Ivar Aasen-sambandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivar Aasen-sambandet
Org.nummer982495938
Stiftet11. oktober 1965[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
StyrelederSergej Alexander Munkvold
Nettstedsambandet.no (høgnorsk) (–2004)
ivaraasen.no (høgnorsk) (2004–)

Ivar Aasen-sambandet er en organisasjon som arbeider for å fremme høgnorsk som en fortsettelse av landsmålsnormalen til Ivar Aasen. Organisasjonen ble grunnlagt 11. oktober 1965[2] av tidligere medlemmer i Noregs Mållag som en reaksjon på samnorskpolitikken og indre strid i Noregs Mållag. Ivar Aasen-Sambandet virker i dag som paraplyorganisasjon for høgnorsklag som Høgnorskringen og Vestmannalaget. Sergej Alexander Munkvold er leder[3] og Leif Arne Storset nestleder.[4]

Sambandet avviser rettskrivingsreformene av 1938 og 1959 som de mener er et angrep på det nynorske skriftspråket og stilte seg kritisk til 2012-reformen. Organisasjonen ser seg ikke lenger som i direkte konkurranse med Noregs Mållag og resten av målrørsla, men som en fraksjon innafor den.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rettskrivinga av 1938 gikk ut på å føre bokmål og nynorsk sammen til ett skriftspråk gjennom gradvis reform. I motsetning til tidligere reformer, der tilnærmingsreformer var valgfrie, ble flere tradisjonelle skrivemåter i begge normene gjort om til sideformer eller tatt ut av den offisielle rettskrivinga. For nynorskens del medførte reformen blant annet større endringer i formverket og at etymologiske skrivemåter måtte vike for ortofone – ifølge Gustav Indrebø var endringene så inngripende at reformen innebar et språkskifte («målbrigde») heller enn rettskrivingsreform.[5] Reformen møtte motstand fra både bokmåls- og nynorskfolk, og motstanden tiltok i etterkrigstida.[trenger referanse]

Utover 1950-åra organiserte riksmålsbevegelsen motstand mot samnorskpolitikken, blant annet gjennom foreldreaksjonen mot samnorsk, grunnleggelsen av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og utgivelsen av egne oppslagsverk. I målrørsla avtok motstanden mot 1938-reformen.[trenger referanse] Etter 1959-reformen mente kritikerne[hvem?] at mens riksmålsbevegelsen hadde fått gjennomslag for å slippe til tradisjonelle bokmålsformer i bokmålet, hadde enda flere bokmålsformer blitt pressa inn i nynorsken. Særlig stor var motstanden i Vestmannalaget som var tilhengere av Aasen-normalen og ønskte stabilitet i rettskrivinga. Andre[hvem?] argumenterte for at slaget om i-målet var tapt og at det viktige var å sørge for at nynorsken overlevde den pågående tilbakegangen og flyttestrømmene fra bygd til by.[trenger referanse]

Da Vestmannalaget ikke fikk gjennomslag for synet sitt i Noregs Mållag, meldte laget seg ut i 1962 og tok deretter initiativ til å etablere Ivar Aasen-sambandet som en paraplyorganisasjon for høgnorsken.[6] Stiftelsen var 11. oktober 1965 med Per Thorson som formann og ble etter årsmøte i 1971 en landsdekkende organisasjon på linje Noregs Mållag.[7] Den første tida bare som et lag for personlige medlemmer. Utover 1970-åra begynte også lag å slutte seg til Ivar Aasen-sambandet, blant dem Vestmannalaget.[8] I 1971 fikk de følge av Vestlandske Mållag, som fram til da var med i Noregs Mållag.[9]

Intern uro – nedleggelsesvedtak og videreføring[rediger | rediger kilde]

En intern konflikt i høgnorskbevegelsen førte våren 2004 til at det ble arrangert to separate årsmøter i Ivar Aasen-sambandet.[trenger referanse]

I 2002 holdt Vestlandske Mållag årsmøte i «Borkne», utenfor Bergen for første gang. Lars Bjarne Marøy ble valgt til formann.[10] Den andre fløyen i sambandet hevdet at de ikke klarte å finne veien til Bortnen i Nordfjord.[11] Mens Vestmannalaget boikottet årsmøtet i Nordfjord, så deltok representanter fra alle andre lokallag, inkludert Høgnorskringen i Oslo (Håvard Tangen og Kjetil Aasen) og Nidaros Høgnorsklag (Sergej Alexander Munkvold).[10]

I april 2004 vedtok fraksjonen som i 2002 hadde holdt årsmøte i Nordfjord i stedet for Bergen å legge ned Vestlandske mållag. Noen dager senere holdt den andre fløyen et alternativt årsmøte i Vestlandske mållag.[10][11] I oktober 2004 ble det i Bergen holdt årsmøte i Norsk Bladmannalag. To dørvakter var leid inn for holde enkelte personer bort og det endte i håndgemeng.[12][13]

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

I 2007 etablerte Ivar Aasen-sambandet wikien Mållekken, som de beskriver som et høgnorsk oppslagsverk og kunnskapssamling. Nettstedet sambandet.no har siden årsmøtet i 2004 blitt videreført som et høgnorsk nettressurs.[trenger referanse]

Ivar Aasen-sambandet sammen med Norskt måldyrkingslag stilte seg kritisk til rettskrivingsreformen fra 2012.[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ norsk organisasjonsnummer 982495938[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Ivar Aasen Sambandet - Interesseorganisasjoner Oslo - 22336810». www.bdb.no. Besøkt 3. oktober 2020. 
  3. ^ «Ivar Aasen Sambandet - 982495938 - Oslo - Se Regnskap, Roller og mer». www.proff.no. Besøkt 26. november 2020. 
  4. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 26. november 2020. 
  5. ^ Indrebø Eidissen, Inger. (1993). Gustav Indrebø : ei livsskilding. Bergen: Norsk bokreidingslag. s. 115–116. ISBN 82-90186-91-6. OCLC 31712074. 
  6. ^ «Vestmannalaget - Allkunne». www.allkunne.no (norsk). Besøkt 3. oktober 2020. 
  7. ^ Grepstad, Ottar (1998). Nynorsk faktabok 1998. Oslo: Nynorsk forum. ISBN 8291939004. 
  8. ^ Hannaas, Torleiv (1978). Vestmannalaget i 110 år. Norsk bokreidingslag. s. 343. ISBN 8290186142. 
  9. ^ Målreising i 75 år: Noregs mållag 1906-1981. Oslo: Fonna forlag. 1981. ISBN 8251300703. 
  10. ^ a b c «Høgnorsk høgtid i Borkne». www.bt.no. Besøkt 3. oktober 2020. 
  11. ^ a b «Dødskamp om mållag». www.bt.no. Besøkt 3. oktober 2020. 
  12. ^ «Slåsskamp og pengekrangel på mållag-møte». www.ba.no (norsk). 10. oktober 2004. Besøkt 4. august 2020. 
  13. ^ Ottemo, Marte (11. oktober 2004). «Journalister bet vekter til blods». Nettavisen (norsk). Besøkt 26. november 2020. 
  14. ^ «Norsk Måldyrkingslag - Allkunne». www.allkunne.no (norsk). Besøkt 3. oktober 2020. «I 1958 gav laget ut ein analyse av framlegget til ny læreboknormal, og i 2011 utarbeidde laget saman med Ivar Aasen-sambandet ein kritisk analyse av framlegget til 2012-rettskrivinga.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ivar_Aasen-sambandet&oldid=23799090»