Jørg Tofte Jebsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørg Tofte Jebsen
Jørg Tofte Jebsen.jpg
Født27. april 1888
Død7. januar 1922 (33 år)
Beskjeftigelse Fysiker

Jørg Tofte Jebsen (født 27. april 1888 i Berger, Vestfold, død 7. januar 1922 i Bolzano, Italia) var en norsk fysiker. Han var den første i Norge som arbeidet med Einsteins generelle relativitetsteori. Etter sin tidlige død ble han i denne sammenheng kjent for oppdagelsen av det som i dag kalles Jebsen-Birkhoffs teorem.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Barndommen ble tilbragt i Berger i Vestfold hvor faren Jens Johannes Jebsen drev to store ullvarefabrikker. Moren var Agnes Marie Tofte, og de hadde giftet seg i 1884. Etter folkeskolen gikk deres eldste sønn Jørg Tofte Jebsen på Vestheim middelskole i Kristiania og avla eksamen artium ved Aars og Voss' skole i 1906. Han utmerket seg ikke spesielt på skolen bortsett fra i matematiske fag.[1]

Etter avsluttet skolegang, ble det ikke noen videre studier mot en embedseksamen da det var meningen at han skulle inn i farens bedrift på Berger. Med dette for øye tilbrakte han to år i Aachen i Tyskland hvor han i stedet studerte tekstilindustri. Etter et kortere opphold i England, kom han tilbake og begynte å arbeide i farens fabrikker.

Men interessen for realfag var likevel så sterk at han våren 1909 påbegynte studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Disse ble avbrutt det akademiske året 1911-12 da han var i Trondheim som assistent for Sem Sæland som var blitt rektor ved Norges Tekniske Høyskole. Tilbake i Kristiania fattet han spesiell interesse for interferens av røntgenstråling. Ved hjelp av Lars Vegard fikk han arrangert et opphold ved Universitetet i Berlin fra våren 1914. Det var samtidig med at Einstein ble ansatt der.

Relativitetsteori[rediger | rediger kilde]

Oppholdet i Berlin gjorde det klart at hans hovedinteresse kom til å bli teoretisk fysikk. Her var det spesielt moderne elektrodynamikk som opptok han. Det var denne som var grunnlaget for Einsteins spesielle relativitetsteori. Fra høsten 1916 tok han en stilling som assistent ved høyskolen i Trondheim, men måtte si den fra seg etter vel et år. Han hadde begynt å merke at han ikke lenger var ved god helse. Sommeren 1917 hadde han giftet seg med Magnhild Andresen i Uranienborg kirke i Kristiania, og de fikk et barn et år senere. De hadde da flyttet til hans foreldre på Berger hvor han i praksis arbeidet alene med en avhandling om elektrodynamikk med navnet Versuch einer elektrodynamischen Systematik. Den var ferdig sommeren 1918 da han sendte den inn til forhåpentligvis godkjennelse for en filosofisk doktorgrad. Om høsten samme år ble han innlagt ved Mesnalien sanatorium for behandling av det som viste seg å være tuberkulose.[1]

Da professorene ved universitetet i Kristiania ikke så seg i stand til å vurdere Jebsens avhandling, ble den sendt til Carl Wilhelm Oseen ved Universitet i Uppsala. Han hadde noen kritiske bemerkninger med det resultat at avhandlingen i stedet kunne godkjennes til avsluttende hovedfag. Som ferdig utdannet cand.real. ønsket Jebsen å fortsette sitt vitenskapelige arbeid i samme retning, men nå under ledelse av Oseen i Uppsala hvor han ankom høsten 1919. Der fulgte han forelesninger som Oseen ga om Einsteins generelle relativitetsteori og følte seg snart i stand til selv å bidra til teoriens videreutvikling.

Jebsen-Birkhoffs teorem[rediger | rediger kilde]

I 1916 hadde Karl Schwarzschild funnet en eksakt løsning av Einsteins ligning for metrikken utenfor en statisk og sfærisk symmetrisk massefordeling typisk for en stjerne. Jebsen gikk nå i gang med å finne hvordan løsningen ville bli i det mer generelle tilfellet hvor den sfæriske massefordelingen ikke er konstant, men varierer med tiden som for pulserende stjerner. Etter forholdsvis kort tid kom han da frem til det overraskende resultatet at også i dette mer generelle tilfellet er løsningen av Einsteins ligning gitt ved den statiske Schwarzschild-løsningen. Det betyr at en sfærisk, pulserende stjerne ikke kan sende ut gravitasjonsbølger.

Jebsen skrev i løpet av våren 1920 sammen sine nye beregninger i avhandlingen Uber die allgemeinen kugelsymmetrischen Lösungen der Einsteinschen Gravitationsgleichungen im Vakuum. Han prøvde å få verket publisert trykt ved det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, men fikk problemer da han var utlending. Men etter inngrep av Oseen ble det om høsten samme år antatt for publisering i et svensk tidsskrift for naturvitenskap og kom ut året etterpå.[2]

Det viktige resultatet til Jebsen vakte liten oppmerksomhet. En grunn kan være at det svenske tidsskriftet ikke var særlig utbredt i utlandet. Så da den amerikanske matematikeren George David Birkhoff et par år senere kunne utlede resultatet på en annen måte og tok det med i en viktig lærebok han skrev, fikk det raskt navnet «Birkhoffs teorem».[3] Utledningen til Jebsen ble gjenoppdaget i 2005[4][5] og oversatt til engelsk.[6] Siden er teoremet stadig oftere omtalt som Jebsen-Birkhoffs teorem.[7] I de fleste lærebøker er det fremgangsmåten til Jebsen for å bevise teoremet som blir brukt.[8]

Siste år[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1920 var Jebsen tilstede i Oslo da Einstein avla et besøk etter innbydelse av Det Norske Studentersamfund. Her ga han tre offentlige forelesninger i Universitetets Aula om relativitetsteorien. Det er uklart om Jebsen ved denne anledning møtte Einstein personlig.[9]

Om høsten samme år reiste Jebsen med sin familie til Bolzano nord i Italia for å oppsøke et mildere klima som kunne bedre hans helsetilstand. Han hadde da skrevet ferdig den første norske fremstilling av ikke-euklidsk geometri slik den ble brukt i Einsteins teori.[10]

Under sitt opphold i Italia skrev han en populærvitenskapelig bok om Galileo Galileis kamp mot kirken,[11] men hans helse ble stadig dårligere. Han døde der den 7. januar, 1922. Kisten ble sendt tilbake til Norge hvor han den 2. februar ble gravlagt fra Berger kirke.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b N. Voje Johansen og F. Ravndal, Jørg T. Jebsen og Birkhoffs teorem, Fra Fysikkens Verden 4, 96-103 (2004).
  2. ^ J.T. Jebsen, Uber die allgemeinen kugelsymmetrischen Lösungen der Einsteinschen Gravitationsgleichungen im Vakuum, Arkiv för matematik, astronomi och fysik, 15 (18), 1 - 9 (1921).
  3. ^ G.D. Birkhoff, Relativity and Modern Physics, Harvard University Press, Cambridge (1923).
  4. ^ S. Deser and J. Franklin, Schwarzschild and Birkhoff a la Weyl, American Journal of Physics 73, 261 (2005).
  5. ^ N. Voje Johansen, F. Ravndal, On the discovery of Birkhoff’s theorem, General Relativity and Cosmology 38, 537-540 (2006).
  6. ^ J.T. Jebsen, On the general symmetric solutions of Einstein's gravitational equations in vacuo, General Relativity and Cosmology 37 (12), 2253 - 2259 (2005).
  7. ^ A.M. Nzioki, R. Goswami and P.K.S. Dunsby, Jebsen-Birkhoff theorem and its stability in f(R) gravity, Physical Review D 89, 064050 (2014).
  8. ^ C.W. Misner, K.S. Thorne and J.A. Wheeler, Gravitation, W. H. Freeman, San Francisco (1973). ISBN 0-7167-0344-0.
  9. ^ N. Voje Johansen, Einstein i Norge, Res Publica, Oslo (2010). ISBN 978-8-282-26016-9.
  10. ^ J.T. Jebsen, Den ikke-euklidske geometri og Einsteins gravitasjonsteori, Norsk Matematisk Tidsskrift nr.1 (1921).
  11. ^ J.T. Jebsen, Kjetteren Galilei og hans kamp mot Rom, Aschehoug, Kristiania (1921).
  12. ^ Svelvikposten 4. februar, 1922: Begravelse på Berger.