Myrbuemåler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Isturgia)
Hopp til navigering Hopp til søk
Macaria carbonaria
Myrbuemåler
Vitenskapelig(e)
navn
:
Macaria carbonaria
Clerck, 1759
Semiothisa carbonaria
Isturgia carbonaria
Norsk(e) navn: myrbuemåler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Sommerfugler
Familie: Egentlige målere
Slekt: Macaria
Habitat: myrlendt terreng
Utbredelse: Palearktis

Myrbuemåler (Macaria carbonaria) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som er regnet som en truet art i Mellom-Europa og Storbritannia, er ganske vanlig i det nordlige Skandinavia. Den ligner ganske mye på hunnen av den vanlige arten lyngmåler (Ematurga atomaria), men er mørkere og mer kraftig tegnet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En forholdsvis liten, middel slank måler, vingene er lyst gråbrune med mørke tverrbånd. Kroppen er mørkegrå, med ganske lange, utstående hår som gjør at arten virker litt rufsete. Forvingen er ikke innskåret bak vingespissen, vingen virker mer rundet enn hos de andre buemålerne (slekten Macaria). Vingene har tre brede, svartbrune tverrbånd, disse har en tydelig knekk i midten. Forvingen har også et ufullstendig, hvitt tverrbånd nær spissen. Vingenes ytterkant er mørk. Hårfrynsene langs vingenes ytterkanter er vekselvis hvite og mørke. Larven er forholdsvis kraftig, glatt og matt grågrønn på farge, med en lys stripe langs siden.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Denne arten lever på myrlendt terreng og næringsfattige heier. Larvene lever på melbær (Arctostaphylos uva-ursi), der de spiser på unge skudd. De voksne målerne flyr om våren, i tide til at larvene kan klekkes når det nye årsskuddene spirer frem på næringsplanten. Denne arten overvintrer som puppe. I Mellom-Europa og Storbritannia, der områder med melbær er forholdsvis uvanlige, regnes denne arten for sjelden og truet, men den er vanligere i nord.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Macaria carbonaria finnes fra fjellene i Mellom-Europa og Skottland nord til Skandinavia og videre østover til det nordøstlige Sibir. I Norge er den funnet i innlandet fra Østfold nordover til Finnmark, vanligst i nord.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]