VM i ishockey for menn 2001 (toppdivisjonen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ishockey-VM 2001 (elite)»)
VM i ishockey for menn 2001
Toppdivisionen
2001 IIHF World Championship
Arrangement
ArrangørIIHF
Dato28. april13. mai 2001
Lag i turneringen16
VertslandTysklands flagg Tyskland
VertsbyerHannover
Köln
Nürnberg
Arenaer3
Plasseringer
Mester  Tsjekkia (4./10. tittel)
Andreplass   Finland
Tredjeplass  Sverige
Fjerdeplass USA
Turneringsstatistikk
Kamper56
Mål318  (5.68 i snitt)
Tilskuere407 547  (7 278 i snitt)
ToppscorerFinlands flagg Juha Ylönen (FIN)
(14 poeng)
Most valuable playerTsjekkias flagg David Moravec (CZE)
Navigasjon
2000 2002
Ishockey
VM i ishockey for menn 2001
Turneringer
Toppdivisjonen
(Kvalifisering)
1. divisjon
2. divisjon
Forrige 2000 2002 Neste

VM i ishockey for menn 2001 for toppdivisjonen var det 65. verdensmesterskapet i ishockey arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Turneringen ble arrangert i Hannover, Köln og Nürnberg i Tyskland fra 28. april til 13. mai 2001. Tsjekkia var regjerende verdensmestere.

I gruppespillet kjempet seksten lage for poeng i round robin-grupper bestående av fire lag hver, hvor de to beste lagene i hver gruppe gikk videre. Disse åtte lagene avanserte til mellomrunden hvor de fire beste lagene fra hver gruppe avanserte til sluttspillet.[1]

Tsjekkia vant sin tredje strake VM-tittel, og den fjerde totalt, noe som kun Canada og Sovjetunionen også har prestert. Finalen mellom Tsjekkia og Finland var en gjentakelse av finalen i 1999, og igjen måtte kampen avgjøres med spilleforlengelse da det sto 2–2 etter ordinær tid. David Moravec scoret det avgjørende målet for tsjekkerne etter 10:32 minutter, mens Finland for tredje gang på fire år måtte nøyes med sølvmedalje.[2] Bronsemedaljen gikk til Sverige, som beseiret USA 3–2 i bronsefinalen.[3] Belarus og Norge rykket ned til 1. divisjon i 2002.[4][5]

Søkerland[rediger | rediger kilde]

Tyskland ble tildelt vertskapet for VM i 2001 ved IIHFs årskongress i Helsingfors den 11.–14. mai 1997.

Tyskland hadde tidligere arrangert ishockey-VM sju ganger: 1930, 1936 (som Vinter-OL), 1955, 1975, 1983 og 1993.

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Vertsbyene for ishockey-VM 2001.
Köln Köln Hannover Hannover Oslo Nürnberg
Kölnarena Preussag Arena Arena Nürnberg
Åpnet: 1998 Åpnet: 2000 Åpnet: 2001
Kapasitet: 18 500 Kapasitet: 10 767 Kapasitet: 8 200

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

De fjorten beste lagene ved A-VM 2000 var direkte kvalifisert til VM for toppdivisjonen i 2001. Tyskland var automatisk kvalifisert som vertsnasjon, og da de samtidig vant B-VM i 2000 var de samtidig det eneste laget fra B-puljen som rykket opp til A-puljen (som fra 2001 ble omdøpt til toppdivisjonen).

Siden 1998 hadde det vært én reservert plass for et lag fra Fjernøsten, som skulle spille en kvalifisering om retten for å spille i toppdivisjonen.[6][7]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon 14. mai 1997 Finlands flagg Helsingfors 1  Tyskland
Opprykk fra
B-VM i ishockey 2000
12.–21. april 2000 Polens flagg Katowice
Blant de 14 beste ved
A-VM i ishockey 2000
29. april – 16. mai 2000 Russlands flagg St. Petersburg 14  Belarus
 Canada
 Finland
 Frankrike
 Italia
 Latvia
 Russland
 Slovakia
 Sveits
 Sverige
 Tsjekkia
 Ukraina
 USA
 Østerrike
Kvalifiseringsturnering for Fjernøsten 4.–6. september 2000 Japans flagg Sapporo 1  Japan
I alt 16

Format[rediger | rediger kilde]

Turneringsformatet var en modifisert utgave av formatet som hadde blitt introdusert ved VM i 1998.[7][8]

Turneringsformat[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ble de 16 lagene inndelt i fire grupper med fire lag i hver (gruppe A til D). Disse skulle spille tre innledende kamper mot på forhånd kjente motstandere. De tre høyest rangerte lagene i hver gruppe avanserte til mellomrunden (gruppe E og F) hvor de skulle om de åtte plassene i kvartfinalene. Lagene vil ta med poengene fra kampene som ble spilt mot de andre kvalifiserte lagene fra egen gruppe i gruppespillet.[7][8]

I mellomrunden møttes de to beste lagene fra gruppe A og D i gruppe E, mens gruppe B og C møttes i gruppe F. De fire beste lagene i hver gruppe avanserte til kvartfinalene mens de to lavest rangerte lagene var slått ut av turneringen.[7][8]

Det fjerde rangerte laget i hver gruppe skulle spille nedrykksspill om retten til å forbli i toppdivisjonen (tidligere A-VM). De to lavest rangerte lagene som ikke var fra Fjernøsten ville rykke ned til 1. divisjon for 2002 (tidligere B-VM). Siden 1998 hadde det vært én reservert plass for et lag fra Fjernøsten, som skulle spille en kvalifisering om retten for å spille i A-puljen (som fra 2001 ble omdøpt til toppdivisjonen).[7][8]

Kvartfinalene ble spilt på tvers av gruppene. Vinneren av hver gruppe møter nummer fire i den motsatte gruppen, mens nummer to skulle møte nummer tre fra den motsatte gruppen (altså 1E mot 4F, 2E mot 3F, 1F mot 4E og 2F mot 3E). Vinnerne avanserte til semifinalene hvor vinneren av 1E-4F spilte mot vinneren av 2F-3E mens vinneren av 1F-4E skulle spille mot vinneren av 2E-3F. Vinnerne av semifinalene avanserte til finalen mens taperne av semifinalenes spiller om bronse.[7][8]

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[7][8]

  • 2 poeng for seier
  • 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
  • 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhet[rediger | rediger kilde]

Hvis to lag hadde lige mange poeng ville deres plassering bli avgjort av følgende tiebreakprosedyre:[7][8]

  1. Innbyrdes oppgjør mellom lagene
  2. Målforskjell
  3. Høyest antall scorede mål
  4. Straffeslagskonkurranse mellom lagene

I tilfelle av poenglikhet mellom tre eller flere lag treder følgende prosedyre i kraft:[7][8]

  1. Med utgangspunkt i lagenes innbyrdes kamper skulle det dannes en undergruppe hvor lagene ble rangert etter deres poeng i kun disse kampene.
  2. Hvis det fortsatt var poenglikhet mellom tre eller flere lag ville målforskjellen i de innbyrdes kampene være avgjørende.
  3. Hvis tre eller flere lag fortsatt sto likt på poeng og målforskjell ville deres innbyrdes rangering bli avgjort av høyest antall scorede mål i de innbyrdes kampene.
  4. Hvis tre eller flere lag fortsatt sto likt på poeng, målforskjell og antall scorede mål i innbyrdes kamper ville en straffeslagskonkurranse bli spilt for å avgjøre seedingen.

Spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse i sluttspillskamper[rediger | rediger kilde]

Hvis en kvartfinalekamp, semifinalekamp eller bronsekamp ikke var avgjort etter ordinær spilletid skulle kampen avgjøres med spilleforlengelse på 10 minutter som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Overtidsperioden ble spilt med fire mann på hvert lag (målvakt, to backer og to løpere). Hvis finaleikke var avgjort etter ordinær spilletid skulle kampen avgjøres med spilleforlengelse av 20 minutters varighet med «sudden death».[9][8]

Hvis det ikke ble scoret i overtidsperioden skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse («shootout», SO eller «Game Winning Shot», GWS). Fem forskjellige spillere fra hvert lag skulle skiftes til å skyte inntil et avgjørende mål ble scoret. Hvis det fortsatt sto likt etter de fem forsøkene fortsatte straffeslagskonkurransen i omvendt rekkefølge hvor en spiller fra hvert lag skiftes til å skyte et enkelt, avgjørende straffeslag. De samme eller nye spillere kunne utvelges til de avgjørende straffeslagene.[9][8]

Seeding[rediger | rediger kilde]

Gruppene ble trukket ved loddtrekning hvor de tre beste ble seedet i hver sin gruppe. Landenes sluttplassering ved forrige års VM er markert i parentes.

Gruppe A
 Tsjekkia (1)
 Sveits (6)
 Belarus (9)
 Tyskland (17)

Gruppe B
 Slovakia (2)
 Finland (3)
 Østerrike (13)
 Japan (16)

Gruppe C
 USA (5)
 Sverige (7)
 Latvia (8)
 Ukraina (14)

Gruppe D
 Canada (4)
 Norge (10)
 Russland (11)
 Italia (12)

Dommere[rediger | rediger kilde]

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:[10]

Hoveddommere
Canadas flagg Canada Dave Wright
Finlands flagg Finland Rami Savolainen
Russlands flagg Russland Leonid Vajsfeld
Sveits’ flagg Sveits Danny Kurmann
Slovakias flagg Slovakia Vladimír Mihálik
Sveriges flagg Sverige Thomas Andersson
Ulf Rådbjer
Tsjekkias flagg Tsjekkia Vladimír Šindler
Tysklands flagg Tyskland Wilhelm Schimm
USAs flagg USA Alex Dell

Linjedommere
Canadas flagg Canada Derek Nansen
Finlands flagg Finland Antti Hämäläinen
Riku Peltonen
Nederlands flagg Nederland Marco Coenen
Russlands flagg Russland Sergej Kuljakov
Latvias flagg Latvia Eduards Odiņš
Slovakias flagg Slovakia Rudolf Lauff
Sveits’ flagg Sveits Karol Popovic
Sveriges flagg Sverige Johan Norrman
Storbritannias flagg Storbritannia Paul Staniforth
Tsjekkias flagg Tsjekkia Petr Blümel
Roman Pouzar
Tysklands flagg Tyskland Alfred Hascher
Martin Reichert
USAs flagg USA James Garofalo
Østerrikes flagg Østerrike Kurt Neuwirt

Tropper[rediger | rediger kilde]

Alle seksten deltakende lag, gjennom en bekreftelse fra deres respektive nasjonale forbund, skulle levere en liste over lagoppsett ved det første turneringsdirektoratsmøtet. Maksimum var 20 utespillere og tre målvakter.

Ved det første direktoratmøtet skulle lagene ha navngitt minimumsantallet av 15 utespillere (løpere og backer) og to målvakter. Spillerne skulle være tilstede i arenaen når direktoratmøtet ble avholdt. Andre spillere (opp til de maksimale 20 + 3) skulle innberettes til spillerkontroll to timer før enhver kampstart i turneringen. Spillere kunne tilføyes troppen gjennom hele turneringen inntil troppen var fulltallig (f.eks. med spillere fra blant annet NHL hvis de ble slått ut av Stanley Cup-sluttspillet eller i tilfelle av skader).

Under en kamp kunne laget ha 20 spillere og 2 målvakter i spill, og disse skulle være registrert på det offisielle lagkortet. En reservemålvakt kunne stå standby hvis en av de to startende målvaktene ikke lenger kunne spille.

Gruppespillet[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+02.00.

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  Tsjekkia 3 2 1 0 10 4 +6 5 Avansement til mellomrunden
2  Tyskland 3 1 1 1 5 5 0 3
3  Sveits 3 1 0 2 7 8 −1 2[a]
4  Belarus 3 1 0 2 5 10 −5 2[a] Spill i nedrykksgruppen
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Sveits 5–2 Belarus.
28. april 2001
15:15
Sveits 1–3
(0–1, 1–0, 0–2)
 TysklandKölnarena, Köln
Tilskuere: 18 500
28. april 2001
16:00
Belarus 1–5
(1–0, 0–3, 0–2)
 TsjekkiaArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 8 100

29. april 2001
20:00
Tsjekkia 2–2
(1–1, 1–1, 0–0)
 TysklandKölnarena, Köln
Tilskuere: 18 539

30. april 2001
16:00
Sveits 5–2
(3–1, 2–1, 0–0)
 BelarusKölnarena, Köln
Tilskuere: 4 512

1. mai 2001
20:00
Tsjekkia 3–1
(0–1, 1–0, 2–0)
 SveitsArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 8 300

2. mai 2001
15:15
Tyskland 0–2
(0–1, 0–1, 0–0)
 BelarusPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 10 513

Gruppe B[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  Finland 3 3 0 0 18 3 +15 6 Avansement til mellomrunden
2  Slovakia 3 2 0 1 15 9 +6 4
3  Østerrike 3 1 0 2 4 12 −8 2
4  Japan 3 0 0 3 6 19 −13 0 Spill i nedrykksgruppen
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål.
28. april 2001
20:00
Østerrike 1–5
(1–1, 0–0, 0–4)
 FinlandArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 6 161

29. april 2001
16:00
Slovakia 8–4
(3–1, 2–1, 3–2)
 JapanArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 3 281

30. april 2001
16:00
Slovakia 5–0
(0–0, 2–0, 3–0)
 ØsterrikeArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 4 084
30. april 2001
20:00
Finland 8–0
(2–0, 3–0, 3–0)
 JapanArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 4 445

2. mai 2001
16:00
Japan 2–3
(1–1, 1–2, 0–0)
 ØsterrikeArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 2 188
2. mai 2001
20:00
Finland 5–2
(0–0, 2–1, 3–1)
 SlovakiaArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 8 300

Gruppe C[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  Sverige 3 2 1 0 12 4 +8 5 Avansement til mellomrunden
2  USA 3 1 1 1 8 7 +1 3
3  Ukraina 3 1 0 2 7 13 −6 2[a]
4  Latvia 3 1 0 2 6 9 −3 2[a] Spill i nedrykksgruppen
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Ukraina 4–2 Latvia.
28. april 2001
20:00
USA 6–3
(3–1, 2–0, 1–2)
 UkrainaKölnarena, Köln
Tilskuere: 9 037

29. april 2001
16:00
Latvia 2–5
(1–2, 1–2, 0–1)
 SverigeKölnarena, Köln
Tilskuere: 11 216

30. april 2001
20:00
USA 0–2
(0–0, 0–1, 0–1)
 LatviaKölnarena, Köln
Tilskuere: 8 639

1. mai 2001
20:00
Sverige 5–0
(1–0, 1–0, 3–0)
 UkrainaKölnarena, Köln
Tilskuere: 5 003

2. mai 2001
16:00
Ukraina 4–2
(3–1, 0–0, 1–1)
 LatviaKölnarena, Köln
Tilskuere: 6 743
2. mai 2001
20:00
Sverige 2–2
(1–0, 0–1, 1–1)
 USAKölnarena, Köln
Tilskuere: 18 515

Gruppe D[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  Canada 3 3 0 0 13 2 +11 6 Avansement til mellomrunden
2  Russland 3 2 0 1 12 5 +7 4
3  Italia 3 0 1 2 5 14 −9 1[a]
4  Norge 3 0 1 2 4 13 −9 1[a] Spill i nedrykksgruppen
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Antall scorede mål: Italia 5, Norge 4.
28. april 2001
16:00
Norge 0–5
(0–1, 1–0, 0–2)
 CanadaPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 7 228
28. april 2001
20:00
Russland 7–0
(2–0, 3–0, 2–0)
 ItaliaPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 5 236

29. april 2001
20:00
Russland 4–0
(1–0, 0–0, 3–0)
 NorgePreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 4 213

30. april 2001
16:00
Canada 3–1
(0–0, 2–0, 1–1)
 ItaliaPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 3 642

1. mai 2001
20:00
Italia 3–3
(1–1, 1–0, 2–3)
 NorgePreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 2 348

2. mai 2001
20:00
Canada 5–1
(3–0, 1–1, 1–0)
 RusslandPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 10 513

Mellomspillet[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+02.00.

Gruppe E[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  Tsjekkia 5 4 1 0 24 8 +16 9 Avansement til kvartfinalene
2  Canada 5 3 1 1 19 11 +8 7
3  Russland 5 3 0 2 16 11 +5 6
4  Tyskland 5 1 2 2 10 12 −2 4
5  Sveits 5 1 0 4 13 15 −2 2[a]
6  Italia 5 1 0 4 5 30 −25 2[a]
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Sveits 8–1 Italia.
4. mai 2001
15:15
Canada 6–2
(2–1, 2–0, 2–1)
 SveitsPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 5 641
4. mai 2001
20:00
Tyskland 1–3
(0–1, 0–1, 1–1)
 ItaliaPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 7 821

5. mai 2001
16:00
Tsjekkia 4–3
(0–0, 2–2, 2–1)
 RusslandPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 8 263
5. mai 2001
20:00
Canada 3–3
(0–1, 0–1, 3–1)
 TysklandPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 10 513

6. mai 2001
16:00
Russland 2–1
(0–1, 2–0, 0–0)
 SveitsPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 3 118
6. mai 2001
20:00
Tsjekkia 11–0
(3–0, 7–0, 1–0)
 ItaliaPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 2 343

7. mai 2001
16:00
Sveits 8–2
(2–1, 2–0, 4–0)
 ItaliaPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 1 835

8. mai 2001
16:00
Russland 3–1
(0–0, 1–1, 2–0)
 TysklandPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 9 068
8. mai 2001
20:00
Canada 2–4
(1–1, 0–2, 1–1)
 TsjekkiaPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 5 132

Gruppe F[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
1  Finland 5 4 0 1 23 12 +11 8 Avansement til kvartfinalene
2  Sverige 5 3 1 1 25 8 +17 7[a]
3  USA 5 3 1 1 15 10 +5 7[a]
4  Slovakia 5 2 0 3 12 12 0 4
5  Ukraina 5 1 0 4 7 21 −14 2[b]
6  Østerrike 5 1 0 4 4 23 −19 2[b]
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +17, USA +5.
  2. ^ a b Ukraina 2–0 Østerrike.
4. mai 2001
16:00
Slovakia 3–1
(2–0, 1–0, 0–1)
 UkrainaKölnarena, Köln
Tilskuere: 2 771
4. mai 2001
20:00
Sverige 11–0
(2–0, 3–0, 6–0)
 ØsterrikeKölnarena, Köln
Tilskuere: 4 511

5. mai 2001
16:00
Finland 1–4
(0–3, 0–0, 1–1)
 USAKölnarena, Köln
Tilskuere: 10 097
5. mai 2001
20:00
Sverige 3–1
(1–0, 1–1, 1–0)
 SlovakiaKölnarena, Köln
Tilskuere: 8 321

6. mai 2001
16:00
USA 0–3
(0–0, 0–0, 0–3)
 ØsterrikeKölnarena, Köln
Tilskuere: 4 278
6. mai 2001
20:00
Finland 7–1
(3–0, 3–0, 1–1)
 UkrainaKölnarena, Köln
Tilskuere: 5 084

7. mai 2001
16:00
Ukraina 2–0
(1–0, 0–0, 1–0)
 ØsterrikeKölnarena, Köln
Tilskuere: 6 019

8. mai 2001
16:00
Slovakia 1–3
(0–1, 0–0, 1–2)
 USAKölnarena, Köln
Tilskuere: 2 918
8. mai 2001
20:00
Finland 5–4
(3–1, 0–1, 2–2)
 SverigeKölnarena, Köln
Tilskuere: 10 188

Nedrykksspillet[rediger | rediger kilde]

Det fjerde rangerte laget i hver gruppe skulle spille nedrykksspill (gruppe G) om retten til å forbli i toppdivisjonen. De to lavest rangerte lagene som ikke var fra Fjernøsten rykket ned til 1. divisjon for 2002.[7][8]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+02.00.

Gruppe G[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering og nedrykk
1  Latvia 3 2 1 0 13 4 +9 5[a]
2  Belarus 3 2 1 0 9 5 +4 5[a] Nedrykk til VM 1. divisjon 2002
3  Norge 3 0 1 2 5 9 −4 1[b]
4  Japan 3 0 1 2 6 15 −9 1[b] Fjernøsten-kvalifisering 2002
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Latvia +9, Belarus +4.
  2. ^ a b Målforskjell: Norge −4, Japan −9.
4. mai 2001
15:15
Latvia 2–2
(0–0, 2–0, 0–2)
 BelarusArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 1 573
4. mai 2001
20:00
Norge 3–3
(1–2, 1–1, 1–0)
 JapanArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 1 931

5. mai 2001
16:00
Belarus 3–2
(1–1, 1–0, 1–1)
 NorgeArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 5 690
5. mai 2001
20:00
Latvia 8–2
(1–1, 3–1, 4–0)
 JapanArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 4 223

7. mai 2001
16:00
Belarus 4–1
(2–0, 2–1, 0–0)
 JapanArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 3 132
7. mai 2001
20:00
Latvia 3–0
(0–0, 2–0, 1–0)
 NorgeArena Nürnberg, Nürnberg
Tilskuere: 4 219

Sluttspillet[rediger | rediger kilde]

Utslagstablå[rediger | rediger kilde]

 
KvartfinalerSemifinalerFinale
 
          
 
 
 
 
E1
 Tsjekkia
2
 
 
 
F4
 Slovakia
0
 
E1
 Tsjekkia
3
 
 
 
F2
 Sverige
2
 
F2
 Sverige
4
 
 
 
E3
 Russland
3
 
E1
 Tsjekkia
3
 
 
 
F1
 Finland
2
 
E2
 Canada
3
 
 
 
F3
 USA
4
 
F3
 USA
1
 
 
 
F1
 Finland
3 Bronsefinale
 
F1
 Finland
4
 
 
 
E4
 Tyskland
1
 
F2
 Sverige
3
 
 
F3
 USA
2
 

Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

10. mai 2001
16:00
Tsjekkia 2–0
(1–0, 1–0, 0–0)
 SlovakiaPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 3 681
10. mai 2001
16:00
Finland 4–1
(1–0, 2–0, 1–1)
 TysklandKölnarena, Köln
Tilskuere: 18 514
10. mai 2001
20:00
Canada 3–4 e.s.f.
(1–0, 2–3, 0–0, 0–1)
 USAPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 6 857
10. mai 2001
20:00
Sverige 4–3 e.s.f.
(0–1, 2–2, 1–0, 1–0)
 RusslandKölnarena, Köln
Tilskuere: 18 498

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

12. mai 2001
15:00
Tsjekkia 3–2 e.str.
(1–0, 0–1, 1–1, 0–0)
(SO: 1–0)
 SverigePreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 10 513
12. mai 2001
19:00
USA 1–3
(0–1, 1–0, 0–2)
 FinlandPreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 10 513

Bronsefinale[rediger | rediger kilde]

28. mai 2023
15:20
USA 2–3
(0–1, 1–1, 1–1)
 Sverige BronsemedaljePreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 10 513

Finale[rediger | rediger kilde]

13. mai 2001
19:00
Gullmedalje Tsjekkia 3–2 e.s.f.
(0–1, 0–1, 2–0, 1–0)
 Finland SølvmedaljePreussag Arena, Hannover
Tilskuere: 10 513

Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF:

Pl Grp Lag K V U T M+ M– MF P Sluttplassering
1 A  Tsjekkia 9 8 1 0 37 13 +24 17 Gull
2 B  Finland 9 7 0 2 40 17 +23 14 Sølv
3 C  Sverige 9 6 1 2 39 18 +21 13 Bronse
4 C  USA 9 4 1 4 22 21 +1 9 4. plass
5 D  Canada 7 4 1 2 27 15 +12 9 Slått ut i
kvartfinalene
6 D  Russland 7 4 0 3 23 15 +8 8
7 B  Slovakia 7 3 0 4 20 18 +2 6
8 A  Tyskland (H) 7 1 2 4 11 18 −7 4
9 A  Sveits 6 2 0 4 18 17 +1 4 Slått ut i
mellomrunden
10 C  Ukraina 6 2 0 4 11 23 −12 4
11 B  Østerrike 6 2 0 4 7 25 −18 4
12 D  Italia 6 1 1 4 9 34 −25 3
13 C  Latvia 6 3 1 2 19 13 +6 7
14 A  Belarus 6 3 1 2 14 15 −1 7 Nedrykk til VM 1. divisjon 2002
15 D  Norge 6 0 2 4 9 22 −13 2
16 B  Japan 6 0 1 5 12 34 −22 1 Fjernøsten-kvalifisering 2002
Kilde: IIHF.com og Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.
Regler for rangering: 1) plassering i gruppen; 2) poeng; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) seeding innen turneringen.
(H) Vert

Verdensmestere i ishockey 2001

Tsjekkias flagg
Tsjekkia
4./10. tittel[N 1]

Spillere: Milan Hnilička, Vladimír Hudáček, Dušan SalfickýFrantišek Kaberle, Filip Kuba, Pavel Kubina, Radek Martínek, Karel Pilař, Martin Richter, Jaroslav ŠpačekPetr Čajánek, Jiří Dopita, Radek Dvořák, Jaroslav Hlinka, David Moravec, Pavel Patera, Martin Procházka, Robert Reichel, Martin Ručinský, Jan Tomajko, Viktor Ujčík, Tomáš Vlasák, David Výborný.
Trenere: Josef Augusta, Vladimír Martinec.

Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Direktoratets prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Følgende spillere ble kåret til turneringens beste målvakt, forsvarsspiller (back) og løper av IIHFs direktorat:[11][12]

Beste målvakt Beste back Beste løper
Tsjekkias flagg Milan Hnilička (CZE) Sveriges flagg Kim Johnsson (SWE) Finlands flagg Sami Kapanen (FIN)

Allstar-lag og MVP[rediger | rediger kilde]

Turneringens allstar-lag og mest verdifulle spiller (MVP) ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[11][12]

Løpere
Tsjekkias flagg Martin Ručinský (CZE) Tsjekkias flagg Robert Reichel (CZE) Finlands flagg Sami Kapanen (FIN)
Backer
Sveriges flagg Kim Johnsson (SWE) Finlands flagg Petteri Nummelin (FIN)
Målvakt
Tsjekkias flagg Milan Hnilička (CZE)


Mest verdifulle spiller
Tsjekkias flagg David Moravec (CZE)

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

# Utøver KS M A P +/- PIM POS
1 Finlands flagg Juha Ylönen (FIN) 9 5 9 14 2 +9 L
2 Finlands flagg Petteri Nummelin (FIN) 9 1 12 13 0 +4 B
3 Tsjekkias flagg Robert Reichel (CZE) 9 5 7 12 4 +11 L
4 Finlands flagg Sami Kapanen (FIN) 8 7 4 11 8 +5 L
5 Finlands flagg Sami Salo (FIN) 9 3 6 9 6 +9 B
6 Sveriges flagg Per-Johan Axelsson (SWE) 9 3 6 9 12 +8 L
7 Sveriges flagg Kristofer Ottosson (SWE) 9 4 4 8 0 +10 L
8 Sveriges flagg Kim Johnsson (SWE) 9 4 4 8 6 +11 B
9 Tsjekkias flagg Radek Dvořák (CZE) 9 4 4 8 8 +8 L
10 Sveriges flagg Daniel Alfredsson (SWE) 9 3 5 8 6 +6 L

Kilde: IIHF.com

Hat-tricks

Beste målvakter[rediger | rediger kilde]

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver GKD GPI MIN SOG GA SVS GAA SVS% SO
1 Belarus’ flagg Leonid Fatikov (BLR) 5 3 160:00 70 3 67 1,13 95,71% 1
2 Tsjekkias flagg Milan Hnilička (CZE) 9 9 540:38 269 13 256 1,44 95,17% 2
3 Finlands flagg Pasi Nurminen (FIN) 8 7 410:38 193 12 181 1,75 93,78% 0
4 USAs flagg Robert Esche (USA) 7 6 359:11 188 13 175 2,17 93,09% 0
5 Russlands flagg Maksim Sokolov (RUS) 7 7 321:57 125 9 116 1,68 92,80% 2

Kilde: IIHF.com

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Special teams (over- og undertallsspill)[rediger | rediger kilde]

Lag KS Powerplay (Overtallsspill)
PPGF PP% TPP
 Finland 9 11 20,00% 78:54
 Japan 6 6 20,00% 44:57
 Russland 7 8 16,67% 72:41
 Slovakia 7 7 16,67% 63:22
 Canada 7 6 16,22% 51:14
 Belarus 6 5 15,63% 54:22
 Sverige 9 7 14,29% 72:52
 Italia 6 4 11,43% 55:46
 Norge 6 4 10,53% 58:22
 Sveits 6 4 9,09% 62:16
 Latvia 6 2 8,33% 46:06
 Tsjekkia 9 4 8,16% 71:30
 Ukraina 6 2 8,00% 47:25
 USA 9 2 5,00% 60:04
 Tyskland 7 2 4,65% 61:09
 Østerrike 6 0 0,00% 33:05
Kilde: IIHF.com

Lag KS Boxplay (Undertallsspill)
PPGA PK% TSH
 USA 9 1 97,44% 63:09
 Belarus 6 1 97,06% 54:46
 Russland 7 1 96,67% 45:15
 Østerrike 6 2 93,75% 53:35
 Sveits 6 3 92,11% 55:55
 Finland 9 4 91,49% 72:43
 Tsjekkia 9 4 91,49% 76:39
 Sverige 9 4 90,70% 62:37
 Canada 7 5 88,37% 62:28
 Tyskland 7 5 86,49% 60:20
 Latvia 6 3 86,36% 36:30
 Italia 6 8 85,45% 70:48
 Ukraina 6 6 80,65% 49:40
 Slovakia 7 9 78,05% 64:38
 Japan 6 10 77,78% 59:42
 Norge 6 8 71,43% 45:20
Kilde: IIHF.com

Scoringseffektivitet[rediger | rediger kilde]

Lag KS GF SOG SG%
 Finland 9 40 335 11,94%
 Tsjekkia 9 37 335 11,04%
 Sverige 9 39 355 10,99%
 Russland 7 23 211 10,90%
 Canada 7 27 258 10,47%
 Sveits 6 18 180 10,00%
 Japan 6 12 125 9,60%
 Latvia 6 19 201 0,00%
 USA 9 22 271 8,12%
 Slovakia 7 20 264 7,58%
 Belarus 6 14 199 7,04%
 Italia 6 9 129 6,98%
 Ukraina 6 11 159 6,92%
 Norge 6 9 137 6,57%
 Tyskland 7 11 198 5,56%
 Østerrike 6 7 153 4,58%
Kilde: IIHF.com

Utvisninger[rediger | rediger kilde]

Lag KS Utvisninger PIM PAVG%
2 5 10 20
 Italia 6 52 3 1 3 189:00 31,50%
 Sveits 6 36 2 3 2 152:00 25,33%
 Japan 6 52 1 1 1 139:00 23,17%
 Belarus 6 35 2 0 2 120:00 20,00%
 Canada 7 45 2 0 2 140:00 20,00%
 Slovakia 7 48 0 2 0 116:00 16,57%
 Ukraina 6 33 0 2 0 86:00 14,33%
 Tyskland 7 45 0 1 0 100:00 14,29%
 Tsjekkia 9 59 0 1 0 128:00 14,22%
 Finland 9 58 0 0 0 116:00 12,89%
 Østerrike 6 38 0 0 0 76:00 12,67%
 Norge 6 37 0 0 0 74:00 12,33%
 Sverige 9 50 0 1 0 110:00 12,22%
 Russland 7 35 0 1 0 80:00 11,43%
 USA 9 43 0 0 0 86:00 9,56%
 Latvia 6 25 0 0 0 50:00 8,33%
Kilde: IIHF.com

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkia hadde etter VM 2001 vunnet VM fire ganger (1996, 1999, 2000, 2001). Hvis man inkluderer Tsjekkoslovakias seks VM-titteler så blir dette samlet sett ti.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Championnats du monde 2001» (fransk). Hockeyarchives.info. 10. mai 2023. 
  2. ^ Lucas Aykroyd (13. mai 2001). «Czechs win gold with 5-3 triumph over Slovakia» (engelsk). IHWC.net. Arkivert fra originalen 14. juni 2001. Besøkt 10. mai 2023. 
  3. ^ Lucas Aykroyd (13. mai 2001). «Sweden defeats USA 3-2 to claim bronze» (engelsk). IHWC.net. Arkivert fra originalen 22. august 2001. Besøkt 10. mai 2023. 
  4. ^ Frank Johne (7. mai 2001). «Norway's fate is sealed as Belarus downs Japan 4-1» (engelsk). IHWC.net. Arkivert fra originalen 16. juli 2001. Besøkt 10. mai 2023. 
  5. ^ Frank Johne (7. mai 2001). «Latvia beats Norway, sends Belarus to Division I» (engelsk). IHWC.net. Arkivert fra originalen 16. juli 2001. Besøkt 10. mai 2023. 
  6. ^ «Qualifications pour le Mondial A 2001» (fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 19. april 2023. 
  7. ^ a b c d e f g h i j Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 147–148. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (13. utg.). Zürich: Moydart Press. s. 249–251. 
  9. ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (13. utg.). Zürich: Moydart Press. s. 4. 
  10. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (13. utg.). Zürich: Moydart Press. s. 761–780. 
  11. ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (13. utg.). Zürich: Moydart Press. s. 24–25. 
  12. ^ a b Stephan Müller, red. (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005. Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 148. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (engelsk). Zürich, Sveits: Moydart Press. 
  • Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, ON: Fenn Publishing. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]