Japansk encefalitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Japansk encefalitt
ICD-10-kodeA83.0
ICD-9-kode062.0
DiseasesDB7036
eMedicinemed/3158 
Den geografiske utbredelsen av japansk encefalitt (merket i gul).

Japansk encefalitt er en viral zoonose som spres via Culex-mygg. Selve viruset stammer fra flavivirus-slekten. Sykdommen har en inkubasjonstid på mellom 3-14 dager.

Japansk encefalitt er den vanligste encefalittsykdommen i Asia, med opp til 70 000 årlige rapporterte smittede.[1] Viruset har også brutt ut i USA og i stillehavsområder. Sykdommen finnes vanligvis i rurale områder, mens urbane områder er påfallende lite plaget, hovedsakelig fordi dyrehold er mindre vanlig i disse områdene. Letaliteten blant de som utvikler encefalitt ligger på 35%.

Det er utviklet tre vaksiner mot japansk encefalitt: SA14-14-2, IC51 (i Australia og New Zealand kalles denne JESPECT, mens den i resten av verden går under navnet IXIARO) og ChimeriVax-JE (IMOJEV).[2] Alle vaksinene er baserte på genotype III av viruset. Siden 1954 har vaksinering mot sykdommen inngått i barnevaksinasjonsprogrammet i Japan, og den er i senere tid også blitt en del av barnevaksinasjonsprogrammene i Sør-Korea, Kina, Taiwan og Thailand.

Sykdommen kan påvises ved å måle antistoffpåvisning i serum eller ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Estimmated global incidence of Japanese encephalitis: a systematic review». Bull World Health Organ. 89 (10): 766–74. November 2011. PMC 3209971Åpent tilgjengelig. PMID 22084515. doi:10.2471/BLT.10.085233. 
  2. ^ «Vaccines for preventing Japanese encephalitis». Cochrane Database Syst Rev (3): CD004263. 2007. PMID 17636750. doi:10.1002/14651858.CD004263.pub2.