Jämtlands landsjämnadsting

Jämtland
Jemtland
Land		Sverige
Len		Jämtland, Västernorrland og Västerbotten
Innbyggernavn		Jemtsk, jemter
Største by		Östersund
Areal		34 009 km²
Befolkning		112 997 (2013)
Bef.tetthet		3,32 innb./km²

Jämtlands landsjämnadsting eller Landsjämnadstinget, ibland også benevnt som Jämtlands (gamle) landsting, var det landsting som virket i landskapet Jämtland mellom 1645 og 1862. Her besluttet Jämtlands länsstyrelse og representanter fra alle Jämtlands sogn om spørsmål som angikk landskapet, først og fremst infrastruktur. Landsjämnadstinget lå på Frösön og ble samlet etter beslutning fra landshövdingen.

Landsjämning

Landsjämning var den kontanterstatning som ble utbetalt til de som skysset sognenes representanter til landstinget.

Historie

I forbindelse med at Jämtland ble svensk ved Freden i Brömsebro i 1645 ble deler av ansvaret overført fra Jämtlands urgamle allting, Jamtamot, til det svenske landsjämnadstinget.

Under Skånska kriget og i innledningen av gjenerobringen av Jämtland i 1677 innkalte Carl Larson Sparre Jämtlands landsjämnadsting hvor han søkte støtte for å forsvare Sverige (og Jämtland) fra norske tropper. Jemtene lovte å bistå ham med hester, båter og mannskap. Da de skulle overlevere det de hadde lovet, oppdaget Sparre at alle jemtene i nærområdet hadde gjemt sine båter, tatt med seg sine hester og flyktet til skogs for å bistå nordmennenes forsøk på å gjenerobre Jämtland.

I årene 1841 og 1842 holdt landsjämnadstinget på å bli et vedheng til länsstyrelsen i Jämtlands län (som ble innstiftet i 1810) gjennom et forslag som innebar at länsstyrelsen skulle overta kontrollen over landsjämnadstinget, ansvaret over bruer, ferger med mer. Det skapte protester i tinget og Lars Olofson i Tullus (faren til Nils Larson i Tullus) overtalte de øvrige representantene til å slutte seg bak et forslag som innebar at fire fullmäktige, utnevnt av tingets representanter, skulle ha ansvaret for tinget. Forslaget gikk igjennom og landstinget forble selvstendig.

I 1857 avholdt landstinget en ekstrasesjon. Landssekreteraren Anders Jakob Thomée (som S/S Thomée er oppkalt etter) la da fram ett forslag om at hele Jämtland skulle hjelpe til med å finansiere en ferdselsåre tvers igjennom Jämtland fra Trøndelag til Västernorrland. Forslaget fikk bred støtte og tilmed landshövdingen Jacob Axel Dahlström var positivt innstilt. Det ble bevilget midler til ferdselsåren.

Nettopp den beslutningen ble anvendt av riksdagsmannen og bondestandens siste talman, jemten Nils Larson i Tullus, da han argumenterte for å opprette landsting i hele Sverige. I 1858 ble det nedsatt en komité for å utrede spørsmålet og Larson var den eneste fra bondestanden som deltok i komitéen som bestod av fem menn. Han var dessuten den eneste som selv hadde sittet i et landsting. Larson hadde blitt valgt inn i Jämtlands landsjämnadsting allerede i 1846. I 1862 trådte et vedtak i kraft og landsting ble opprettet rundt om i landet. Jämtlands landsjämnadstings budsjettvedtak fra 1862 lå til grunn til det budsjettvedtaket som ble fattet i 1863, med den eneste forskjellen at nå var også representanter fra sogn i Härjedalen delaktige. Jämtlands läns landsting er således det eneste i Sverige som har sitt opphav tusen år tilbake.

Kilder

• Larsson, Håkan (2006): Frihetskämpen från Tullus, Östersund: Jengel förlag, ISBN 978-91-88672-30-8