Jacques-François Blondel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacques-François Blondel
Portrett av Blondel fra rundt 1760. Ukjent kunstner
Født8. jan. 1705[1][2][3]Rediger på Wikidata
Rouen[4]
Død9. jan. 1774[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (69 år)
Paris[6]
BeskjeftigelseArkitekt, Encyclopédistes, byplanlegger Rediger på Wikidata
EktefelleManon Balletti
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie Royale d'Architecture
Accademia delle Arti del Disegno
Jacques-François Blondel på Commons

Jacques-François Blondel (født 8. januar 1705 i Rouen, død 9. januar 1774 i Paris) var en fransk arkitekt som er mer kjent som arkitekturteoretiker og underviser enn som utøvende arkitekt. Han levde og virket i opplysningstiden i Frankrike og var en av encyklopedistene, forfatterne av Den store franske encyklopedi, der han hadde hovedansvaret for å skrive artiklene om arkitektur.[7]

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Manon Balletti, malt i 1757 av Jean-Marc Nattier

Det var flere arkitekter i Blondels familie,[8] men, til tross for navnelikheten, er det ikke funnet dokumentasjon på at han var i slekt med den berømte arkitekten François Blondel (1618–1686).[9][10][11][12]

Jacques-François fikk sin første arkitektutdannelse hos onkelen, arkitekten Jean-François Blondel (1683–1756), og studerte senere en periode under Gilles-Marie Oppenord. Onkelen lærte ham respekt for tradisjonell fransk arkitektur, hos Oppenord opparbeidet han stor ferdighet i å utforme bygninger i den nye rokokkostilen. Datidens bøker ble stort sett illustrert med kobberstikk og xylografier. Blondel ble etterhvert en dyktig gravør, og hans kobberstikkplansjer ble publisert både i andres og egne bøker gjennom hele karrieren.[8] Han fikk oppført noen bygninger, men det var tidlig klart at hans hovedinteresse og evner var innenfor arkitekturteori og -undervisning.[12]

I 1729 giftet Blondel seg med Marie Anne Garnier. De fikk to barn, Georges François og Claudine Angelique. Som voksen arbeidet Georges som gravør.

I 1755, det samme året som Blondel ble innvalgt som kongelig arkitekt (Architecte du Roi) i akademiet, døde hans kone. Fem år senere giftet han seg med den 35 år yngre Manon Balletti, som like før hadde brutt sin forlovelse med den italienske kvinnebedåreren Giacomo Casanova.[13] Blondel og Balletti fikk en sønn, Jean Baptiste, som en tid var byarkitekt for Paris.[8]

Mot slutten av livet hadde Blondel både økonomiske og helsemessige problemer. Det verste var nok likevel at hans tidligere studenter ikke bare valgte bort den tradisjonelle, om enn moderniserte, arkitekturen han sto for. De vendte seg mot ham, og omtalte ham som «en pedant» (Mathurin Crucy) og en arkitekt som var «omringet av de fem søyleordener» (Ledoux).[14]

L'Ecole des Arts, Blondels arkitektskole[rediger | rediger kilde]

I 1743[15] fikk han tillatelse av det kongelige franske arkitekturakademiet, Académie royale d'architecture, til å åpne en privat arkitektskole, l'Ecole des Arts. Skolen, som lå i Paris, var den første arkitektskolen i Frankrike som ikke var underlagt akademiet.

Arkitektutdannelsen innen akademiet besto i hovedsak av praksis ved et av medlemmenes arkitektkontor. I tillegg kunne studentene overvære forelesninger to ganger pr. uke. Disse forelesningene var åpne for alle og ble holdt av akademiets professor.[16] Blondel påpekte at unge arkitekter ikke ble systematisk undervist i alle ferdigheter og emner de hadde behov for i utøvelsen av sitt yrke. Ved hans egen skole innførte han et omfattende pensum, som skulle gi studentene kunnskap om både teori og praksis. Som i akademiets undervisning, brukte han arkitektkonkurranser som et pedagogisk virkemiddel. Det mest radikale ved skolen, var at han tok inn i pensum studiet av samtidsarkitektur, med studieturer til bygninger både i Paris og regionene rundt.[17]

Opplegget for Blondels skole er forklart i en publikasjon han utga i 1747: Discours sur la manière d'étudier l'architecture («Forelesning om måten å studere arkitektur på»). Skolen var vel ansett og hadde studenter fra inn- og utland. Noen av de mest kjente, er Etienne-Louis Boullée, Claude-Nicolas Ledoux og Charles de Wailly, og engelskmannen William Chambers.

L'Ecole des Arts ble endelig nedlagt da Blondel ble ansatt som professor ved l'Académie Royale d'Architectures arkitektskole i Paris i 1762.[18] (Sturges og Britannica har ulike år for nedleggelse av skolen. Sturges 1762 (s. 222, Britannica 1754 - viser selvsagt ikke til kilde!) Usikkert! Middleton, s. 140: at den besto så lenge han levde. Sjekk!

Arkitektur og planlegging[rediger | rediger kilde]

Blondels fasadetegning til et kunstakademi i Moskva. 1758
«Arkitekturen på 1700-tallet plasserer seg i overgangen mellom renessansetradisjonen og de historiske og funksjonelle stilarter på 1800-tallet. Den fremtrer ofte som eksponent for nyklassisisme[19] eller for fremtidsoptimisme og utvikling. Arkitektene prøvde å kombinere det intellektuelle og det estetiske med tidens nye sosiale krav. Ny teknikk og nye byggematerialer gjorde en slik kombinasjon enklere.»[20]

Blondel, som tidlig var påvirket av rokokkoarkitekturen, ble etterhvert en av forkjemperne for en streng, enkel klassisisme.[21]

Det finnes få eksempler på Blondels bygde verk. Noen av de bygningene han fikk oppført, er senere revet eller endret, blant annet på 1800-tallet, da den foretrukne arkitekturstilen var det som senere er kalt nygotikk. Han hadde ansvaret for ombygging av Hôtel de Choiseul i Paris. Han tegnet en bolig for en tysk prins og et kunstakademi i Moskva.


I 1764 fikk han i oppdrag å utarbeide byplaner for Strasbourg og Cateau Cambrésis. Disse planene ble ikke satt ut i livet.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Blondel skrev for å undervise både leg og lærd. Han skrev for arkitektstudenter, for interesserte amatører og for byråkrater som skulle igangsette og overvåke offentlige byggeprosjekter. Han hadde evnen til å forklare kompliserte emner med et enkelt språk, så bøkene hans hadde bred appell, og fikk positiv omtale i avisene.[8] I forordet til L’Architecture françoise skrev han selv: «Jeg har brukt enkle termer og en velkjent stil, med den hensikt å bli forstått både av legfolk og kunstnere, ettersom jeg har lagt merke til at størstedelen av nyere bøker om arkitektur er enten uklare eller langdryge .»[22]

I tillegg til arkitekturartiklene i Den store franske encyklopedi, utga han flere teoretiske verk og lærebøker:

  • 1737–38 De la distribution des maison de plaisance et de la décoration des édifices en général («Om planløsningen av lystgårder, og om bygningsutsmykning generelt»). Dette var Blondels første selvstendige bokverk. Dette tobindsverket inneholder blant annet 150 kobberstikk som viser planer, snitt og fasader på prototyper for moderne franske landsteder, fortsatt med tydelig rokokkoinflytelse.[12] Verket fikk stor utbredelse, og i løpet av få år endret Blondels plansjeverk landsteds- og lystgårdarkitekturen i hele Europa.[23]
  • 1752–56 L'Architecture françoise («Den franske arkitekturen»), en viktig kilde til informasjon om arkitektur i Paris og omegn på den tiden det ble utgitt.[21][24] Dette verket ble aldri fullført, på grunn av økonomiske problemer. Kun de fire første bindene ble publisert.[25]
  • 1754 Discours sur la nécessité de l'étude de l'architecture («Forelesning om nødvendigheten av å studere arkitektur»).[26] Denne boken gir et sammendrag av Blondels pedagogiske tanker og ideer. Da den ble publisert, ble han en av de best kjente lærerne i Paris.[25]
  • 1771–77 Cours d'architecture ou Traité de la Décoration, Distribution & Construction.[27] Verket er i seks bind. Blondel fikk bare fullført fire av dem før han døde. De to siste er skrevet av hans elev Pierre Patte.
  • 1774 L’Homme du monde éclairé par les arts. («Verdensmannen opplyst av kunsten»). Denne romanen ble publisert etter Blondels død. Her viser han tydelig sin bitterhet over at hans tidligere studenter har valgt en vei bort fra den tradisjonelle arkitekturen. Han lar blant annet en av personene i boken åpenlyst kritisere en av Ledoux' bygninger.[28]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Jacques-François Blondel», CTHS person-ID 114749[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Jacques François Blondel», RKD kunstner-ID 9325[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Picon, s. 37
  8. ^ a b c d Harrington, s. 220
  9. ^ Det er publisert mange korte artikler om Blondels liv og virke, men det er store uoverensstemmelser mellom dem når det gjelder elementære fakta og årstall. Arkitekturhistoriker Robin Middleton (Middleton, 1959) skrev at til og med leksika, som Thieme-Beckers Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler er villedende. Der er for eksempel Jacques-François og onkelen Jean François forvekslet. Middleton skrev: «A reliable study is lacking» («et pålitelig studium mangler»). Han anbefalte Nouvelle Biographie Universelle som kilde for generell informasjon, men der er det for eksempel oppgitt at Jacques-François var nevø av François (1617–1686), noe de fleste andre kildene sier det ikke finnes dokumentasjon for.
  10. ^ Sturges, s. 16
  11. ^ Encyclopædia Universalis, utgitt av Encyclopædia Britannica
  12. ^ a b c Picon, s. 340
  13. ^ Sturges, s. 16
  14. ^ Picon, s. 342
  15. ^ Blondel, Jacques-François (1772). «Cours d'architecture ... Bind III» (fransk). s. LXXXII.  kilden til informasjonen er Blondels egen fotnote på denne siden
  16. ^ Picon, s. 25
  17. ^ Arnold, s. 163
  18. ^ skriv om nedleggelsene!
  19. ^ Her menes nok klassisisme, ihvertfall for perioden frem til siste del av 1700-tallet. Stilen som vokste frem da, blir av og til kaltnyklassisisme, ellers brukes dette begrepet oftest om oppblomstringen av klassisismen i kunst og arkitektur i perioden mellom første verdenskrig og funksjonalismen på 1930-tallet. Perioden på 1700-tallet, inspirert av utgravningene av Pompeii, kalles klassisisme, eller Louis-seize-stil. Gunnarsjaa (1999), s. 406 & 560
  20. ^ Grønli (2000)
  21. ^ a b Sturges, s. 17
  22. ^ Teksten, slik den står i det originale verket
  23. ^ Risåsen, Geir Thomas (2010) «Borgerskapets 'Arkadia' – 1700- og 1800-tallets lystgårder». I: Årbok, s. 31. Oslo, Fortidsminneforeningen
  24. ^ L'Architecture françoise digitalisert av Bibliothèque nationale de France
  25. ^ a b Picon, s. 341
  26. ^ Discours sur la nécessité ...digitalisert av Bibliothèque nationale de France
  27. ^ Cours d'architecture digitalisert av Bibliothèque nationale de France
  28. ^ Gallet (1999)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Titlene nedenfor er kilder til artikkelens informasjon om arkitektur og samfunn i det 18. århundre og Blondels plass i arkitekturhistorien. Der samsvarer kildene i hovedsak, men, som nevnt ovenfor, vil f.eks. nøyaktig årstall for én og samme hendelse kunne variere fra kilde til kilde.

  • Arnold, Dana (1996) «Jacques-François Blondel». I: The Dictionary of art, b. 4, s. 163–165. London, Macmillan. ISBN 1-884446-00-0 (ISBN for hele verket)
  • Braham, Allan (1980) The architecture of the French elightenment. Berkeley, University of California Press. ISBN 0-520-06739-8
  • Gallet, Michel (1999?) «Blondel Jacques-François (1705–1774»: I: Encyclopædia Universalis Les i fulltekst
  • Grønli, Anne (2000) Bibliotek i opplysningstiden – med utgangspunkt i Etienne-Louis Boullées utkast til nytt kongelig bibliotek i Frankrike. Trondheim: UBiT. ISBN 82-7113-077-3 Les i fulltekst
  • Harrington, Kevin (1982) «Blondel, Jacques François». I: Macmillan encyclopedia of architects, b. 1, s. 220–224. ISBN 0-02-925010-2
  • Gunnarsjaa, Arne (1999) Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt. ISBN 8279350071 (e-bok fra bokhylla.no)
  • Hoefer, Ferdinand (1853) Nouvelle Biographie Universelle, bind seks, s. 253–254 Digitalisert versjon fra Internet Archive
  • Middleton, R. (1959) «Jacques-François Blondel and the 'Cours d'Architecture'». In: Journal of the Society of Architectural Historians of Great Britain, vol. 18, nr. 4, s. 140–148. London
  • Picon, Antoine (1992) French architects and engineers in the Age of Enlightenment. Cambridge, Cambridge University Press. ISBN 0-521-38253-x
  • Patte, Pierre (1777) «Avertissement». I: Cours d'architecture ou Traité de la Décoration, Distribution & Construction, bind fem. Digitalisert av Bibliothèque nationale de France. (fransk)
  • Prost, A. (1860) J.-F. Blondel et son œuvre. Metz (=J.-F. Blondel og hans verk). Pr. 2015 den eneste biografi i bokform om Blondel. Fransk) Digitalisert av HathiTrust
  • Remy, Daniel (1983) «L'abbellimento urbano in Francia nel xviii secolo. Blondel a Metz e Strasburgo. Urban beautification in 18th century France. Blondel in Metz and Strasbourg». I: Lotus international, nr. 39, s. 94–101. Milano. (parallell tekst på italiensk og engelsk)
  • Sturges, W. Knight (1952) «Jacques-François Blondel». I: Journal of the Society of Architectural Historians, vol. 11, no. 1, s. 16–19

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jacques-François_Blondel&oldid=19967001»