Jérôme Pétion de Villeneuve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jérôme Pétion de Villeneuve
Jérôme Pétion de Villeneuve 1790.jpg
Født3. januar 1756[1][2][3][4]
Chartres
Død18. juni 1794[2][3] (38 år)
Saint-Magne-de-Castillon, Saint-Émilion[5]
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti Gironden
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av National Constituent Assembly, Nasjonalkonventet, Gironden

Jérome Pétion de Villeneuve (født 3. januar 1756 i Chartres, død 18. juni 1794 nær Saint-Émilion) var en fransk revolusjonspolitiker.

Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Pétion de Villeneuve var opprinnelig advokat. Som delegert for tredjestanden ble han i 1789 medlem av nasjonalforsamlingen, der han spilte en fremstående rolle som en av lederne for venstresiden. Han ble i 1791 borgermester i Paris etter Jean Sylvain Bailly og tilvant seg blant byens befolkning en stor popularitet. Da Pétion de Villeneuve ble suspendert fra sitt embede på grunn av sin underlatelse i å skride inn mot oppløpet 20. juni 1792, formådde Paris' befolkning å bevege den lovstiftende forsamling til å inngripe til hans fordel. Han framtrådte nå åpent som talsmann for republikanske tenkemåter. I år 1792 ble han medlem av konventet, nærmet seg girondistene, ble arrestert den 2. juni 1793, men flyktet.

Han deltok så i det føderalistiske opprør. Etter at dette var slått feil, oppholdt han seg sør i landet. I juli 1794 ble han oppsporet. Han flyktet nok en gang, med en ledsager, i området nær Bordeaux, hvor man raskt fant hans lik, halvt fortært av ulver. Det formodes at Pétion de Villeneuve hadde begått selvmord.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Œuvres de Pétion de Villeneuve. 4 bind, Paris 1793

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jerome Petion de Villeneuve, biography/Jerome-Petion-de-Villeneuve
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125126715
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Jérôme Pétion de Villeneuve, w6px2522
  4. ^ Sycomore, 9. okt. 2017, Jérôme Pétion De Villeneuve, 12211
  5. ^ data.bnf.fr, 3. sep. 2016, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125126715

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dauban: Mémoires inédits de Pétion de Villeneuve. Paris 1866

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]