Jacques-Henri Bernardin de Saint-Pierre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacques-Henri Bernardin de Saint-Pierre
Jacques henri bernardin.jpg
Født19. januar 1737
Le Havre
Død21. januar 1814 (77 år)
Paris
Gravlagt Père Lachaise
Ektefelle Félicie Didot
Barn Virginie de Saint-Pierre, Paul de Saint-Pierre
Utdannet ved Université de Caen Normandie, École nationale des ponts et chaussées, Lycée Pierre-Corneille
Beskjeftigelse Skribent, ingeniør, romanforfatter, botaniker
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Académie française (1803–)

Jacques Henri Bernardin de Saint-Pierre (født 19. januar 1737 i Le Havre, død 21. januar 1814 i Eragny-sur-Oise) var en fransk forfatter.

Bernardin var dypt religiøs og venn og elev til Rousseau. I 1794 ble han professor i etikk og fra 1803 var han medlem av det franske akademi. Han er best kjent for romanen Paul et Virginie fra 1788, som ble en meget populær barnebok.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I tolv års alder leste han Robinson Crusoe og ble med sin onkel, som var skipper, til De vestindiske øyer. Etter at han kom tilbake fra skipsreisen ble han utdannet til ingeniør ved École des Ponts et Chaussées i Paris. Så ble han med i den franske hær og var med på syvårskrigen mot Preussen og England. I 1768 dro han til Île de France og studerte planter. I 1771 ble han kjent med og student under Jean-Jacques Rousseau. Sammen studerte de plantelivet i og rundt Paris.

I 1795 ble an innvalgt til Institut de France, i 1797 ble han direktør for den botaniske hage i Paris og i 1803 medlem av Académie française.

Saint-Pierre ivret intenst for vegetarianismen, og var sterkt influert av opplysningstidens store intellektuelle som Voltaire og Rousseau.[1][2]

Verker[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon fra Paul et Virginie (1788)
Die indische Hütt, oversettelse til tysk av La Chaumière indienne (1790)
  • Voyage à l’Île de France, à l’île Bourbon et au cap de Bonne-Espérance (1773)
  • L’Arcadie (1781)
  • Études de la nature (1784)
  • Paul et Virginie (1788)
  • La Chaumière indienne (1790)
  • Le Café de Surate (1790)
  • Les Vœux d’un solitaire (1790)
  • De la nature de la morale (1798)
  • Voyage en Silésie (1807)
  • La Mort de Socrate (1808)
  • Harmonies de la nature (1815)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Malcolm Cook: Bernardin de Saint Pierre. A life of culture. Legenda, Modern Humanities Research Assoc. and Maney Publ., London 2006. ISBN 1-900755-81-5
  • Hinrich Hudde: Bernardin de Saint-Pierres "Paul et Virginie". Studien zum Roman und seiner Wirkung. Fink, München 1975.
  • Anastase Ngendahimana: Les idées politiques et sociales de Bernardin de Saint-Pierre. Lang, Bern o.a. 1999. ISBN 3-906762-26-2
  • Gert Pinkernell: Interpretationen. Gesammelte Studien zum romanischen Mittelalter und zur französischen Literatur des 18. und 20. Jahrhunderts. Winter, Heidelberg 1997, ISBN 3-8253-0608-9 (med en studie om Paul et Virginie)
  • Jörn Steigerwald: «L‘Arcadie historique. Paul et Virginie de Bernardin de Saint-Pierre entre classicisme et préromantisme», i: Revue germanique internationale 16 (2001). Entre classicisme et romantisme autour de 1800, s. 69-86.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tristram Stuart, The Bloodless Revolution, W. W. Norton & Company, 2006, p. 212.
  2. ^ Rod Preece, Sins of the Flesh: A History of Ethical Vegetarian Thought, UBC Press, 2008, s. 224.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Jacques-Henri Bernardin de Saint-Pierre – originaltekst