Ivan Kirejevskij
| Ivan Kirejevskij | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mars 1806 Moskva[1] | ||
| Død | 11. juni 1856 (50 år) St. Petersburg[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, litteraturkritiker, journalist, skribent | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitetet i Moskva | ||
| Ektefelle | Natalia Kireevskaya (1834–) | ||
| Mor | Avdotia Yelagina | ||
| Søsken | Pyotr Kireevsky | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Optina Pustyn | ||
| Medlem av | Lyubomudry | ||
Ivan Vasiljevitj Kirejevskij (russisk: Иван Васильевич Киреевский, født 22. marsjul./ 3. april 1806greg. i Moskva, død 11. junijul./ 23. juni 1856greg. i St. Petersburg) var en russisk forfatter.
Han var bror til den russiske folkloristen Pjotr Kirejevskij.
Kirejevskij tjenestegjorde en tid ved innenrikskollegiets arkiv i Moskva, og stiftet under en studiereise i Tyskland personlig bekjentskap med Friedrich Hegel og Friedrich von Schelling. Han medvirket i Mikhail Pogodins tidsskrifter «Moskvitianin» og «Moskovskij Sbornik», til de ble forbudt av regjeringen. I disse tidsskriftene opptrådte han som varm tilhenger av slavofilismen, særlig fra en religiøs synsvinkel, etter at han under et lengre besøk hos eremitten Filaret var blitt styrket i sin overbevisning om den russiske ortodoksiens sannhet og fortreffelighet.
Kirejevskijs samlede skrifter ble utgitt i 1861.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kirjejevskij, 1. Ivan Vasiljevitj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1911)