Ivøhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivøhus
Fra kjelleren på Ivøhus med teglbeslåtte og overkalkede hvelvinger og vindusåpninger
LandSverige[1]
StedKristianstad kommune[1]
Kart
Kart
Ivøhus
56°05′54″N 14°25′17″Ø

Langs veggene ses en lav sittebenk av sten

Ivøhus (også kjent som Ifiø hus og Biskopsborgen) var et borganlegg på øyen Ivö i Ivösjön i det nordøstlige Skåne. Borgen er kjent som det siste tilholdssted for erkebiskop Anders Sunesen, og rester av den kunne ses over jorden helt frem til 1598.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Borgen Ivøhus ble oppført på øyens sydøstlige del på slutten av 1100-tallet som en tårnlignende forsvarsbygning. Sunesen skal så senere ha bygget det om til en borg etter europeisk forbilde.[2] Det som står igjen av den er en halvkjeller ti meter lang og syv meter bred med to pilarer. I den vestre muren finnes en portal med sandstenprofil, og gjennom denne leder en trapp med ni trinn ned til den kryptlignende kjelleren. I murverket ses fem vindusåpninger, og spor etter tre andre som er murt til. Langs med sidene løper en sittebenk i sten. Taket har hvelvinger i teglsten fra første halvdel av 1200-tallet.

Arkeologiske undersøkelser viser at kjelleren har inngått i et større byggekompleks; en ca. 30 meter lang bygning som har ligget i øst-vestlig retning. Denne har formentlig hatt to etasjer over den gjenstående kjelleren.[3]

På 1920-tallet var kjelleren dekket av en økonomibygning fra senere tid, hvor gårdens vogner ble plassert ovenpå hvelvene. Selve krypten hadde i lengre tid vært brukt som potetkjeller.[2] I den forbindelse ble det diskutert hvordan man kunne verne kjelleren uten å rive økonomibygningen ned. Problemet løste dog seg selv, ved at lynet i 1927 slo ned i økonomibygningen, som deretter brant ned. På 1930- og 1940tallet gikk de arkeologiske undersøkelsene i gang, og den jordfylte kjelleren ble gravet ut. I dag beskyttes kjelleren og hvelvene av et lavt tak.[4]

Anders Sunesen[rediger | rediger kilde]

Anders Sunesen vendte hjem til Danmark fra korstogene i Estland i 1221. Han var nå en syk mann, og paven tillot ham å nedlegge sitt embete. Plaget av gikt, valgte han å tilbringe sine siste år på sitt gods Ivøhus,[5] som den gang tilhørte Åhus slott og len og dermed var direkte underlagt erkebispestolen.[2] Hertil ankom den berømte kirkefyrsten med et stort følge av både munker, tjenere og soldater. Han døde på Ivøhus den 24. juni i 1228 og hans kiste ble ført gjennom de skånske land, til den ankom Lund hvoretter han ble gravlagt i Lund domkirkes nordre sidekor.

Som erkebiskop i Lund i årene 1201–04 lot han formentlig også oppføre Ivøhus' nærliggende Sankta Ursula kirke.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=se-fornmin&srlanguage=sv&srid=10107200100001; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 16. april 2017.
  2. ^ a b c Regnell, Karl-Erik: Ivö, Kristianstad, 1964
  3. ^ Carelli, Peter: Det medeltida Skåne, Historiska media, 2007
  4. ^ «Biskopskällaren, hembygd.se. Besøkt 2. mars. 2014». Arkivert fra originalen 15. september 2014. Besøkt 2. mars 2014. 
  5. ^ Anders Sunesen som lovkyndig, Den store danske. Besøkt 2. mars 2014
  6. ^ Asmussen, Jesper: På historisk rundrejse i Skåne, Forlaget Globe, 2012