Jacob Neusner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Neusner
Født28. juli 1932[1][2][3]Rediger på Wikidata
Hartford
Død8. okt. 2016[4][1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
Rhinebeck[5]
BeskjeftigelseHistoriker, teolog, rabbiner, universitetslærer, skribent, judaistiker, Hebraist, oversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedLincoln College
Harvard University
Columbia University
Hall High School
Jewish Theological Seminary of America
NasjonalitetUSA[6]
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet[7]

Jacob Neusner (født 28. juli 1932 i Hartford i Connecticut i USA, død 8. oktober 2016 i Rhinebeck i New York,[8]) var en amerikansk forsker primært innen jødedommen.

Neusner har skrevet eller redigert mer enn 950 bøker.[9] Han var medlem av Institute of Advanced Study i Princeton of livstidsmedlem i Clare Hall ved Cambridge University. Han var (2016) den eneste vitenskapsmanm som hadde tjenestegjort ved både National Endowment for the Humanities og ved National Endowment for Arts i USA. Han mottok et tyvetalls akademiske utmerkelser, ærestitler og andre hedersutmerkelser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jacob Neusner ble utdannet ved Jewish Theological Seminary ved Harvard University (der han ble ordinert til rabbiner) samt ved Universitetet i Oxford og Columbia University.

Undervisning[rediger | rediger kilde]

Han har undervist ved Columbia University, University of Wisconsin-Milwaukee, Brandeis University, Dartmouth College, Brown University, University of South Florida og Bard College.

Vitenskapelig virksomhet[rediger | rediger kilde]

Neusners vitenskapeliga virksomhet var svært omfattende. Generelt sett kretser hans forskning rundt rabbinsk jødedom under de misjnaiske og talmudiske epoker. Han var en pioner hva gjelder tillempningen av formkritikk på rabbinske tekster. Meget av Neusners arbeid har gått ut på å dekonstruere den rådende ansats som så rabbinsk jødedom som en enhetlig religiøs bevegelse innen hvilken de forskjellige rabbinske tekstene ble produsert. Neusner betraktet heller hvert rabbinsk dokumentet som ett enkelt vitnemål som utelukkende kan belyse de mer lokale grener av jødedommen der det respektive dokument vokste frem og hos respektive forfattere. Hans Judaism: The Evidence of the Mishnah (Chicago, 1981) er det klassiske uttrykk av hans arbeid og det første av mange lignende arbeider om andre dokumenter fra den rabbinske kanon.

Neusners metode å studere dokumenten hver for seg uten å sette dem inn i en større sammenheng av andre rabbinske dokumenter fra samme tid eller sjanger, førte til en rekke svært viktige studier om hvordan jødedommen skaper kunnskapskategorier, og hvordan disse kategorier forholdler seg til hverandre, selv når de dukker opp hver for seg i atskilte rabbinske dokumenter. Neusners arbeide viser for eksempel hvor dypt jødedommen er integrert med Mosebøkene, hvordan kategorier som fortjeneste og renhet fungerer innen jødedommen og hvordan klassisk jødedom absorberte og levde videre etter ødeleggelsen av Jerusalem år 70 e.Kr.

Neusner oversatte nesten hele den rabbinske kanon til engelsk. Dette har gjort mange rabbinske dokumenter tilgjengelige for forskere innen andre områder som ikke behersker hebraisk og arameisk. Hans oversettelser benytter et Harvard-outline-format som forsøker å gjøre de rabbinske tekstenes tankegang lettere å forstå for dem som ikke kjenner den talmudiske stil.

Neusners virksomhet har siktet mot en litterær og akademisk lesning av jødedommens klassikere. Neusner har gått fra studier av teksten og så til dens sammenheng: Å behandle en religion i dens sosiale omgivelse, som noe en gruppe mennesker gjør sammen, snarere enn som en oppsetning av trosforestillinger og syn.

Teologiske verker[rediger | rediger kilde]

Foruten sine historiske studier og tekstutgaver har Neusner også bidratt på det teologiske område. Han forfattet «Israel»: Judaism and its Social Metaphors og The Incarnation of God: The Character of Divinity in Formative Judaism.

Bidrag til undervisningen[rediger | rediger kilde]

Utover sin forskning var Neusner sterkt engasjert i utforningen av undervisningen i jødisk og religionsvitenskap ved amerikanske universiteter. Han organiserte flere konferanser og samarbeidsprojekter som engadjerte flere religioner i samtale om felles spørsmål. Neusners bestrebelser førte til bøker om blant annet skiller i religion, om religion og samfunn, religion og materiell kultur, religion og økonomi, religion og altruisme samt religionsfrihet og toleranse. Ved sitt arbeide innen jødedommen utviklet metoder og teorier som kan tillempes på studier av religion i alminnelighet.

Neusner dkrev meget om forholdet mellom jødedom og andre religioner. Hans A Rabbi Talks with Jesus (Philadelphia, 1993) forsøker å etablere et religiøst holdbart rammeverk for jødisk-kristen dialog. Boken fikk skryt av pave Benedikt XVI og gav ham tilnavnet Pavens favorittrabbi.[9] I sin bok Jesus of Nazareth henviser Benedikt til den som den aller viktigste boken for jødisk-kristen dialog under det siste årtiede.

Han samarbeidet også med andre forskere med å ta frem sammenligninger av jødedommen og kristendommen, som i The Bible and Us: A Priest and A Rabbi Read Scripture Together New York 1990. Han har samarbeidet med forskere innen islam, som førte til World Religions in America: An Introduction (3. opplag, Nashville 2004), som undersøker hvordan skilte religioner utviklet seg i den spesielle amerikanske omgivelse.

Han har sammenstilt mange lærebøker og populærvitenskapelige bøker om jødedommen. De to mest kjente eksemplene er The Way of Torah: An Introduction to Judaism (Belmont 2003) og Judaism: An Introduction (London og New York 2002).

Under hele sin karriere tok Neusner initiativ til bokutgaver og skriftserier.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Til tross for ghans stor einnflytelse ble Neusner også kritisert av fagfeller. Det følgende skisserer studier som er kritiske.[10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20]

Visse forskere er kritiske til Neusners metode, og hevder at mange av hans resonnementer går i sirkel eller forsøker å bevise negative antageler ved fraværet av bevis (som Cohen,[10] Evans,[11] Maccoby,[13] Poirier,[15] Sanders[16] Andre er kritiske til Neusners behandling og tolkninger av rabbinske tekster, og mener at hans redegjørelser er anstrengte og feilaktige (for eksempel Cohen,[10] Evans,[11] Maccoby,[14] Poirier[15] og i detalj, Zuesse[19][20]

En metodisk og historisk kritikk av Neusner kommer fra E.P. Sanders.[16] I sit første arbeide hadde Neusner hevdet at det mest troverdige bevis som viste at fariseerne under det annet kongedømme var en sekteristisk gruppe basert på bordfellesskap og rituell renhet for mat, og mindre interesserte av bredere jødiske anliggender og sosiale spørsmål. Zeitlin[17] og Maccoby[13] betvilte dette. Sanders [16] mente at mangeav Neusners tolkninger av fariseiske diskusjoner og beslutninger var tvilsomme (for eksempel hadde Neusner trukket konklusjonen at 67 % av debattene mellom de fariseiske husene gjaldt rituell renhet for mat; Sanders mente at dette gjaldt mindre enn 1 % - se Sanders,[16] sid. 177).

Visse forskere har betvilt Neusners grad av beherskelse av rabbinsk hebraisk og arameisk. Den antagelig mest kjente og bitende kritikk kom fra Saul Lieberman[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12023280m[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, Guggenheim fellows ID jacob-neusner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sj45hs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Jewish Press, «Scholar Jacob Neusner Dead at 84», arkiveringsdato 9. oktober 2016, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 9. oktober 2016, besøkt 9. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006083, besøkt 29. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 18. oktober 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID jacob-neusner[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Scholar Jacob Neusner Dead at 84
  9. ^ a b The Pope's Favorite Rabbi Arkivert 31. oktober 2007 hos Wayback Machine., Time Magazine, 24 maj 2007, 4:e stycket.
  10. ^ a b c Shaye J. D. Cohen, "Jacob Neusner, Mishnah and Counter-Rabbinics," Conservative Judaism, Vol.37(1) Fall 1983 p. 48-63
  11. ^ a b c Craig A. Evans, "Mishna and Messiah 'In Context'," Journal of Biblical Literature, (JBL), 112/2 1993, p. 267-289
  12. ^ Saul Lieberman, "A Tragedy or a Comedy" Journal of the American Oriental Society, Vol.104(2) April/June 1984 p. 315-319
  13. ^ a b c Hyam Maccoby, "Jacob Neusner's Mishnah," Midstream, 30/5 May 1984 p. 24-32
  14. ^ a b Hyam Maccoby, "Neusner and the Red Cow," Journal for the Study of Judaism (JSJ), 21 1990, p. 60-75.
  15. ^ a b c John C. Poirier, "Jacob Neusner, the Mishnah and Ventriloquism," The Jewish Quarterly Review, LXXXVII Nos.1-2, July-October 1996, p. 61-78
  16. ^ a b c d e *E.P.Sanders, Jewish Law from Jesus to the Mishnah. Philadelphia, 1990.
  17. ^ a b Solomon Zeitlin, "A Life of Yohanan ben Zakkai. A Specimen of Modern Jewish Scholarship," Jewish Quarterly Review, 62, 1972, p. 145-155.
  18. ^ Solomon Zeitlin, "Spurious Interpretations of Rabbinic Sources in the Studies of the Pharisees and Pharisaim," Jewish Quarterly Review, 62, 1974, p. 122-135.
  19. ^ a b Evan M. Zuesse, "The Rabbinic Treatment of 'Others' (Criminals, Gentiles) according to Jacob Neusner," Review of Rabbinic Judaism, Vol. VII, 2004, p. 191-229
  20. ^ a b Evan M. Zuesse, "Phenomenology of Judaism," in: Encyclopaedia of Judaism, ed. J. Neusner, A. Avery-Peck, and W.S. Green, 2nd Edition Leiden: Brill, 2005 Vol.III, p. 1968-1986. (Offers an alternative to Neusner's theory of "Judaisms.")
  21. ^ Saul Lieberman, "A Tragedy or a Comedy" Journal of American Oriental Society, Vol.104 (2) april / juni 1984 s. 315-319. Lieberman skrev: ... man begynner å betvile troverdigheten hos oversetteren [Neusner]. Og etter en overflatisk gjennomlesning av oversettelsen, forbløffes leseren av [Neusners] ukunnskap om rabbinsk hebraisk, av arameisk grammatikk, og fremfor alt av det emne som han behandler.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jacob_Neusner&oldid=21813912»