Ittens fargelære

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ittens fargesirkel
Lærebok om Ittens fargelære. Bildene illustrerer fargekombinasjonene i læren.

Ittens fargelære er en fargeteori som ble laget av den sveitsiske maleren Johannes Itten[1] og blir brukt i undervisningen i norske videregående skoler for at elever skal få kjennskap til fargelære. Læren blir spesielt mye brukt i design og håndverk. De viktigste og mest brukte konseptene fra Ittens fargelære er komplementær harmoni og fargesirklenens oppbygning. For å finne en komplementær harmoni på Ittens fargesirkel velger man to farger som ligger på motstående side av fargesirkelen, og bruker dem som hovedfarger i en komposisjon. Disse fargene vil visuelt forsterke hverandre, og virke påtrengende hvis man bruker de i sin naturlige form. For å motvirke dette, gjøres skalaen roligere ved å være den ene komplementærfargen lysere og den andre mørkere.[2][3][4]

Fargekombinasjonene[rediger | rediger kilde]

Itten delte også fargekombinasjoner i ulike kategorier.[5]

Lys-mørk-kontrasten er når en bruker både lyse og mørke farger, altså farger med mye svart i seg mot farger med mye hvitt i seg.

Komplementærkontrasten er når en bruker farger som er på motsatt side av fargesirkelen sammen som for eksempel rød og grønn eller lilla og gul. Komplementærfargene er fargene som ligner minst på hverandre.

Kald-varm-kontrasten er bruken av varme og kalde farger, hvor rød, gul og oransje blir tradisjoneltsett ansett som varme, mens blåfarger blir oppfattet som kalde. Grunnen til det er at ild har en oransjeaktig farge, mens is og vann lener mer mot blått.

Simultankontrasten er når fargene rundt en farge påvirker hvordan fargen ser ut og at den kan se annerledes ut basert på omgivelsenes endringer i stedet for fargens endring i seg selv.

Kvalitetskontrasten går ut på at når en blander hvitt heller svart i en farge vil fargens intensitet endre seg og bli dusere.

Kvanitetskontrasten er når en balanserer ulike mengder av komplimentærfarger slik at den ene fargen ikke skal dominere eller fremstå som sterkere enn den andre fargen. En trenger for eksempel mest av lilla for at gul ikke skal bli mye sterkere.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Linder, Mats (4. juni 2018). «Johannes Itten». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  2. ^ «Bygg- og anleggsteknikk - Fargelære - NDLA». ndla.no. Besøkt 6. juli 2019. 
  3. ^ a b «Johannes Itten». Farger og pigmenter gjennom tidene (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  4. ^ a b jorunn oseng (27. mars 2008). «Johannes Ittens FargelæRe». Besøkt 6. juli 2019. 
  5. ^ «Johannes Itten's Color Contrasts». www.worqx.com. Besøkt 6. juli 2019.