Jean-François-Régis Clet
| Jean-François-Régis Clet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. aug. 1748[1][2][3] Grenoble | ||
| Død | 17. feb. 1820[1][3] (71 år) Wuchang | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1771–), misjonær | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Jean-François-Régis Clet (kinesisk valgt navn: 劉格來, pinyin: Liú Gélái, født 19. august 1748 i Grenoble i Frankrike, henrettet 17. eller 18. februar 1820 i Wuchang i Hebei i Kina) var en fransk katolsk kinamisjonær tilhørende lasaristene. Han ble drept for sin tros skyld under en kristenforfølgelse i Kina, og er senere blitt helligkåret som martyr av den katolske kirke.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jean-François-Régis Clet var den tiende av femten barn i en fornem familie. Hans foreldre var Caesar og Claudine Clet. Han ble døpt dagen etter fødselen og oppkalt etter den nylig helligkårede jesuitten Jean-François Régis (1597-1640) fra Grenoble. Han gikk på skolen på det kongelige kollegium, som var grunnlagt av jesuittene. Han følte tidlig et kall til det religiøse liv.[4]
Lasaristene
[rediger | rediger kilde]I en alder av 21 år fulgte han etter sin eldre bror og søster inn i ordenslivet og sluttet seg den 6. mars 1769 i Lyon til den hellige Vincent av Pauls Misjonskongregasjon (Congregatio Missionis - CM), som også kalles Lasarister, i senere tid også Vincentianere eller Vincentsprester etter grunnleggeren. [5][6]. Han påbegynte novisiatet i Lyon. Han avla de endelige løftene den 18. mars 1771.[4]
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 27. mars 1773 i Lyon. Hans overordnede sendte ham deretter som professor i moralteologi ved presteseminaret i Annecy. Her var han i femten år og ble holdt høyt i akt og beundret for sin hellighet og kultur. Han var utrolig belest og ble kalt et «levende bibliotek» av sine medbrødre. I 1786 ble han utnevnt til rektor for seminaret. I 1787 døde hans mor Claudine.[4]
I 1788 utnevnte hans generalsuperior, M. Cayla de la Garde, ham til det viktige embetet som novisemester i Saint-Lazare i Paris. Året etter brøt revolusjonen ut, og mengden trengte seg inn i Saint-Lazare og spredte ødeleggelse og død. Seminaret ble stengt like etter.[4]
Dette var en prøvelse for p. Clet, og på grunn av revolusjonen så han ingen mulighet til å virke som prest i Frankrike. Hans mål hadde alltid vært å bli misjonær i Det fjerne østen, og han søkte flere ganger om å få reise til Kina, men hans overordnede innvilget ikke hans ønske før 1791. Som 43-åring erstattet han en annen prest som måtte trekke seg i siste øyeblikk. En medbror skrev om Frans: «Han har alt du kan be om: hellighet, lærdom, helse og sjarm».[4]
Misjonær i Kina
[rediger | rediger kilde]Han ankom Macao den 15. oktober 1791, og ble sendt først til Jiangxi og deretter til Hubei for å virke i de misjoner som jesuittene hadde måttet oppgi da de noen år før var blitt opphevet som ordenssamfunn.
På den tiden var det illegalt å utføre misjonsarbeid, og mellom 1805 og 1811 ble han ofte forfulgt. To ganger kunne han som ved et under unnslippe den sikre død. I 1811 ble de anti-kristne forfølgelsene i Kina intensivert og de kristne ble beskyldt for å stå bak opprør mot det herskende dynastiet. I flere år holdt Clet ut mishandling og angrep, som ofte tvang ham til å søke tilflukt i fjellene. Blant annet flyktet han i 1812 etter en anklage om å «hisse til opprør».[4]
I 1818 brøt det ut voldelige forfølgelser, da keiseren ble overbevist om at et uvanlig mørke i hovedstaden ble forårsaket av gudene som var opprørt over nærværet av fremmede religioner. Han beordret at alle utenlandske misjonærer skulle arresteres. P. Clet ble tvunget til å forlate sitt fattigslige losji og flykte ut i skogene og gjemme seg i huler der sammen med en kinesisk medbror. Det ble satt en høy pris på deres hoder. I 1819 flyktet han til Henan.[4]
Der ble han forrådt av en kristen, og arrestert i Jinjiagang nær Nanyang den 6. juni 1819. Han ble ført først til Kaifeng og deretter til Wuchang. Han ble behandlet med utrolig grusomhet, særlig med tanke på hans alder av 72 år, noe som man kunne vente ville sikre ham en mer respektfull behandling i Kina. Han måtte knele på jernspisser med bjelker på hendene og føttene, men han holdt ut alle pinslene uten den minste klage. Under torturen og fengselsoppholdet ble han alltid husket for sitt rolige og smilende uttrykk. Etter fengslingen og den grusomme torturen ble pater Clet den 1. januar 1820 funnet skyldig i å bedra det kinesiske folk ved å forkynne kristendommen og ble dømt til å kveles på et kors.[4]
Henrettelsen fant sted 18. februar 1820.[7].
Han ble saligkåret i 1900, helligkåret av pave Johannes Paul II den 1. oktober 2000 i Roma.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=francois+regis;n=clet, oppført som François-Régis Clet[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Franz Regis Clet, Ökumenisches Heiligenlexikon ID F/Franz_Regis_Clet.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GCatholic.org, GCatholic person ID 66027[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Per Einar Odden: Den hellige Frans Regis Clet, katolsk.no, besøkt 19. august 2019.
- ^ «Clet (François-Régis)» i Dictionnaire de biographie française, vol. 9, Paris, 1961, col. 4
- ^ Jean Prieur, Hyacinthe Vulliez: Saints et saintes de Savoie, La Fontaine de Siloé, 1999 (ISBN 978-2-8420-6465-5), p. 154-157
- ^ André Sylvestre: François-Régis Clet : prêtre de la Mission, martyr en Chine, 1748-1820, Moissac, Mothes, 1998.
Brever
[rediger | rediger kilde]- Lettres du bienheureux François-Régis Clet, Pékin, 1944.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Eric Steinhauer: «Jean-François-Régis Clet» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 18, Herzberg 2001, ISBN 3-88309-086-7, sp. 269–270.
- « Bienheureux François Régis Clet (1748-1820) », dans Jean Prieur, Hyacinthe Vulliez: Saints et saintes de Savoie, La Fontaine de Siloé, 1999, s 154-157, ISBN 978-2-8420-6465-5.
- André Sylvestre: François-Régis Clet : prêtre de la Mission, martyr en Chine, 1748-1820, Moissac, Mothes, 1998, 204 pages.
- Charles-Félix Bellet: Vie du vénérable serviteur de Dieu, François-Régis Clet, prêtre de la Mission et martyr, Paris, Bloud et Barral, 1891.
- Maurice Demimuid: Vie du vénérable François-Régis Clet, prêtre de la congrégation de la Mission, martyrisé en Chine le 18 février 1820, Paris, Gaume, 1893.
- Baroz: Vie du bienheureux François-Régis Clet, 1900.
- G. de Montgesty: Le bienheureux François Régis Clet, Paris, 1907.
- Henri Martineau: Petit dictionnaire stendhalien, Paris, Le Divan, 1948.