Iván Duque

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Iván Duque
Ivan Duque Márquez.jpg
Født1. august 1976 (43 år)
Bogotá
Far Iván Duque
Utdannet ved Universidad Sergio Arboleda (–2000), American University, Georgetown University, Harvard University
Beskjeftigelse Politiker, advokat, skribent, samfunnsøkonom
Parti Centro Democrático
Nasjonalitet Colombia

Iván Duque Márquez (født 1. august 1976 i Bogotá) er en colombiansk advokat og politiker. Han representerer partiet Centro Democrático og har tidligere vært senator. Duque overtok som landets president 7. august 2018.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Duque er sønn av statsviteren Juliana Márquez Tono og Iván Duque Escobar (1937–2016). Faren var revisor i De forente nasjoner, guvernør i Antioquia, samt leder i flere selskaper, fagforeninger og offentlige og private institusjoner. Han var gruve- og energiminister (1985–1986) i regjeringen til Belisario Betancur og sjef for Registraduria Nacional del Estado Civil, det colombianske folkeregisteret, i regjeringen til Andrés Pastrana.[1] Duque har en søster og en bror.

Duque studerte juss ved Universidad Sergio Arboleda i Bogotá, der han avla sin grad i 2000.[2] Under studiene var Álvaro Gómez, som ble drept rett etter en undervisningssesjon der Duque deltok, blant lærerne som gjorde inntrykk på ham.[2]

Duque studerte videre i USA. Han har mastergrader i internasjonal økonomisk rett fra American University og i offentlig politikkforvaltning fra Georgetown University,[1] begge i Washington, D.C..

Yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Han begynte sin karriere i 1999 som konsulent i Corporación Andina de Fomento. Senere var han rådgiver i Colombias departement for finans og offentlig kreditt da Juan Manuel Santos besatte denne statsrådsposten i regjeringen til Andrés Pastrana.[1] Deretter arbeidet Duque fra 2001 til 2010 i Den interamerikanske utviklingsbanken.[1] Der var han sjef for divisjonen for kultur, solidaritet og kreativitet.

En periode var Duque internasjonal rådgiver for tidligere president Álvaro Uribe med oppgaver knyttet til fremme av Colombia utenlands. Mellom 2010 og 2011 arbeidet han for gruppen FNs generalsekretær oppnevnte for å undersøke bordingen av Gaza-konvoien i 2010,[1] der Uribe var et av medlemmene.[3]

Senator[rediger | rediger kilde]

Partilogo for Centro Democrático, partiet Duque representerer

Ved valget i 2014 ble Duque valgt til Colombias senat på listen til Centro Democrático der tidligere president Uribe var listetopp.[4]

I 2016 var han en av lederne av nei-siden i folkeavstemningen om fredsavtalen med FARC.[5]

Presidentvalgkamp[rediger | rediger kilde]

Duque taler ved et arrangement i 2017

Den 10. desember 2017 ble Duque utpekt av sitt parti som kandidat til presidentembetet i Colombia. Han vant nominasjonen etter spørreundersøkelser gjennomført av partiet. Der konkurrerte han mot Paloma Valencia, Maria del Rosario Guerra, Carlos Holmes Trujillo og Rafael Nieto.[1] Duque vant med en oppslutning på 29,47 %, sammenlignet med 20,15 % for Holmes Trujillo og 20,06 % for Nieto.[6]

Duque ses på som tidligere president Álvaro Uribes favoritt.[6] Støtten fra Uribe har vært viktig for Duques politiske karriere. Duque har på sin side beskrevet Uribe som sin mentor.[6]

Primærvalg ble gjennomført 11. mars 2018. I sentrum-høyre-koalisjonen konkurrerte Duque med Marta Lucía Ramírez og Alejandro Ordóñez om å bli presidentkandidat. Duque vant med 67,74 % av stemmene, mot 25,79 % for Ramírez og 6,45 % for Ordoñez.[7] På venstresiden vant Gustavo Petro, tidligere leder i geriljagruppen M-19, primærvalget.[8]

Duque valgte Marta Lucía Ramírez som sin visepresidentkandidat.[9]

Blant Duques valgkampsaker var blant annet å forenkle skattesystemet og stimulere utenlandske investeringer. Han ville innta en hard linje mot geriljagruppen ELN og mot kokainproduksjon og ønsket fornyet samarbeid med USA for å bekjempe narkotikasmugling.[5] Duque er motstander av legalisering av narkotiske rusmidler.[10] I valgkampen distanserte han seg fra enkelte av partiets mest høyreorienterte standpunkter.[10]

Duque appellerte til misnøyen med fredsavtalen, ønsket å holde tidligere geriljamedlemmer fengslet og utenfor politikken.[5] Han ønsket å endre deler av fredsavtalen, inkludert gjennomføre grunnlovsendringer for å omgjøre deler av det fredsavtalen innebærer, men uten at fredsavtalen oppheves.[5][11] Spørsmål knyttet til fredsavtalen ble imidlertid viet lite oppmerksomhet i presidentvalgkampen, der saker som korrupsjon og krisen i Venezuela og flyktninger derfra var viktigere, sammen med saker som ulikhet og jordreform.[10][12]

Første runde av presidentvalget ble avviklet den 27. mai 2018. Kandidatparet Duque og Ramírez kom først med 39,14 % av stemmene.[13] Gustavo Petro og Ángela María Robledo fikk 25,08 % av stemmene, mens Sergio Fajardo og Claudia López fikk 23,73 %. Dermed måtte det en andre valgomgang til for å avgjøre om Duque eller Petro ville vinne kampen om presidentembetet.

I andre valgomgang 17. juni 2018 vant Duque valget med 53,98 % av stemmene, mot 41,81 % for Petro.[14] Med sine 41 år blir han den yngste president i landets historie.[10] Makkeren hans, Marta Lucía Ramírez, blir Colombias første kvinnelige visepresident.

Duque overtok presidentembetet 7. august 2018.[15] Han etterfølger da Juan Manuel Santos.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Duque er gift med María Juliana Ruiz. Paret har tre barn.[1]

Duque er tilhenger av fotballaget América de Cali[1] og liker musikken til Led Zeppelin og Mark Knopfler.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h «Este es Iván Duque, el candidato uribista a la presidencia 2018», El Tiempo, 11. desember 2017. Lest 22. juli 2018.
  2. ^ a b «Por primera vez, la Sergio Arboleda tiene presidente», Semana, 17. juni 2018. Lest 22. juli 2018.
  3. ^ «Secretary-General Announces Launch of Panel of Inquiry on 31 May Flotilla Incident after Intensive Consultation with Leaders of Israel, Turkey», SG/SM/13032, FNs generalsekretær, 2. august 2010.
  4. ^ «Elecciones de congreso 2014», Semana, 2. juni 2014.
  5. ^ a b c d «Presidential candidates: Iván Duque», The Bogotá Post, 23. mai 2018. Lest 22. juli 2018.
  6. ^ a b c «Iván Duque, el hombre de Uribe», Semana, 10.desember 2017. Lest 22. juli 2018.
  7. ^ «Elecciones en Colombia: Duque y Petro lideran las consultas interpartidistas», CNN Español, 11. mars 2018. Lest 22. juli 2018.
  8. ^ «Colombians pick candidates in two primaries for May presidential election», Reuters, 12. mars 2018. Lest 22. juli 2018.
  9. ^ «Ivan Duque Wins Colombian Primary with 4M Votes, Picks Ramirez as VP», PanAm Post, 13. mars 2018. Lest 22. juli 2018.
  10. ^ a b c d Nicholas Casey og Susan Abad: «Colombia Elects Iván Duque, a Young Populist, as President», The New York Times, 17. juni 2018. Lest 22. juli 2018.
  11. ^ «Iván Duque, el gran ganador de la jornada», Semana, 12. mars 2018. Lest 22. juli 2018. Sitat: "Él sostiene que es necesario revisar algunos apartes del proceso de paz con las Farc, pero sin llegar al extremo de hacer trizas los acuerdos. "
  12. ^ Julia Symmes Cobb og Helen Murphy: «Colombia's election could mark the start of a resurgent left», Reuters, 24. mai 2018. Lest 22. juli 2018.
  13. ^ «Resultados de preconteo», Registraduría Nacional del Estado Civil. Lest 22. juli 2018.
  14. ^ «Resultados de preconteo 2ª vuelta», Registraduría Nacional del Estado Civil. Lest 22. juli 2018.
  15. ^ «Duque perfila un Gobierno de técnicos, veteranos y políticos próximos a Uribe», El País, 19. juli 2018. Lest 22. juli 2018.
  16. ^ «El opositor del gobierno que mueve los temas económicos en el Congreso», Dinero, 19. august 2015. Lest 22. juli 2018.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]