Jöns Håkansson
| Jöns Håkansson | |||
|---|---|---|---|
| Født | Sverige | ||
| Død | 9. feb. 1432[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, munk | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Uppsala domkirke | ||
Johan Håkansson (latin: Johannes Haquini, død 9. februar 1432[3]) var en svensk prest og erkebiskop av Uppsala fra 1421 til sin død i 1432.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Han begynte som skolemester i Söderköping og kannik i Linköping. I 1411 trådte han inn i Vadstena kloster. Syv år etter ble han sendt av klosteret på et oppdrag til Roma, hvorfra han returnerte i 1420. Han deltok under den tiden også på konsilet i Konstanz.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Da Jöns Gerekesson ble tvunget til å fratre som svensk erkebiskop i 1421, forteller Vadstenadiariet at domkapitlet i Uppsala gav kong Erik av Pommern tre forslag til ettertredere. Kongen valgte Johan Håkansson. Han ble utnevnt den 23. mars 1421 ved pavelig provisjon og ble bispeviet 28. juni samme år.
Johan Håkansson var aktiv i sitt erkebiskoppelige embede, som også var preget av hans bakgrunn som birgittinermunk. Han avholdt i 1423 en bispedømmesynode i Arboga, hevdet kirkens skattefrihet overfor den verldslige makt og lot i 1430 bygge det faste erkebiskopshuset som senere ble ødelagt i frigjøringskrigen i 1522.
Jöns Håkansson fulgte våren 1424–25 Erik av Pommern på hans diplomatiske reise til Polen, og deltok våren 1424 i giftemålsforhandlingene med Vladislav II av Polen.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Johannes Haquini», Svensk biografisk leksikon-ID 12112[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID hakans[Hentet fra Wikidata]
- ^ Åsbrink, Gustav & Westman, Knut B., Svea rikes ärkebiskopar från 1164 till nuvarande tid, Bokförlaget Natur och Kultur, Stockholm 1935. Side 134
- ^ Gottfrid Carlsson, Sverige och Polen under Medeltiden, Lund 1961
Kilder[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Johannes Haquini i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
