James Alfred Ewing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
James Alfred Ewing
James A Ewing 1855-1835.jpg
Født27. mars 1855[1][2][3]
Dundee[4]
Død7. januar 1935 (79 år)
Edinburgh
Utdannet ved University of Edinburgh
Beskjeftigelse Bygningsingeniør, fysiker, ingeniør, universitetslærer
Nasjonalitet Britisk
Medlem av Royal Society, Royal Society of Edinburgh
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, kommandørridder av Order of the Bath, Royal Medal (1895), Albert-medaljen (1929), Bakerian Lecture (1899)
FagfeltFysikk og ingeniørfag
Kjent forhysteresis

James Alfred Ewing  (født 27. mars 1855 i Dundee, død 7. januar 1935) var en britisk fysiker og ingeniør, best kjent for sitt arbeid på de magnetiske egenskapene til metaller og, i særdeleshet, for oppdagelsen av, og oppfinnelse av ordet, hysterese.

Liv[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Ewing ble født i Dundee i Skottland som tredje sønn av pastor James Ewing, en prest av Free Church of Scotland.[5] Han ble utdannet ved West End Academy og High School of Dundee, Ewing viste tidlig interesse for vitenskap og teknologi.

SitatI en familie viss hovedinteresser var teologisk og litterært. Jeg hadde min glede i maskiner og eksperimenter. Mine få lommepenger ble brukt på verktøy og kjemikalier. Det hjemlige loftet ble gitt til min disposisjon. Det ble en scene for hårreisende eksplosjoner. Der også fant husets katt seg som et uvillig instrument av elektrifisering og en parter i en rekke sjokkerende erfaringer.[6]Sitat

Ewing vant et stipend til University of Edinburgh hvor han studerte fysikk under Peter Guthrie Tait før han tok ingeniøreksamen. I sommerferier jobbet han på telegrafkabelleggingsekspedisjoner, inkludert en til Brasil, under William Thomson, 1. baron Kelvin og Fleeming Jenkin.

Japan[rediger | rediger kilde]

I 1878, på anbefaling fra Fleeming Jenkin, ble Ewing rekruttert til å bidra til modernisering av Meiji-periodens Japan som en av de o-yatoi gaikokujin (innleide utlendinger). Han virket som professor i mekanikkingeniørfaget ved Det keiserlige universitetet i Tokyo og var han sentral i grunnleggingen av japansk seismologi.

Ewing fikk to spesielle venner på universitetet i Tokyo kort tid etter sin ankomst: Basil Hall Chamberlain og løytnant Thomas Henry James som underviste i navigasjon. Han var også i nær kontakt med Henry Dyer og William Edward Ayrton ved Imperiets ingeniørhøyskole (Kobu Dai Gakkō).

I Tokyo underviste Ewing kurs i mekanikk og varmekraftmaskiner til ingeniørstudenter, og i elektrisitet og magnetisme til fysikkstudenter. Han gjennomførte mange forskningsprosjekter på magnetisme og innførte ordet 'hysterese'. Hans undersøkelser relatert til jordskjelv førte ham til å hjelpe T. Lomar Gray og John Milne fra Imperiets ingeniørhøyskole med å utvikle den første moderne seismograf i perioden 1880-1895. De tre menn arbeidet som et team på oppfinnelsen og bruken av seismografer, selv om Milne er vanligvis kreditert med oppfinnelsen av den første moderne horisontal-pendelseismograf.

Ewing var sammen med Gray og Milne i opprettelsen av Nihon jishin Gakkai (Japans seismologiske samfunn) i 1880.[7]

Tilbake til Dundee[rediger | rediger kilde]

I 1883 vendte Ewing tilbake til sitt opprinnelige Dundee for å arbeide på det nylig etablerte University College Dundee som dens første professor i ingeniørfag.[8] Han ble forferdet over levekårene han fant i mange av de fattigste områdene av byen som han følte dårlig kunne sammenlignes med forholdene i Japan. Han jobbet inderlig med lokale myndigheter og industrien til å forbedre fasiliteter, spesielt kloakksystemer, og for å redusere spedbarnsdødeligheten. Noen av brevene Ewing skrev på denne tiden er nå oppbevart i Archive Services ved University of Dundee sammen med noen av hans andre avhandlinger.[9]

En påminnelse om Ewings forbindelse med både University College og byen Dundee er University of Dundees Ewing-bygning som ble bygget i 1954, og oppkalt til hans ære.[10] Ewing-bygningen brukes i dag av universitetets fakultet for ingeniørfag, fysikk og matematikk.

University of Cambridge[rediger | rediger kilde]

I 1890 tok Ewing tok stillingen som professor i mekanikker og anvendt mekanikk ved University of Cambridge, først ved Trinity College, selv om han senere flyttet til King's College.[11] ved Cambridge førte forskingen på magnetiseringen av metaller til at Ewing kritisere den konvensjonelle uttalelsen til Wilhelm Weber. I 1890 observerte han at magnetisering lå på etterskudd i forhold til påført vekselstrøm. Han beskrev den karakteristiske hysterese-kurve og spekulerte i at individuelle molekyler fungerte som magneter og motstår endringer i magnetiseringspotensialet. (Bemerk: I henhold til boken Sir Alfred Ewing: A Pioneer in Physics and Engineering (En pioneer innen fysikk og ingeniørfag) (1946) av Professor Bates, oppdagelsen av magnetisk hysterese har trolig skjedd før Ewing. Dog Ewing re-oppdaget det, studerte det i detalj og innførte ordet hysterese.)

Ewing forsket også på den krystallinske strukturen av metaller, og var i 1903 den første til å foreslå at tretthetfeils opprinnelse lå i mikroskopiske defekter eller dislokasjonsbånd i materialer. I 1895 ble han tildelt gullmedaljen fra Royal Society for sitt arbeid innen magnetisk induksjon i jern og andre metaller.[12]

Ewing var en nær venn av Charles Algernon Parsons og samarbeidet med ham på utviklingen av dampturbinen. I løpet av denne perioden publiserte Ewing «The Steam Engine and other Heat Engines». I 1897 deltok han i sjøforsøk med det eksperimentale fartøyet «Turbinia» som satte en ny hastighetsrekord på 35 knop.

I 1898 tok Ewing med seg kone og barn til Sveits for en alpinklatringsferie sammen med familien til den kjente professoren i elektroteknikk ved King's College, John Hopkinson. Alle fem av Hopkinsons brødre var medlemmer av Alpine Club og raskt initierte Ewing inn i sporten fjellklatring. Den 27. august satte John Hopkinson ut med sin sønn Jack og to av hans tre døtre på en klatretur. Ewing valgte ikke å gå med dem da han følte seg litt stiv og støl etter den forrige dagens klatring. Gruppen returnerte aldri og ble funnet den neste morgenen 150 meter fra toppen festet til repene.

I 1898 ble Ewing valgt til «Professorial Fellowship» ved King's College.

Admiralitetet[rediger | rediger kilde]

Den 8. april 1903 annonserte The Times at Admiralitetets styre hadde valgt Ewing for den nyopprettede stillingen som Direktør for Maritim Utdanning (DNE) i Greenwich.[13]

Han giftet seg med Anne «Annie» Maria Thomasina Blackburn Washington den 14. mai 1879 i Tokyo i Japan. Hun var en etterkommer etter President George Washingtons bror John Augustine Washington.[14] Ewings første kone, Annie (født Washington) døde i 1909, og i 1912 giftet han seg med Ellen, gjenlevende datter av hans gamle venn og beskytter, John Hopkinson. Han fikk to barn med sin første kone: Maud Janet Wills, født Ewing (20. mai 1880 – 27. april 1952) og Alfred Washington Ewing (1. november 1881 – 5. desember 1962).

Som belønning for hans tjenester ble Ewing gjort til Companion av Order of the Bath i 1906, og deretter Knight Commander av Bath i 1911.[14]

Under den første Verdenskrig, fra 1914 til 1917, ledet Ewing Room 40, Admiralitetets etteretningsavdeling for kryptoanalyse, hovedsakelig ansvarlig for dekryptering av oppsnappede tyske sjømilitære meldinger. I denne kapasiteten oppnådde han stor berømmelse i populærpressen når Room 40 tydet Zimmermann-telegrammet i 1917 (som foreslo en tysk plan for å hjelpe Mexico i å ta tilbake det sørvestlige delene av USA). Publisering av Zimmermann-telegrammet er vanligvis kreditert som den utløsende hendelsen som førte USA inn i den første verdenskrigen.

University of Edinburgh[rediger | rediger kilde]

I mai 1916 aksepterte Ewing en invitasjon til å bli Rektor ved Universitetet i Edinburgh som resulterte i at han iverksatte en omfattende serie av effektive reformer og var en post som han innehadde inntil han gikk av med pensjon i 1929. I 1927 holdt han et foredrag til Edinburgh Philosophical Institution som inneholdt den første semi-offisielle offentliggjøring av arbeidet gjort av Room 40. Et hus i Pollock Halls of Residence er navngitt i hans ære.

Sir Alfred Ewing døde i 1935 og er gravlagt på Parish of the Ascension-gravfelt i Cambridge, sammen med sin andre kone Lady Ellen Ewing.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir Alfred Ewing, biography/Alfred-Ewing
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 4. mai 2014
  3. ^ SNAC, 9. okt. 2017, James Alfred Ewing, w6nw78q2
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 17. des. 2014
  5. ^ «Notable University Figures (1): Sir James Alfred Ewing». Archives Records and Artefacts at the University of Dundee. Besøkt 12. juni 2015. 
  6. ^ University of Cambridge biography
  7. ^ Massachusetts Institute of Technology, Inventor, John Milne
  8. ^ Shafe, Michael (1982). University Education in Dundee: A Pictorial History. Dundee: University of Dundee. s. 13. 
  9. ^ «University of Dundee Archives Services Online Catalogue». University of Dundee. Besøkt 12. juni 2015. 
  10. ^ Shafe, Michael (1982). University Education in Dundee: A Pictorial History. Dundee: University of Dundee. s. 112–114. 
  11. ^ Mal:Acad
  12. ^ «EWING, James Alfred». Who's Who. 1907. s. 571. 
  13. ^ The Times, Wednesday, 8 April 1903; The New Director of Naval Education.
  14. ^ a b Beesley p. 10
  15. ^ «University intelligence». The Times (36711). London. 10. mars 1902. p. 11. 
  16. ^ Review: An Engineer's Outlook i Nature 132

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Bates, L. F. (1946) Sir Alfred Ewing: En Pioner i Fysikk og Ingeniørfag ISBN 1-114-51704-6
  • Pedlar, Neil, 'Jakob Alfred Ewing og hans sirkel av banebrytende fysikere i Meiji-Japan', Hoare, J. E. red., Storbritannia og Japan: kunstnerportretter Volume III Kapittel 8. Japan Bibliotek (1999). ISBN 1-873410-89-1
  • Beesly, Patrick. Room 40: British Naval Intelligence, 1914–1918. Long Acre, London: Hamish Hamilton Ltd. ISBN 0-241-10864-0. 
  • Wikisource logo Arbeider skrevet av eller om James Alfred Ewing hos Wikisource