Jacob Ulfeldt (1535–1593)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Ulfeldt
Født1535Rediger på Wikidata
Danmark
Død8. okt. 1593Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
FarKnud Ebbesen til Kogsbolle[1]
MorAnne Eriksdatter Hardenberg[1]
SøskenCorfitz Ulfeldt til Kogsbølle
BarnJacob Ulfeldt
Mogens Ulfeldt
NasjonalitetDanmark
Våpenskjold
Jacob Ulfeldts våpenskjold

Jakob Ulfeldt til Selsø (født 1535, død 8. oktober 1593) ble utnevnt til dansk riksråd i 1565.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jakob Ulfeldt studerte i utlandet - I sin ungdom oppholdt Jacob Ulfeldt seg tolv år utenlands, med reiser blant annet i Konstantinopel, Palestina og Egypt - og trådte, etter å have tjent ved hoffet som hoffsinde 1556–62, inn i statstjenesten. I 1563 fikk han Hundslund kloster i pant, og under Den nordiske Syvårskrigen gjorde han tjeneste dels ved flåten, dels som krigskommissær ved hæren.

Rigsrådet[rediger | rediger kilde]

I 1566 ble han medlem av riksrådet, men sattes snart igjen ut av dette, uten at man riktig han funnet ut grunnen til dette. I 1570 ble han imidlertid opptatt i rådet på nytt, endog i rang på sin tidligere aldersplass, og fikk året efter Dalum kloster og Sankt Knuds kloster i Odense i pant. Han ble meget benyttet ved forskjellige møter og i diplomatiske sendeferder.

Den moskovittiske sendelse[rediger | rediger kilde]

En av disse diplomatiske sendeferder ble i høy grad skjebnesvanger for ham. I 1578 ble det sendt et følge med Ulfeldt som sjef til Russland for å slutte en evig fred med den russiske keiser Ivan VI Vasiljevitsj. Gesandtene ble behandlet med stor hensynsløshet av keiseren, nesten som fanger. For ikke å bli holdt tilbake i Rudsland og for å forhindre at dette rike straks begynte krig, gikk Ulfeldt til sist ut over sin instruks og sluttet en fred på 15 år på adskillig ugunstigere vilkår enn instruksen gav ham rett til.

Ved sin tilbakekomst nyytåret 1579 ble Ulfeldt mottatt meget nådig av kongen, men da denne siden undersøkte traktaten nøyere, ble han rasende på Ulfeldt og nektet å ratifisere. Ulfeldt søkte hjelp hos sin gode venn, den innflytelsesrike stattholder i hertugdømmene Henrik Rantzau, som også skrev til kongen for ham, men det hjalp ikke.

I unåde[rediger | rediger kilde]

Ulfeldt ble stevnet til å møte for riksrådet den 13. juli, og resultatet ble at han formedelst sin overskridelse av instruksen skulle utstøtes av riksrådet og miste sine len, uaktet av at han henviste til at kongen alldeles ikke trengte å ratifisere traktaten, idet Ulfeldt med vilje hadde unnlatt forskjellige formaliteter.

Etter den tid levde Ulfeldt på sine gods, vesentlig beskjeftiget med litterære sysler. Han hadde straks etter sin hjemkomst begynt å utarbeide en beskrivelse over reisen til Russland (den utkom i Frankfurt i 1608 på latin), og senere skrev han en kortfattet fremstilling av Danmarks rikes historie 1333–1559 (Compendium historiæ regum Daniæ 1333–1559).

Etter kong Frederik IIs død gjorde han et forsøk på å få opreisning for den krenkelse han hadde lidt. På et møte i Roskilde Domkirke i anledning av en omtaksasjon av Rostjenesten trådte han frem i domkirken og utbad seg først en enesamtale med regjeringsrådgiverne som var til stede, men fremsatte deretter, innen han fikk den, noen heftige anklager mot Frederik II. Kansleren Niels Kaas lovet å overveie saken og mottok det forsvarsskrift Ulfeldt hadde med seg, men denne fikk kort etter på Ringsted Landsting gjennom en av rigskansler Arild Hvitfeld opplest erklæring fra regjeringsrådgiverne en skarp advarsel mot å offentliggøre forsvarsskriftet, da det inneholdt fornærmelser mot den avdøde konge og riksrådet. Ulfeldt erklærte så at han kun hadde villet forsvare seg selv, ikke angripe noen, og saken endte med det.

Ulfeldts sønner med Birgitte Brockenhuus gjorde også karriere, hvorav Mogens Ulfeldt ble riksadmiral i 1610, Jakob Ulfeldt riksråd i 1607 og rikskansler i 1609.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Jacob Ulfeldt i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1928)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Hodoeporicon Ruthenicum (The Voyage to Russia), by Dr Rima Greenhill, Stanford University. ucd.ie
  • Nobiliss. Et Strenvissimi Eqvitis Dani, Iacobi Vlfeldii, Domini in Vlsfeldtzholm Et Selsovia &c. Regii Danorum Consiliarij, Legatio Moscovitica Siue Hodoeporicon Rvthenicvm : In Qvo De Rvssorvm, Moschorvm Et Tatarorvm, Regionibus, Moribus, Religione, Gubernatione, & Aula Imperatoria quo potuit compendio & eleganter exsequitur. Francofvrti, Apud Matthævm Merianvm. M. DC. XXVII. (Book title of second edition in Latin from 1627), worldcat.org
  • Ruslandsrejsen (Ulfeldt's journey into Russia.) This page includes Ulfeldt's account in Latin along with a translation into Danish. - crassus.dk (in Danish)
  • Danish Impressions of Russia in 1578. A Comparative Analysis of Three Travel Descriptions (Jacob Ulfeldt, his Priest and NN), by John H. Lind (U. of Copenhagen)
  • Selsø Slots historie