Hopp til innhold

Jakub Deml

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jakub Deml
Født20. aug. 1878[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tasov[5][1][2][3]
Død10. feb. 1961[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (82 år)
Třebíč[7][1][2][3]
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, katolsk prest, oversetter, prest, forlegger, prosaforfatter, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedGymnázium Třebíč (–1898)[8]
NasjonalitetCisleithania
Tsjekkoslovakia
Medlem avSyndikát českých spisovatelů[2]
Signatur
Jakub Demls signatur

Jakub Deml (1878–1961) var en tsjekkisk dikter. Han var også katolsk prest, til han søkte, og fikk, oppgi prestekallet. I 1916 publiserte han salmen Miriam, regnet som et av de viktigste verkene innen tsjekkisk surrealisme. Fram til perioden etter andre verdenskrig skulle Deml propagere linjen til Renouveau catholique.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Jakub Deml, 1928

Etter slutteksamen fra gymnasiet i 1898, begynte Deml til Brnos presteseminar etter ønske fra foreldrene og under påvirkning av dikteren Otokar Březina. Han sluttet seg til «den katolske modernisme» og ble venn med diktere som Sigismund Bouška og Josef Florian.

Etter ordinasjonen som prest i 1902 arbeidet han i kirkeadministrasjonen. I den spredte han sine egne ideer om den kristne lære.

I 1905 sluttet Deml å publisere i Nový život (Nytt liv) og begynte å kritisere katolsk modernisme og geistlighet, noe som gjorde ham upopulær blant mange av kirkens representanter. Tvistene hans med presteskap og kirkelige myndigheter eskalerte sakte men sikkert også på grunn av den langsomme implementering av pave Pius Xs dekreter om nattverd.

Til slutt, under foregivende av helsemessige årsaker, ba Deml om å bli løslatt fra sine plikter og trakk seg i 1907 fra prestedømmet. Biskop Pavel Huyn signerte dimmisjonspapirene.

Etter det viet han seg utelukkende til litteratur. I 1912 kom han i ytterligere konflikter med sine kirkelige overordnede; han trakk seg tilbake og flyttet til Praha. Her møtte han František Xaver Šalda i 1913, som han hadde et langt vennskap med.

Mellom januar 1912 og januar 1913 opprettholdt han et kort, men intenst vennskap med forfatteren, maleren og grafikeren Josef Váchal. Fader Jakub Deml utgav nå en rekke diktbøker, hvorav kan fremheves Notantur lumina (1907), Hrad smrti (Dødens by, 1912), Moji přátelé (Mine venner, 1913), og Tanec smrti (Dødsdansen, 1914). Han oversatte også Bonaventuras dikt Nattergalen til tsjekkisk. Fader Deml var også meget interessert i sine poesiutgvers utseende, og viste stor omsorg for deres utforming. Innholdet i diktene utmerker seg av en stor fromhet. Hans store ideal var Frans av Assisi.

Etter utbruddet av og under første verdenskrig bodde han i Jinošov, Šternberk og i den slovakiske del av Østerrike-Ungarn.

I 1921 sluttet Deml seg til bevegelsen Sokol, hvor han formidlet sin visjon om et samfunn. I 1922 slo han seg ned i sitt eget hus i hjembyen Tasov, et selvpålagt eksil, hvor han skrev det meste av sitt litterære verk og selv publiserte det, mest i bibliofile utgaver. I 1928 brøt han med Sokol fordi denne bevegelsen ikke ønsket å delta i feiringen av 1000-årsjubileet for den hellige Wenceslas av Böhmens død. En erindringsbok skrevet med nesten pinlig åpenhet til sin nære venn Otokar Březina, som døde i 1929, ble møtt med en offentlig fordømmelse. En sak om «fornærmelse av statsoverhodet» ble henlagt i 1930 etter personlig inngripen fra Tomáš Garrigue Masaryk, som beundret ham som forfatter. Samtidig var Deml også en av Theodor Lessings nærmeste venner; Lessing hadde besøkt ham for første gang i 1926.

Deml ble ikke ubetinget spesielt verdsatt, noe som blant annet skyldtes hans forkjærlighet for polemiske skjellsord, som han ikke vek unna selv overfor venner og forfatterkolleger. Imidlertid anses verkene hans for å være blant pionerarbeidene innen surrealisme i Tsjekkia. I 1934 beskrev Nezval Deml som en poet som hadde vært surrealist allerede før surrealismens fremvekst.

Deml reiste ofte utenlands i Europa på 1930-tallet og uttrykte stadig mer konservative og antisemittiske synspunkter. Under et kjærlighetsforhold med en tysk grevinne skrev Deml også dikt på tysk, bestefarens morsmål. Han fordømte også den tyske okkupasjonspolitikken i det såkalte protektoratet Böhmen og Mähren og ble fra 1943 utestengt fra å publisere.

Tidlig i 1945 okkuperte den nazistiske hær Tasov på jakt etter medlemmer av partisanbevegelsen. Nazistene arresterte flere innbyggere i Tasov og holdt dem som gisler i håp om å få informasjon om undergrunnen. Deml meldte seg frivillig til å bli holdt som gissel i stedet for andre, men kort tid etter frigjorde den sovjetiske hæren byen og alle gisler ble løslatt. Etter krigen ble Deml anklaget for samarbeid med nazistene, men på grunn av mangel på bevis ble han sluppet løs med en liten betinget straff. Fremfor alt reddet en uttalelse fra Vítězslav Nezval til hans fordel ham fra domfellelse. Fra 1948 kunne ikke lenger hans arbeider utgis.

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]

De tidligste utgavene av Demls nesten 135 verker ble forbudt i løpet av 1950-årene. Bedřich Fučík arbeidet for at de skulle tilletes siden 1960-tallet, og sammen med Vladimír Binar kompilerte han en trettenbinds samizdatutgave på begynnelsen av 1980-tallet.

  • Notantur lumina, dikt 1907
  • Hrad smrti, fortellinger 1912
  • Domů, 1912
  • Moji přátelé, dikt 1913
  • Pro budoucí poutníky a poutnice, 1913
  • Tanec smrti, fortellinger 1914
  • Miriam, dikt og prosa 1916
  • Šlépeje, 1917–1941
  • Kořeny naší řeči, 1920
  • Česno, 1924
  • Tepna, 1926
  • Kronika městečka Tasova, 1929
  • Mé svědectví o Otokaru Březinovi, 1931
  • Pozdrav z Tasova, 1932
  • Ein denkwürdiger Tag in Kukus, på tysk, Tasov 1933
  • Zapomenuté světlo, prosa 1934
  • Solitudo, på tysk 1934
  • Štědrý den, 1934
  • Das Lied eines wahnsinnig gewordenen Soldaten, på tysk, Praha 1935
  • Rodný kraj, 1936
  • Verše české 1907 - 1938, dikt 1938
  • Pupava, 1939
  • Proč bychom se netěšili, 1939
  • Podzimní sen, 1951
  • Cestou do Betléma, 1955
  • Ledové květy, 1959

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d regionální databáze Krajské knihovny Vysočiny, tritius.kkvysociny.cz, besøkt 22. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e REGO, aleph.vkol.cz, besøkt 1. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 14573, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17319[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «History | Moravian Library in Brno», besøkt 14. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ encyklopedie.brna.cz, besøkt 29. november 2019[Hentet fra Wikidata]