Jørg Westermann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Jörg Westermann)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørg Westermann
Født1956
Beskjeftigelse Ingeniør

Jørg Westermann (født 1956) er en tysk ingeniør og jernbaneekspert. Westermann har ledet selskapet Norsk Bane[1] siden 1991.

Westermann arbeider for utbygging av jernbanenettet i Sør-Norge.[1] Gjennom 25 år har Westermann argumentert mot Jernbaneverket om utbyggingsstrategi for jernbanen i Norge.[2] Westermann vil ikke bare bygge ut høyhastighetsbane rundt storbyene, han vil også avskaffe store deler av flytrafikken i Sør-Norge ved å bygge et lyntognett.[1] Westermann hevder at et slikt lyntognett vil gå med overskudd.

Westermanns premisser for utbygging[rediger | rediger kilde]

Stortinget har flere ganger gitt støtte til utredning av lyntognettet.[trenger referanse] Westermann ser som forutsetninger for å få et lønnsomt lyntognett:[trenger referanse]

  • Høy fart - gjerne 300 km/t
  • Mange stasjoner - gjerne én stasjon for hver annen mil.
  • Varierende stoppmønster - småstasjoner med stopp bare for hvert annet eller tredje tog
  • Få tunneler - i trasékart med nøyaktighet nesten på meteren har Westermann få, kostbare tunneler.
  • Godstrafikk - i perioder av døgnet med lav persontrafikk forutsetter Westermann at linjene brukes til gods.
  • InterCity-trafikk - Westermann mener at lyntognettet også dekker InterCity-trafikkens behov
  • Forbikjøringsspor - fire spor på stasjonene, slik at raske direktetog kan passere godstog og tog som skal stoppe
  • Sammenhengende utbygging - hele strekninger bygges ut i nye traseer over få år, mens Jernbaneverket ofte deler opp strekninger i korte parseller som planlegges bygget ut over tiår
  • Høyere billettpriser - Westermann mener man kan ta høyere pris enn flyene gjør i dag, fordi toget tar deg fra sentrum til sentrum,
  • Færre flyavganger - Westermann tar utgangspunkt i at flytilbudet vil svekkes når flere reiser med lyntog

Traseer[rediger | rediger kilde]

Westermanns forslag til lyntognett:

  • Haukelibanen - Westermann vil spare store beløp på å ha felles trasé over Hardangervidda for de to linjene til Sørvestlandet. Slik får nettet også betjent Haugesund, og reiser Bergen-Stavanger blir mulig via Rogalinken.
  • Dovrenettet - Westermann vil gå via Gudbrandsdalen, med sidebane til Ålesund via Vestnes. Dessuten vil han lage en ringløsning ved Mjøsa, slik at annethvert tog fra Oslo går via Gjøvik i stedet for Hamar. En planlagt avgrening fra Harestua mot Hønefoss reduserer reisetiden Oslo-Hønefoss og kan erstatte Ringeriksbanen.
  • Oslo-Kristiansand - Westermann vil at mange av lyntogene skal gå via Haukelibanen til Notodden før Grenland.
  • Oslo-Stockholm - siden 2010 har Westermann vært engasjert av Østlands-kommuner for å utrede traseer via Indre Østfold, Aurskog-Høland og Hedmark, han har ikke konkludert angående trasé ennå.
  • Oslo-København - Westermann har ikke engasjert seg i å bygge lyntog mot kontinentet.

Utkantstrøkene mellom de store byene i Sør-Norge får jernbanestasjoner i Westermanns lyntognett,[trenger referanse] med reisetid til de store byene på 1 time i stedet for 3-4 timer.

Norsk Bane[rediger | rediger kilde]

På 1990-tallet jobbet Westermann spesielt med å utrede Haukelinettet. Fra årtusenskiftet og framover arbeidet han spesielt med å utrede delstrekninger i Dovrenettet, mens han senere har brukt mest tid på Oslo-Stockholm. I mange år samarbeidet Norsk Bane med konsulenter i Deutsche Bahn. I 2012 ble samarbeidet mellom Norsk Bane og Deutsche Bahn avsluttet.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Norsk Bane: Lyntog er lønnsomt». NRK (norsk). 20.10.2014. Besøkt 8. februar 2017. 
  2. ^ «Høyhastighetsmandatet: – Et paradoksalt mandat». Tu.no (norsk). 19. februar 2010. Besøkt 8. februar 2017.