Jean-François Champollion
| Jean-François Champollion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. des. 1790[1][2][3][4] Figeac (Kongeriket Frankrike)[1][5][6][7] | ||
| Død | 4. mars 1832[1][2][3][4] (41 år) Paris (Julimonarkiet)[8][7][9][10] | ||
| Beskjeftigelse | Egyptolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Grenoble Collège de France Institut national des langues et civilisations orientales Lycée Stendhal (1804–1807) | ||
| Doktorgrads- veileder | Silvestre de Sacy | ||
| Ektefelle | Rosine Blanc | ||
| Far | Jacques Champollion | ||
| Søsken | Jacques-Joseph Champollion Thérèse Champollion Marie Champollion | ||
| Nasjonalitet | |||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Champollion | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Société asiatique
Académie des inscriptions et belles-lettres (1830–1832) (membre ordinaire)[12][13] Deutsches Archäologisches Institut Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det russiske vitenskapsakademi Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Accademia delle Scienze di Torino (1825–)[7] Académie delphinale (1808–)[14] Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1825)[15] Sankt Josefs orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jean-François Champollion (født 23. desember 1790 i Figeac i Lot i Frankrike, død 4. mars 1832 i Paris) var den første egyptolog i moderne forstand. Han er spesielt kjent for å ha dechiffrert hieroglyfene ved hjelp av Rosettastenen, noe som la grunnlaget for et studium av originale tekster fra oldtidens Egypt.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jean-François Champollion var det yngste av syv barn (to døde før han ble født). Han ble oppdratt i trange kår. Hans far Jacques Champollion var en bokhandler fra Valjouffrey nær Grenoble som hadde slått seg ned i småbyen Figeac. Faren var en notorisk drukkenbolt, og moren synes å ha vært heller fraværende fra guttens liv.[trenger referanse]
Dermed var det broren Jacques-Joseph som hjalp ham under oppveksten. Det var Jacques-Joseph som lærte sin lillebror å lese, og støttet opp om hans utdannelse. Broren kan også ha vært opphavet til hans interesse for Egypt, siden han talte meget om at han ikke hadde kunnet følge med Napoleons ekspedisjon til Egypt.[trenger referanse]
Jean-François viste allerede som barn et eksepsjonelt språklig talent. Da han var seksten år gammel behersket han et dusin språk, et antall som senere økte. Han kunne blant annet latin, gammelgresk, hebraisk, amharisk, sanskrit, avestansk, pahlavi, arabisk, syrisk, kaldeisk, persisk og kinesisk.[trenger referanse]
Forsker[rediger | rediger kilde]
I 1809 ble han professor i historie i Grenoble. På grunn av sin interesse for det koptiske språk ble han invitert til å arbeide med en oversettelse av den nylig oppdagede Rosattestenen. I årene 1822–1824 arbeidet han med dette, og han klarte å finne nøkkelen til hieroglyfenes gåte.[trenger referanse]
Han ble senere professor i egyptologi ved Collège de France.
I sin søken etter flere egyptiske skrifter tilbragte han tiden fra juni 1824 til mars 1826 i Italia, særlig i Torino. Der fant og oversatte han Torinos kongepapyrus, en svært omfattende opplisting av de egyptiske faraoiske dynastier.
Etter en fransk-toskansk vitenskapelig ekspedisjon til Egypt langs Nilen til Wadi Halfa mellom august 1828 og desember 1829, der det ble avdekket beskrevne materialer fra steiner fra tidligere templer, var han svært utslitt, og i 1832 døde han i Paris etter et apoplektisk anfall, bare 41 år gammel.
Han ble gravlagt på kirkegården Père Lachaise i Paris.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b oppført som Jean François Champollion Figeac, sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.histoire-medecine.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11895998s, besøkt 16. september 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID jean-francois-champollion, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aibl.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academiedelphinale.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q92765095, www.legiondhonneur.fr, oppført som Portraits de décorés : Jean-François Champollion[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hermine Hartleben: Champollion. Sein Leben und Sein Werk. 2 Bände, Weidmann, Berlin 1906
Neuauflage: Champollion. Sa vie et son œuvre 1790-1832. Traduction et documentation de Denise Meunier selon l’adaptation du texte allemand de Ruth Schumann Antelme. Présentation de Christiane Desroches Noblecourt. Pygmalion, Watelet/ Paris 1983, ISBN 2-85704-145-4. - Jean François Champollion: Lettres et journaux écrits pendant le voyage d’égypte. Jean-François Champollion brecueillis et annot. par Hermine Hartleben. Bourgois, Paris 1986, XXI.
- Rudolf Majonica: Das Geheimnis der Hieroglyphen. Die abenteuerliche Entschlüsselung der ägyptischen Schrift durch Jean François Champollion. dtv junior Sachbuch, 1988, ISBN 3-423-79507-7.
- Joël et Faltrept Gilles Polomski: Champollion, héritier du peuple. Association des Collectionneurs de Figeac, 1990, ISBN 2-9502652-1-9.
- Wolfgang Helck: Kleines Lexikon der Ägyptologie. Harrassowitz, wiesbaden 1999, ISBN 3-447-04027-0, S. 59 f. → Champollion, Jean François.
- Guy Chassagnard: Les frères Champollion - de Figeac aux hiéroglyphes. Figeac, Segnat 2001, ISBN 2-901082-12-2.
- Lesley Adkins und Roy Adkins: Der Code der Pharaonen. Der dramatische Wettlauf um die Entzifferung der Ägyptischen Hieroglyphen. Lübbe, 2002, Gebunden, ISBN 3-7857-2043-2.
- Monique de Bradké: Champollion et ses amis les pharaons. Éd. S.d.É., Paris 2004, ISBN 2-7480-1405-7.
- Markus Messling: Champollions Hieroglyphen, Philologie und Weltaneignung. Kadmos, Berlin 2012, ISBN 978-3-86599-161-4.
Skjønnlitteratur
- Christian Jacq: Der lange Weg nach Ägypten. Rowohlt Taschenbuch, Reinbek 1998, ISBN 3-499-22227-2.
- Michael Klonovsky: Der Ramses-Code. Roman über Champollion und die Hieroglyphenentzifferung. Aufbau, Berlin 2001, ISBN 3-352-00575-3.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Jean-François Champollion – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jean-François Champollion – galleri av bilder, video eller lyd på Commons