Jacqueline Auriol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacqueline Auriol
02.03.69 1er vol de Concorde avec Jacqueline Auriol (1969) - 53Fi1884 (cropped).jpg
Født5. november 1917[1][2][3]
Challans
Død11. februar 2000[2][3] (82 år)
Paris
Ektefelle Paul Auriol
Utdannet ved Université de Nantes, Lycée Blanche-de-Castille, École du Louvre, École du personnel navigant d'essais et de réception
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser
7 oppføringer
Harmon Trophy, storoffiser av Æreslegionen (1952), storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, Ordenen for sportsfortjenester, Jean Walter-prisen, Great Gold medal of the Société d'Encouragement au Progrès, Q67951120

Jacqueline Auriol (født 5. november 1917 i Challans, Vendée, død 11. februar 2000 i Paris) var en fransk flyger som har satt flere verdensrekorder.[4][5]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som Jacqueline Marie-Thérèse Suzanne Douet i Challans, Vendée, datter av en velstående skipsbygger, og hun ble uteksaminert fra Universitetet i Nantes etter å ha studert kunst ved École du Louvre i Paris.

I 1938 giftet hun seg med Paul Auriol, sønn av Vincent Auriol (som senere skulle bli Frankrikes president). Under andre verdenskrig arbeidet Jacqueline Auriol mot den tyske okkupasjonen av Frankrike ved å hjelpe den franske motstandsbevegelsen.

Hun tok opp flyvning i 1946, fikk sitt flysertifikat i 1948 og ble en dyktig stunt- og testpilot. Jacqueline ble alvorlig skadet under en kollisjon med en Grumman G-44 Widgeon hvor hun var passasjer i 1949. Flere bein i ansiktet ble knust og hun tilbragte nesten tre år i sykehus og gjennomgikk 33 rekonstruktive operasjoner. For å sysselsette tankene studerte hun til mastergrad i algebra, trigonometri, aerodynamikk, og andre fag som var nødvendig for å oppnå sertifikat som yrkesflyger.

Hun fikk et militært flysertifikat i 1950 og ble kvalifisert som en av de første kvinnelige testpiloter. Hun var blant de første kvinner som brøt lydmuren og satte fem verdenskorder på 1950-og 1960-tallet.

Fire ganger ble hun tildelt Harmontroféet av en amerikansk president som en anerkjennelse for hennes luftfartsbedrifter. Hun forklarte en gang sin lidenskap for fly ved å si:

«Jeg føler meg så lykkelig når jeg flyr. Kanskje er det følelsen av makt, gleden av å dominere en maskin som er like vakker som en fullblodshest. Blandet med disse enkle gleder er en annen mindre primitiv følelse, som når et oppdrag er utført. Hver gang jeg setter foten på en flyplass, føler jeg at dette er stedet hvor jeg hører hjemme.»:

Hennes livshistorie ble fortalt i hennes selvbiografi fra 1070: I Live to Fly utgitt  på fransk og engelsk.

Jacqueline og hennes mann ble skilt i 1967 og hun giftet seg på nytt i 1987. De fikk to sønner sammen. I 1983 var hun en av grunnleggerne av det franske Académie de l'air et de l'espace.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Jacqueline Auriol har følgende hastighetsrekorder:[6][7]

  • 12. mai 1951 - oppnådde Auriol en Fédération Aéronautique Internationale- (FAI-) ratifisert gjennomsnittlig hastighet på 818,18 km/t., fløy britisk De Havilland DH 100 Vampire over en 100-km. lukket krets i Frankrike fra Istres, utenfor Marseille, til Avignon og tilbake og satte kvinnelig fartsrekord  etter den tidligere innehaveren, Jacqueline Cochran fra USA.
  • 21. desember 1952 - Hun fløy et Sud-Est Mistral (en fransk-bygget utvikling av Vampire med en Hispano-Suiza Nene motor), Auriol brøt sin egen verdensrekord fra 1951 over en 100 km. lukket krets ved å fly 855,92 km/t. Den nye rekorden ble satt over samme 100-km. lukket kurs som i 1951, fra Istres til Avignon og tilbake.
  • 31. mai 1955 - Hun fløy en Dassault Mystère IV og Auriol brøt den tidligere rekord over en 15/25 km. rett strekning, tidligere holdt av Jacqueline Cochrane med en FAI-ratifisert hastighet på 1 151|km/t.
  • 22 juni 1962 - Hun fløy en Dassault Mirage III, og Auriol oppnådde en FAI-ratifisert gjennomsnittlig hastighet på 1 850,2 km/t over en 100 km. lukket krets i Istres, for å ta tilbake kvinners rekord i denne kategorien fra Jacqueline Cochran.
  • 14. juni 1963 - Hun fløy en Dassault Mirage III, og Auriol oppnådde en FAI-ratifisert gjennomsnittlig hastighet på 2 038,70 km/t over en 100-km. lukket krets i Istres. Det var hennes siste forsøk på å bryte kvinnenes verdensrekord over distanse, og hun brøt en rekord som Jacqueline Cochran hadde satt i mai 1963.
  • 1. juni 1964 slo Cochran Auriols rekord fra juni 1963. Oppnådde en FAI-ratifisert gjennomsnittlig hastighet på 2 097,27 km/t.[8] over en 100 km. lukket krets i en Lockheed F-104 Starfighter.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jacqueline Marie Therese Suzanne Auriol, biography/Jacqueline-Marie-Therese-Suzanne-Auriol
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb148051357
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Jacqueline Auriol, 00000005111
  4. ^ Martin, Douglas (17. februar 2000). «Jacqueline Auriol, Top French Test Pilot, 82». The New York Times. 
  5. ^ Trenner, Patricia (1. mars 2003). «10 Great Pilots». Air & Space Magazine. Smithsonian Institution. 
  6. ^ «FAI Records». Besøkt 2. april 2017.  Search for "Jacqueline Auriol" in the "Person, Record, Year, ID..?" field under "Record Search".
  7. ^ «Aviation History - Browse the History of Flight from 1909». Besøkt 2. april 2017. 
  8. ^ «FAI Records». Besøkt 2. april 2017.  Search for "Jacqueline Cochran" in the "Person, Record, Year, ID..?" field under "Record Search".
  9. ^ (på French) ORDRE NATIONAL DU MERITE Décret du 14 mai 1997 portant élévation à la dignité de grand'croix et de grand officier, https://www.legifrance.gouv.fr/affichTexte.do?cidTexte=JORFTEXT000000749083, besøkt 2017-04-02 
  10. ^ Gathering of Eagles Program
  11. ^ «FR043.03». Besøkt 21. januar 2011. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • I Live to Fly - Jacqueline Auriol. (1970) E. P. Dutton & Co.: New York; ISBN 0-525-13076-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]