 mars 1408) », Bibliothèque de l'École des Chartes, vol. 72, 1911, p. 57-91.