Jürgen Ponto
| Jürgen Ponto | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. des. 1923[1][2][3][4] Bad Nauheim[5] | ||
| Død | 30. juli 1977[1][2][3][4] (53 år) Frankfurt | ||
| Beskjeftigelse | Banksjef, samfunnsøkonom, jurist | ||
| Utdannet ved | Wilhelm-Gymnasium | ||
| Ektefelle | Ignes Ponto | ||
| Far | Robert Ponto | ||
| Barn | Corinna Ponto | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Friedhof Heerstraße | ||
Jürgen Ponto (født 17. desember 1923 i Bad Nauheim, død 30. juli 1977 i Oberusel i Taunus) var sjef for storbanken Dresdner Bank. Han ble myrdet av den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF.
Liv[rediger | rediger kilde]
Ponto tilhørte en kjøpmannsfamilie fra Hamburg. Etter jusstudiene ble han, 36 år gammel, husjurist i Dresdner Bank. 43 år gammel ble han styreformann i samme bank. Ponto var spesielt opptatt av å utvide bankens internasjonale forretningsforbindelser. I tillegg fungerte han som rådgiver for kansler Helmut Schmidt. Hans fremtredende stilling i den tyske bankverdenen gjorde ham til et fristende mål for RAF.
Den 29. juli 1977 ringte Susanne Albrecht, den 26 år gamle datteren av noen av Pontos venner, og ba om å få besøke ham neste dag. Lørdag den 30. juli omkring kl. 17:10 kom hun til hans hjem sammen med to ukjente menn, og Ponto åpnet intetanende døren for dem. I løpet av den første ordvekslingen ble det fort klart at det dreiet seg om et forsøk på å bortføre ham. Det kom til håndgemeng da Ponto satte seg til motverge, og det ble avfyrt fem skudd mot Ponto. Terroristene flyktet, og Ponto døde kort etter på universitetsklinikken i Frankfurt av skadene.
Bevegelsen Aktion Roter Morgen påtok seg neste dag ansvaret for ugjerningen, og oppgav Susanne Albrecht, Brigitte Mohnhaupt, Christian Klar og Peter-Jürgen Boock som ansvarlige.[trenger referanse]
Drapet på Ponto var opptakten til «den tyske høsten».
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Strukturprobleme der Kapitalmärkte in internationaler Sicht, 1968
- Die Rolle der Banken in der Welt von morgen, 1970
- Banken und Staat im Konflikt i «Zeitschrift für das gesamte Kreditwesen», 1973
- Wirtschaft auf dem Prüfstand, 1975
- Mut zur Freiheit, 1977
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019095, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, Frankfurter-Personenlexikon-ID 779[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ponto-jurgen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]