Jakub Berman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jakub Berman
Født26. des. 1901[1]Rediger på Wikidata
Warszawa[2]
Død10. apr. 1984[3][4][1]Rediger på Wikidata (82 år)
Warszawa[5]
BeskjeftigelsePolitiker, journalist Rediger på Wikidata
Embete
  • Poseł na sejm Polskiej Rzeczypospolitej Ludowej Rediger på Wikidata
Utdannet vedJuridisk fakultet universitetet i Warszawa
SøskenAdolf Berman
PartiPolska Zjednoczona Partia Robotnicza (19481957)
Polska Partia Robotnicza
Polens kommunistiske parti
NasjonalitetPolen
Folkerepublikken Polen
GravlagtPowązki militærkirkegård
UtmerkelserKommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
1. klasse av Arbeidsflaggets orden

Jakub Berman (født 23. desember 1901 i Warszawa, da i Russland, død 10. april 1984 i Warszawa) var en polsk kommunistisk politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jakub Berman tilhørte en jødisk familie, og gikk på gymnaset i Warszawa. Deretter studerte han jus og senere sosiologi ved byens universitet, hvor han også arbeidet som assistent. Hans doktorgradsprosjekt handlet om polsk byhistorie på 1700-tallet, men på grunn av utbruddet av annen verdenskrig avsluttet han ikke doktorgraden.

Han ble medlem av det polske kommunistpartiet i 1928 og var aktiv som funksjonær i partiet.

I 1939 flyktet han til den sovjetokkuperte delen av Polen, og senere videre til Minsk, hvor han arbeidet som journalist. Etter utbruddet av krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen reiste han til Moskva. Han arbeidet som lærer ved Kominterns skole i byen Ufa i Basjkortostan, øst i den europeiske del av Sovjetunionen. I desember 1943 ble han tatt imot av Josef Stalin i Kreml, og vant diktatorens gunst.

Kommunistisk politiker[rediger | rediger kilde]

Han ble medlem av det polske kommunistpartiets politbyrå i august 1944, og ble senere medlem av sentralkomitéen. Sammen med Bolesław Bierut og Hilary Minc utgjorde han i de følgende årene ledertrioen i den stalinistisk orienterte partiledelsen. Berman hadde ansvaret for Służba Bezpieczeństwa, propaganda og ideologi. Dermed spilte han en sentral rolle i undertrykkelsen av den antikommunistiske opposisjonen i Polen i andre halvdel av 1940-årene.

Både Berman og Minc ble tidvis mobbet av Stalin for sin jødiske herkomst. Nå det falt ham inn, snakket han til dem med jiddisk aksent. (Fortalt av Berman selv til Toranska og gjengitt i hennes bok.)

Etter Bieruts død forlot han partiledelsen, og ble i 1957 ekskludert fra partiet, idet han ble gitt ansvaret for «Stalin-tidens feil». Frem til han ble pensjonist, arbeidet han for det statseide forlaget Książka i Wiedza. Han ble sterkt skadet i n bilulykke i 1980. Fire år senere døde han glemt i Warszawa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6671phg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ bs.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004122, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Teresa Torańska: Die da oben: polnische Stalinisten zum Sprechen gebracht, Köln: Kiepenheuer & Witsch 1987. ISBN 3-462-01819-1