Iveland kommunes mineralsamling

Iveland ligger i Setesdal, nord for Kristiansand.

Sentrumsbygget Åkle ble innviet i 2014. Bygget inneholder et supermarked, Iveland folkebibliotek og Iveland kommunes mineralsamling.

Olaf Landsverk studerer sin samling.

Brev fra en kurator ved Harvard University til daværende ordfører Ole M. Omdal om mineralutstillingen.

25. mars 2015 ble Iveland kommunes mineralutstilling offisielt åpnet av ordfører Gro-Anita Mykjåland og Kjell Gunnufsen.

Ordfører Gro-Anita Mykjåland og Kjell Gunnufsen i selve utstillingsrommet.

Venstre del av utstillingsrommet til Iveland kommunes mineralutstilling i Åkle.

Sulitjelmaknallen

Iveland kommunes mineralsamling er en samling av mineraler tilhørende Iveland kommune. Det meste av samlingen er siden 2015 utstilt i sentrumsbygget Åkle i Iveland.

Gruvedriften etter feltspat, kvarts, glimmer, og til dels sjeldne mineraler, har hatt stor innflytelse på utviklingen av Iveland som kommune. Fra å være en kommune med kun jord- og skogsbruk, ble dette en levende gruvesamfunn. Etter at Setesdalsbanen ble åpnet i 1896 ble det lønnsomt å sende feltspat og andre mineraler til Kristiansand. Dette førte til at bøndene i Iveland saumfarte skogen på utkikk etter gode forekomster av feltspat.

Til sammen er det registrert om lag 350 større og mindre gruver i Iveland.

Iveland kommunes mineralsamling inneholder kun mineralprøver fra Evje-Iveland område. Det er ikke noe stor utstilling, men har høy kvalitet.

Geologiske forhold

Iveland hører til samme geologiske område som Evje, og i geologisk litteratur omtales området konsekvent som «Evje-Iveland-området».

Fjellmassene i Sør-Norge er svært gamle, og har derfor en kompleks geologi. Sør-Norge ble til for 1-2 milliarder år siden, på et tidspunkt da alle verdens kontinenter var i bevegelse, kolliderte og skapte nye fjellkjeder. Dette kalles platetektonikk.

Norge befinner seg på et gammelt urkontinent som vi kaller Baltika og den befant seg mye mer sør enn nå. For om lag 1,1 milliard år siden kolliderte Baltika med to andre urkontinenter, nemlig Amazonas og Laurentia. På grunn av denne kollisjon ble det dannet en kjempe fjellkjede, den sveconorvegiske fjellkjede, som strakk seg fra sør-vest Sverige, gjennom Norge, hele veien inn i nåværende Nord Amerika.

For om lag 970 millioner år siden begynte disse kontinentene å skille lag igjen, og deretter ble Sør-Norge ikke lenger utsatt for flere kollisjoner. Sakte men sikkert begynte erosjon å slipe vekk meter etter meter med stein. Fjellene ble lavere og lavere; flere kilometer med fjell ble slipt vekk. Til sist inntraff flere store istider som reduserte fjellmassene ytterligere, og som formet landskapet til de fjellpartiene vi kjenner i dag.

Men mens fjellkjededannelsen foregikk, skjedde det geologiske prosesser langt nede i fjellet. Alt av pre-eksisterende fjell ble utsatt for enorme krefter, og ble omdannet til det som kalles metamorfe bergarter eller omdannede bergarter. De ble til ulike typer gneis. Samtidig trengte store mengder smeltet stein (magma) seg inn i disse gneiser, og ga blant opphav til den store nikkelforekomsten på Mykleåsen på Evje som senere ga grunnlaget for etableringen og driften av den nå nedlagte nikkelgruven på Flåt.

Pegmatitter

Etter at urkontinentene skilte lag, ble jordskorpen under Sør-Norge mye tynnere, og mer og mer utsatt for varmen som steg opp fra mantelen. Stedvis ble fjellet så varmt at det delvis smeltet og skilte ut magma. Steinen som hadde smeltet samlet seg i lommer og sprekker som sakte ble nedkjølt og ble til de kvarts- og feltspatforekomstene som senere skulle bli så viktig for gruvedriften. Geologer kaller disse forekomstene pegmatitter.

Geologen Axel Müller ved Universitetet i Oslo har hevdet at Iveland er blant de områdene i verden som har de rikeste forekomstene av pegmatitter. Det finnes flere tusen pegmatitter fordelt over Sør-Norge, og det har vært gruvedrift i mange av dem.

En pegmatitt blir definert som en grovkornet bergart som stort sett består av feltspat, kvarts, glimmer, og ofte en del sjeldne mineraler. Ofte spesifiserer man dem som granitt-pegmatitt, siden de har i utgangspunkt samme sammensetning som granitt.

Det finnes andre typer pegmatitt, men de er adskillig sjeldnere.

Det har blitt observert feltspatkrystaller så store som en lastebil, og som veide mer enn 200 tonn. At det fantes så pass store krystaller eller masser av de tre hovedmineraler i pegmatitter, gjorde gruvedriften nokså enkel. Selv en bonde med enkelt utstyr kan ta ut feltspaten. Det kreves ikke mer enn hammer, bor og dynamitt for å gjøre jobben.

Mineralene

Det som gjør de pegmatittforekomstene i Iveland og på Evje så spesiell, er at de inneholder ofte veldig mange aksessoriske mineraler. Alt til sammen har det blitt funnet om lag 120 ulike mineraler i dette område.

I geologien skiller man mellom ulike typer pegmatitt, alt etter hva slags grunnstoffer har blitt anriket i dem. Pegmatittene i Evje-Iveland område regnes til en klasse som geologer kaller en niob-yttrium-fluor type pegmatitt (Müller 2016).

Felles for alle disse pegmatitter er altså at de inneholder forholdsvis mange mineraler som inneholder disse grunnstoffer. Når man ser på lista over de mineralene som finnes i Iveland og på Evje, ser man at det finnes ganske mange som har suffikset "(Y)" for grunnstoffet yttrium eller eller (Ce) for cerium.

Alle de nevnte mineralene inneholder en god del sjeldne jordarter, og får suffikset etter den dominerende sjeldne jordarten. Mange av disse inneholder også niob, som for eksempel euxenitt-(Y), fergusonitt-(Y), aeschynitt-(Y), polykras-(Y) m.m.

Felles for disse mineralene som inneholder sjeldne jordarter, er at de også inneholder uran og thorium, noe som gjør dem svakt radioaktivt. Siden disse mineraler ble dannet for ca. 910 million år siden, har radioaktiviteten hatt tilstrekkelig med tid til å ødelegge mineralets krystallgitter. Da blir mineralene metamikt og får en mørk brun-svart farge. Gruvearbeidere kalte disse mineraler derfor "svarte mineraler".

Selv om det ofte kun ble funnet store, massive masser av disse mineraler, ble det også funnet svært gode krystaller av dem. Disse regnes til å være blant verdens beste i sitt slag. Det er særlig gadolinitt-(Y) fra Frikstad, aeschynitt-(Y) fra Mølland og Frikstad og thortveititt fra Landsverk, Frikstad og Knipane som skiller seg ut.

Flere andre mineraler har blitt funnet i svært god kvalitet i Iveland, blant annet beryll i form av akvamarin og gullberyll, columbitt, granat, apatitt, pyritt, rutil som varianten ilmenorutil, monazitt-(Ce), xenotim-(Y).

I Iveland kommunes mineralsamling er alle disse mineralene representert med svært gode prøver; noen av de utstilte prøvene er blant de beste som er funnet på verdensbasis.

Historikk

Det hadde vært skjerping etter nikkelmalm noen få plasser i Iveland så tidlig som på 1870-tallet, før gruvedriften etter feltspat. Dette skjedde i sammenheng med gruvedriften i Flåt nikkelgruve på Evje. Senere undersøkelser har derimot vist at ingen av disse forekomstene er drivverdig etter dagens målestokk.

Den første feltspatgruve ble åpnet i 1898 på Håverstad. Det skulle snart bli flere. Blant annet drev selskapet "De forenede Feltspatbrud" på Eretveit og på Hilltveit. På begynnelsen av 1900-tallet satt Olaus Thortveit i gang gruvedrift på Ljosland og Mølland. Han var også aktiv med gruvedrift lengre øst, nemlig i Herefoss og Mykland. I tillegg gikk han rundt for å kjøpe opp feltspat for å så selge det videre.

Olaf Landsverk (1887–1966), som hadde en del erfaring fra gruver på Hilltveit, begynte i 1906 å jobbe for Olaus Thortveit på Ljosland og Mølland. Han ble en ivrig mineralsamler, og samlingen hans ble grunnlaget for Iveland kommunes mineralsamling. I 1971 kjøpte kommunen Landsverks samling.

Læreren Kjell Gunnufsen fikk jobben med å forvalte og forbedre samlingen. Omsider ble det bygd opp en utstilling i kommunehuset, som fikk ros til og med i akademiske kretser. I 2010 mottok Ivelands daværende ordfører et brev fra geologen Carl. A. Francis, som var kurator ved Harvard Universitys mineralogiske museum, som berømmet kommunen for dens mineralsamling.

I 2015 ble samlingen flyttet fra kommunehuset til et eget rom i det nye sentrumsbygget Åkle. I samarbeid med Setesdalmuseet ble et helt nytt utstillingskonsept utviklet for samlingen.

Se også

• Ivelandsveggen

Litteratur

• Andersen, O.: Feltspat II. Forekomster i fylkene Buskerud og Telemark, i flere herreder i Aust-Agder og i Hidra i Vest-Agder Arkivert 27. november 2020 hos Wayback Machine. Norges Geologiske Undersøkelse, hefte 128 B (1931)
• Bjørlykke, H.: The mineral paragenesis and classification of the granite pegmatites of Iveland, Setesdal, southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, 14, s. 211-310 (1935)
• Bjørlykke, H.: The granite pegmatites of Southern Norway. Journal of the Mineralogical Society of America, 22 (1937), s. 241-255
• Axel Müller, Tomas Husdal, Øyvind Sunde, Henrik Friis, Tom Andersen, Tor Sigvald Johansen, Ronald Werner, Øivind Thoresen & Svein Olerud (2016): NORWEGIAN PEGMATITES I: Tysfjord-Hamarøy, Evje-Iveland, Langesundsfjord Geological Guides 2017-6
• Müller, A., Romer R.L. & Pedersen R.-B. 2017a: The Sveconorwegian Pegmatite Province – Thousands of pegmatites without parental granite, Canadian Mineralogist. 2017, 55 (2), 283-315
• Snook, B: Towards exploration tools for high purity quartz: An example from the South Norwegian Evje-Iveland pegmatite belt, doktorgradsavhandling levert ved Camborne School of Mines, University of Exeter (2014). Besøkt 3. mars 2021
• Storemyr, P.: Madammen som rodde langs Sørlandskysten og startet et mineraleventyr på 1700-tallet. Var det sånn i steinalderen og Per Storemyr Archaeology & Conservation (online publication, 2015)
• Wilke, H.J.: Mineral-Fundstellen. Skandinavien. Band 4. (1976)

Eksterne lenker

• Mineralkommunen Iveland Arkivert 23. januar 2021 hos Wayback Machine. Artikkel på Iveland kommunes nettsider. Besøkt 3. mars 2021.